Informasjonsdirektør Even Westerveld (t.v.) i DNB får kritikk fra Jostein Larsen Østring, direktør for innholdsutvikling i Amedia.
Informasjonsdirektør Even Westerveld (t.v.) i DNB får kritikk fra Jostein Larsen Østring, direktør for innholdsutvikling i Amedia. (Foto: DNB / Amedia)

DEBATT

Det blir mer journalistikk om økonomi og næringsliv, ikke mindre. Spørsmålet er om DNB bløffer - eller om de misforstår sin egen statistikk?

- Begge deler er uansett bekymringsverdig når Norges største bank nå skal bli «mediehus», skriver Jostein Larsen Østring.

  • Endret

 

Tirsdag forrige uke sendte DNB ut det som skal være deres siste pressemelding. Fra nå av skal banken kun publisere artikler på nettsiden DNB Nyheter – en side som i form og innhold ligner på tradisjonelle nettaviser.

De fleste store selskaper og offentlige etater driver sin egen kommunikasjon i tekst og bilder, som de også sprer på egne nettsider. Slik sett er det liten forskjell mellom DNB, Norsk Tipping og Tromsø kommune.

Forskjellen er at DNB hevder at de gjør dette for å ta samfunnsansvar, som følge av at norske medier de siste årene har nedprioritert økonomi- og næringslivsstoff. Sagt med ordene til konserndirektør Thomas Midteide: 

- Som Norges største kompetansemiljø innen økonomi, føler vi et ansvar for å dele kunnskapen vår med kundene. Og når mediene fokuserer på andre ting, må vi gjøre det selv.

 

«BEKREFTER BILDET»: Fra DNB Nyheter onsdag ettermiddag.

 

Skriver misvisende om egen undersøkelse

Når man går så hardt ut, bør man kunne vise til harde fakta. Og da DNB onsdag presenterte sitt nye nettsted, la de også frem en fersk rapport fra medieovervåknings­byrået Retriever

Men det kan se ut til at DNB på forhånd var så sikker på konklusjonen at de glemte å lese gjennom selve undersøkelsen.

På sin egen plattform skriver DNB at rapporten «viser at norske medier har kuttet ned på antall saker som skrives om økonomi og næringsliv. Mange regional- og lokalaviser har ikke lenger egne journalister til å dekke disse områdene».

Det første er direkte feil, det andre er sterkt misvisende. Rapporten fra Retriever viser nemlig at norske redaksjoner i større grad enn før prioriterer dekning av økonomi og næringsliv.

Fra 2010 til 2017 økte andelen økonomi- og næringslivsstoff i redaksjonene fra 16 prosent til 18 prosent av alle publiserte saker, ifølge undersøkelsen DNB selv har bestilt.

Undersøkelsen viser at spesielt lokalavisene har satset mer på dette stoffområdet, mens det har vært en liten nedgang i riksmediene.

 

ØKT ANDEL ØKONOMI OG NÆRINGSLIV: - Grafen fra Retrievers egen Big Data-analyse viser at andelen økonomi- og næringslivsstoff i norske nettaviser har økt fra 16 prosent i 2010 til 18 prosent i 2017.

 

Økt dekning av næringsliv i lokalavisene

I Amedia følger vi nøye med på produksjonen i våre 63 lokalaviser. I 2016 gjorde vi analyser som viste at lokalt næringsliv var blant stoffområdene abonnentene satte aller størst pris på, og som konverterte flest lesere til å bli abonnenter. 

Siden den gang ser vi en betydelig økning i antall saker om lokalt næringsliv. Amedia har to rene næringslivsnettsteder i Nord24.no og Vestviken24.no, i tillegg til at alle våre større redaksjoner dekker utviklingen i det lokale næringslivet på daglig basis.

De fleste redaksjonene har også egne journalister med spesialkompetanse på næringsliv – stikk i strid med det DNB påstår.

Det er lett å forstå hvorfor sakene om utviklingen i det lokale næringslivet er interessante for leserne. Stoda i de lokale bedriftene er viktige både fordi det påvirker lokale arbeidsplasser og det lokale tjenestetilbudet. I tillegg er utviklingen i næringslivet et godt barometer på om det generelt går bra eller dårlig med et lokalsamfunn. 

 

HALVERING AV ARTIKLER I LOKALAVISER? - Denne grafen bruker DNB for å hevde at norske aviser publiserer langt færre artikler enn før. Men det har formodningen mot seg at norske lokalaviser har mer enn halvert publiseringen på nett siden 2010. Svaret ligger etter all sannsynlighet i tekniske forhold knyttet til tellingen av artikler, mener Amedia.

 

DNB påstår også at norske lokalaviser publiserte over 800.000 færre saker på nett i 2017 enn i 2010 – et fall fra 1,62 millioner til 731.000 saker i året. Det er antagelig slik de mener å ha dekning for at det blir mindre journalistikk, alt i alt.

Men dette baserer seg helt opplagt på en misforståelse, noe Retriever selv understreket under presentasjonen.

Det strider mot all sunn fornuft å tro at norske lokalmedier publiserer 56 prosent færre saker på nett enn for syv år siden, i en tid der digitaliseringen av lokalmediene har foregått i ekspressfart.

 

Kristin Clemet som sannhetsvitne

Som en del av lanseringen onsdag, hadde DNB hentet inn Civita-leder Kristin Clemet til en paneldebatt for å underbygge behovet for sitt nye økonominettsted. 

Clemet og økonomiprofessor Einar Lie har vært opptatt av at de tradisjonelle riksmediene – spesielt NRK – bør bedre sin dekning av det norske næringslivet. Clemet mener dette vil gi folk bedre forståelse for hvilken rolle norske bedrifter har for vår private og offentlige velferd.

Det er ikke vanskelig å være enig i at folk i Norge generelt kunne hatt bedre kunnskap om hvordan det går med næringslivet, og Clemet argumenterer godt for at riksmediene kunne dekket dette området enda tettere.

Men det er lite som tyder på at DNB har noen intensjon om å skrive om utviklingen i norsk næringsliv generelt.

 

Publiserer klassisk forbrukerstoff

Tar man en kikk på DNB Nyheter onsdag, preges fronten av saker som «Velger du dette yrket, trenger du aldri å sende en jobbsøknad igjen» og «Matplan for familien: Syv retter som sparer dere tid og penger».

Dette er klassisk forbrukerjournalistikk, som VG og Dagbladet i årevis har slått opp på forsidene på papiravisen – gjerne med bruk av DNBs forbrukerøkonomer som kilder.

 

FORBRUKERSTOFF: - De mest leste sakene til DNB Nyheter er klassisk forbrukerstoff, og i liten grad saker som gir dypere kunnskap om tilstanden i norske bedrifter og næringsliv, skriver Jostein Larsen Østring.

 

I tillegg finner man gladsaker om folk som får det til i arbeidslivet, og tips om hvordan du starter et AS eller lykkes på jobbintervjuet. 

Det skader ingen at DNB sprer denne typen informasjon som en del av sin markedsføring. Men at norsk offentlighet har et udekket behov for denne typen saker, tror jeg de fleste vil se på som en grov overdrivelse.

DNB kunne valgt å være ærlige om hva de faktisk gjør: Driver markedsføring av sin egen økonomiekspertise, for å skaffe flest mulig kunder til DNB.

Vi håper også at den svake tallforståelsen DNB viser her er unntaket som bekrefter regelen, og at Norges største bank fortsatt er en institusjon vi kan stole på.

Til toppen