Simon Aldra (31), nettsjef i Brønnøysund Avis.
Simon Aldra (31), nettsjef i Brønnøysund Avis. (Foto: Bård Pedersen)

#MinMetode

– Det er faktisk andre faktorer som er viktigere for en journalist enn å ha et hundre prosent korrekt språk

Brønnøysund Avis-nettsjef Simon Aldra forteller om sine journalistiske metoder i Medier24s spalte #MinMetode.

I spalten #MinMetode ønsker Medier24 å få journalister til å fortelle om sine metoder og tanker om hvordan journalistikk best utføres.

Denne gang er det Brønnøysund Avis-nettsjef Simon Aldra som svarer på Medier24s ti spørsmål om alt fra undervurderte kvaliteter, kilderelasjoner og sitatsjekking.

– Hva er din viktigste egenskap for å sette dagsorden?

– At jeg i valg av saker og vinkling trolig er i stand til å skape interesse hos leseren for det som egentlig er tradisjonelt tunge, men viktige saker. Kommunestoff og lignende.

– Hvilke kvaliteter er de mest undervurderte som journalist?

– Vi er trolig alt for lite flinke til å sette oss inn i hva folk faktisk er opptatt av.

– Hvilke kvaliteter er de mest oppskrytte som journalist?

– Et pinlig pedantisk forhold til rettskriving. Joda, språket skal være godt og korrekt. Men det er faktisk andre faktorer som er viktigere for en journalist enn å ha et hundre prosent korrekt språk. Evnen til å snakke med folk, evnen til å sette seg inn i saker på kort tid, evnen til å oppsummere saker. Det betyr ikke at språk ikke er viktig, for det er det, og som med alt annet er det grenser. Det finnes folk som virker å mene at journalist-studenter bør bruke ett år på rettskriving, og som med lattermilde eller himlende emojis konstaterer at vedkommende journalist nok er dårlig i jobben fordi man klarte å skrive «lensmannskotnoret» i stedet for «lensmannskontoret». Det er feil fokus. Det er ikke det som er kjernen. Kjernen er journalistikken.

– Hva foretrekker du å jobbe med: Breaking news eller lengre reportasjer? Hvorfor?

– Skal jeg velge? Må jeg? Jeg er jo et netthode, og liker hendelser og at noe skjer. Men jeg er også genuint glad i «langles» som konsept, og er jo en moderat engasjert fotograf.

– Hva er din mest utradisjonelle måte å finne gode saker på?

– Der er jeg egentlig ganske tradisjonell. Det går mye i postlister, berammingslister, sakspapirer og tips. Men, jeg liker å lage saker når de dukker opp litt ut av det blå. Enten fordi jeg sykler forbi korpskledde folk som snekrer hønsehus i sentrum 17. mai, eller lager tre saker på en ferjetur.

– Hva er dine beste triks for å bygge et bredt og relevant kildenettverk?

– Vær jovial og vennlig, pass på å være tydelig på hva som er on og off the record. Snakk med folk i pauser og når du møter dem utenfor. Men dette er ganske enkelt.

– Hvordan håndterer du motstand fra kilder som føler seg urettferdig behandlet?

– Nøkkelen er kanskje å være tydelig på min rolle. Det hender jo at kildene føler at min måte å vinkle på «blir helt feil» eller at jeg siterer dem feil eller uten kontekst. Som med alt annet handler det om å snakke ordentlig til og med folk, slik at man ikke oppleves som slem eller for streng. Samtidig må man være tydelig på grenser, som at kilden ikke styrer vinkling og lignende.

– Hvilken sak er den mest krevende du har laget så langt?

– Det meste som omhandler plan- og bygningsloven. Tung materie. Spøk til side var det kanskje da jeg som pur ung frilanser ble sendt til et folkemøte om akuttstruktur i Helgelandssykehuset, og noen ga meg en innstilling til styret som ennå ikke var offentlig. Innstillingen sa at man skulle nedgradere akuttberedskapen på ett sykehus, men videreføre den på et annet. Jeg var ikke forberedt for å ta den saken verken etisk, faglig eller erfaringsmessig. Men det gikk bra til slutt, og saken kom på trykk. Det var vel mitt første «scoop».

– Hva er de største misoppfatningene folk har til journalister?

– «Smi mens liket er varmt» er en flott sang av Øystein Sunde, men jeg har aldri noen sinne kjent meg igjen i den, ikke engang når da det var mest adrenalin i gamledager da vi ennå lyttet på åpne samband. Og så er det en ide mange har, nemlig at vi alltid lar egne ståsted styre oss. Objektivitet finnes ikke, men jeg har opplevd å få kjeft av en politiker jeg senere stemte på – fordi jeg åpenbart var ute etter å ta vedkommende.

– I USA innførte New York Times forbud mot sitatsjekk i 2012. Mener du norske medier bør gjøre det samme? Hvorfor eller hvorfor ikke?

– Nei. Det er sjelden at jeg er i kontakt med kilder som er så medievante at de ikke bør få korrigere det de sa, fordi det kom ut feil. Det skjer hele tida, og saken blir som oftest ikke bedre av at folk siteres på en forsnakkelse som dessuten er feilaktig. Det opplyser ikke leseren mer heller. Samtidig er jeg sikker nok på min egen evne til å sitere korrekt etter norsk sitatskikk til at jeg syns det kan bli slitsomt med sitatsjekker på alt. Vi skal likevel ikke overse at sitatsjekker ofte avdekker rene misforståelser fra min side, rene faktafeil og lignende. Men vi bør bli flinkere til å ta opp intervjuer og å stå på sitater som trekkes fordi f.eks. en maktperson i ettertid innser at h*n ikke burde sagt det h*n sa.

Til toppen