Mari Skurdal, ansvarlig redaktør i Klassekampen. Foto: Eira Lie Jor
Mari Skurdal, ansvarlig redaktør i Klassekampen. Foto: Eira Lie Jor ( )

– Det er fortsatt penger i papir, sier redaktør Mari Skurdal i Klasse­kampen. Nå leser 110.600 papir­avisa

Og det fungerte. Klassekampen fortalte om hvorfor de har gått andre veien.

I dag ble opplagstallene lagt fram. Mari Skurdal,  fersk redaktør i Klassekampen, og var på Mediebedriftenes Landsforenings (MBL) pressekonferanse opptatt av at en sentral del av deres suksessformel er å ikke snakke ned papiravisa. 

Klassekampen har nå, ifølge MBL, et lesertall på 110.600. 

– Mens mange andre går ned, har vi fortsatt satset på det vi synes er en god variant av å formidle nyheter: papiravisa, sa hun under framleggingen. 

For det er ett sentralt element mange glemmer når de snakker om den digitale transformasjonen i bransjen, ifølge Skurdal. 

– Det er fortsatt penger i papir. Det gjelder alle avisene, og nå har vi snakket så mye om det digitale at når regjeringen nå utreder ny postlov er det bare å bytte til det digitale for alle, sa hun. 

Når det kommer til Klassekampens digitale satsning, så har de gjort flere grep som gjør at digitalversjonen av Klassekampen skiller seg fra mange andre nettaviser. 

– Vi har prøvd å ta vare på den redigerte helheten i den digitale avisa, sa hun. 

 

– Ut i virkeligheten

En av suksesshistoriene som ble lagt fram på MBLs pressekonferanse er historien om Avisa Hadeland på Gran i Oppland.

– Jeg tenkte jeg skulle ta dere med ut i virkeligheten, sa Sissel Skjervum Bjerkehagen, ansvarlig redaktør i Hadeland under fremleggingen. 

Hun spøkte med at det har vært endringer i beregningsmodellen for årets opplags- og lesertall, men at de likevel er fornøyde med beregningen for deres del. 

– Vi er i alle fall veldig fornøyde med de tallene vi ser, så beregningmodeller hit eller dit. Vi er glade uansett, sa hun. 

Abonnementstallene deres har gått opp, og samtidig har andelen digitale abonnenter gått opp fra 29 prosent til 35 prosent, sa hun under fremleggingen. 

Sissel Skjervum Bjerkehagen, redaktør i Avisen Hadeland Foto:  Eira Lie Jor

 

 

Digitalt først

Hun fortalte at de «for hundre år siden i dagens mediebransje» - altså i fjor - begynte å tenke nett foran papir. Av hensyn til leserne. 

– I 2017 la vi om produksjonsmåten vår - og begynte å tenke «digitalt først». Det var først og fremst en endring for journalistene, ikke så mye for leserne, sa hun og la til: 

– Leserne har egentlig ligget foran oss hele veien, sa hun. 

I tillegg fortalte hun at de har satset på å levere journalistikk til flere tider av døgnet. 

– I 2018 har vi utvidet åpningstidene våre. Vi jobber seinere om kvelden og har begynt med opplæring for leserne våre i hvordan de skal logge på digitalt, sa hun. 

Se videointervju med  Bente Håvimb i MBL og Sissel Skjervum Bjerkehagen i Avisen Hadeland under: 

 

 

Lovte leserne mindre papir

Når det kom til papiravisa begynte redaksjonen å kjenne på at de leverte et litt kort og lett produkt. 

– Vi sa til oss selv: Hvis avisa blir mindre enn 20-24 sider, da begynner den å bli tynn, sa hun. 

Løftet de ga til leserne sine, da flere og flere ga tilbakemelding om at avisa begynte å kjennes tynn - spesielt uten reklameinnstikkene. Så de kuttet frekvensen på papiravisa ned til tre dager i uka

– Vi lovte leserne våre litt mindre papir, men like mye lokalavis, sa hun. 

Og det har fungert for dem: 

– Folk elsker fortsatt lokalavisen sin, og kjærlighet betyr jo både at de er sinte på deg og roser deg, sa hun. 

 

Til toppen