Tove Elin Nedreberg og Hanna Relling Berg signerer ny Redaktørplakat. Her på Norsk Redaktørforening sitt høstmøte 2019.
Tove Elin Nedreberg og Hanna Relling Berg signerer ny Redaktørplakat. Her på Norsk Redaktørforening sitt høstmøte 2019. (Ole Alexander Saue)

Det er 15 år siden sist Redaktørplakaten ble endret: Her er den nye

– Vi har gitt plakaten en språklig oppdatering og en ny drakt, men prinsippene ligger fast, sier styreleder i Norsk Redaktørforening, Hanna Relling Berg til Medier24.

Hva er de største endringene i den nye redaktørplakaten?

Posted by Medier24 on Friday, November 8, 2019

Fredag ble den nye redaktørplakaten signert, og utvalget som har jobbet med revideringen av plakaten har gjort en rekke endringer i ordlyden – og innholdet i redaktørplakaten. 

Styreleder i Norsk Redaktørforening, Hanna Relling Berg, forteller at det er flere grunner til at man nå gjør endringer i ordlyden i plakaten. 

– Vi har gitt plakaten en språklig oppdatering og en ny drakt, men prinsippene ligger fast, sier Relling Berg til Medier24. 

Sist plakaten ble revidert var i 2004. 

 

– Tillit

Tove Nedreberg Foto: Eira Lie Jor

Redaktørplakaten er et samarbeid mellom Norsk Redaktørforening og Mediebedriftenes Landsforening (MBL). Styreleder i MBL, Tove Nedreberg, som også er administrerende direktør i Adressa, sier til Medier24 at endringene handler om å sikre tilliten til de redaktørstyrte mediene. 

– Vi lever av tillit, det er det viktigste vi som redaktørstyrte medier har, sier Nedreberg. 

Både Relling Berg og Nedreberg mener det er viktig å gi plakaten et språk som gjør den enklere å forstå. 

– Endringene skal gjøre den enklere å forstå, sier Relling Berg. 

Hun er spesielt glad for at de nå får inn en formulering om ivaretakelsen av kildevernet som redaktøransvar, og for at man presiserer viktigheten av å skille kommersielt og redaksjonelt innhold. 

 

Kildevernet inn i plakaten

Blant annet er den første setningen endret fra: 

«En redaktør skal alltid ha frie mediers ideelle mål for øye. Redaktøren skal ivareta ytringsfriheten og etter beste evne arbeide for det som etter hans/hennes mening tjener samfunnet» til:

«En redaktør skal ivareta ytringsfriheten, pressefriheten og informasjonsfriheten. Gjennom sin redaktørgjerning skal redaktøren arbeide for frie mediers demokratiske rolle og det som etter hans/hennes mening tjener samfunnet»

I tillegg kommer det inn en formulering om kildevernet, hvor setningen blir: «Redaktøren skal ivareta anonymitetsretten og kildevernet». 

I tillegg legger man inn en formulering om at det er et redaktøransvar å sørge for at skillet mellom kommersielt og redaksjonelt innhold er tydelig. 

I den nye plakaten står det: 

«Det er redaktørens ansvar å sørge for et tydelig skille mellom fakta og meningsinnhold, og at det klart fremgår hva som er redaksjonelt innhold og hva som er kommersielt materiale».

Relling Berg har sittet i utvalget som har jobbet med den nye plakaten, og forteller at det ikke har vært store konflikter i arbeidet med den nye plakaten. 

– Vi har diskutert enkeltformuleringer og detaljer, men det har ikke vært store konflikter, sier hun. 

 

Her er den nye plakaten i sin helhet:

En redaktør skal ivareta ytringsfriheten, pressefriheten og informasjonsfriheten. Gjennom sin redaktørgjerning skal redaktøren arbeide for frie mediers demokratiske rolle og det som etter hans/hennes mening tjener samfunnet.

Redaktøren har det personlige og fulle ansvar for mediets innhold. Redaktøren skal ivareta anonymitetsretten og kildevernet. Redaktøren skal fremme fri informasjonsformidling, og en åpen, redelig og sannhetssøkende journalistikk.

Det er redaktørens ansvar å sørge for et tydelig skille mellom fakta og meningsinnhold, og at det klart fremgår hva som er redaksjonelt innhold og hva som er kommersielt materiale.

Redaktøren må forplikte seg på eiers utgivergrunnlag og arbeide i tråd med mediets grunnsyn og formålsbestemmelser.

Innenfor denne rammen skal redaktøren ha en fri og uavhengig ledelse av redaksjonen og full frihet til å utforme og beslutte mediets innhold og meninger.

Kommer redaktøren i uløselig konflikt med utgivergrunnlaget, plikter han/hun å trekke seg fra sin stilling.

Redaktøren har det fulle ansvaret for redaksjonens virksomhet og leder de redaksjonelle medarbeiderne. Redaktøren rapporterer direkte til utgiver/styre. Redaktøren er utgivers/styrets representant overfor redaksjonen, og representerer samtidig redaksjonen overfor utgiver/styre.
Redaktøren kan delegere myndighet i samsvar med sine fullmakter.

 

Slik ser den gamle ut:

Redaktørens plikter og rettigheter.

En redaktør skal alltid ha frie mediers ideelle mål for øye. Redaktøren skal ivareta ytringsfriheten og etter beste evne arbeide for det som etter hans/hennes mening tjener samfunnet.

Gjennom sitt medium skal redaktøren fremme en saklig og fri informasjons- og opinionsformidling. Redaktøren skal etterstrebe en journalistikk som gjør det klart for mottakeren hva som er reportasje og formidling av informasjoner og fakta, og hva som er mediets egne meninger og vurderinger.

En redaktør forutsettes å dele sitt mediums grunnsyn og formålsbestemmelser. Men innenfor denne rammen skal redaktøren ha en fri og uavhengig ledelse av redaksjonen og full frihet til å forme mediets meninger, selv om de i enkelte spørsmål ikke deles av utgiveren eller styret. Kommer redaktøren i uløselig konflikt med mediets grunnsyn, plikter han/hun å trekke seg tilbake fra sin stilling. Redaktøren må aldri la seg påvirke til å hevde meninger som ikke er i samsvar med egen overbevisning.

Den ansvarshavende redaktør har det personlige og fulle ansvar for mediets innhold. Redaktøren leder og har ansvaret for sine medarbeideres virksomhet, og er bindeleddet mellom utgiveren/styret og de redaksjonelle medarbeiderne. Redaktøren kan delegere myndighet i samsvar med sine fullmakter.

Denne erklæring er blitt til i samarbeid mellom Norske Avisers Landsforbund (nå Mediebedriftenes Landsforening) og Norsk Redaktørforening, vedtatt av begge organisasjoner 22. oktober 1953, revidert i 1973 og i 2004.

Til toppen