Det er ikke nok å ha et tydelig purpose. Du bør helst kunne bokstavene også

SØNDAGSPOSTEN: Det var ikke bare budskapet som slet med sitt «why». Tekstingen og språket var også et hjelpeløst språklig visvas i ukens nest største Facebook-fenomen.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over to år gammel.

Her på berget klarte noe som heter Oslo Business Forum, å skape ukens nest største begivenhet på Facebook.

Videoen om purpose og det store why blir hengt ut, latterliggjort og satt i skammekroken.

Brainwells

Bedriftene i dag er nødt til å ha en hensikt mer enn bare å tjene penger, mener Even og Kristine i Brainwells.

Posted by Oslo Business Forum on 5. september 2016

NOEN HVER MÅ spørre seg om dette er en parodi.

Det er det ikke, og antakelig mener også vedkommende som har tekstet seansen, at undertekstene er skrevet i fullt alvor.

Dessverre for Oslo Business Forum er tekstene skrevet av en amatør som ikke behersker det som kan forventes av en norsk elev tidlig i ungdomsskolen.

Her er teksten slik den blir presentert oss:

Purpose A: Originalen

Et godt råd til fremtidens ledere!

Sørg for at bedriften din har et emosjonelt forankret purpose.

Et purpose, det er hvorfor en bedrift er til.

Hva er det vi gjør utover det å tjene penger?

Hva er det som skaper samhørigheten?

Og som gjør at «wow, dette vil jeg være med på, denne reisen skal jeg være med på?»

Det er viktig å ha et purpose, kanskje mer enn noensinne i dag.

Fordi det er energien som kommer i bedriften.

Har man et tydelig purpose så vet vi, hva er det vi sammen skal prøve å gjøre?

Hva er det vi skal få til, som er større enn oss selv,

som vi må jobbe sammen for å få til.

Det er slik at 5-10 år, så vil 50-75% av arbeidsstokken være millennials.

De forlanger og forventer å være med på noe som gir mening.

Så er det da, hvordan finner man sitt purpose?

Det er mange som tenker at hvis bare jeg, sjefen eller noen andre,

går på bakkammeret å tenker hardt, så skal vi finne ut av hva er vårt why?

Hva er purpose vårt? Men det funker dårlig.

Men hvis folk har vært med og bidratt og gitt input, da begynner det å skje ting.

Da får man effekten som et purpose skal gi.

Nemlig, hvorfor er vi her utover oss selv?

Så involverende prosess, viktig stikkord!

HVA ER PROBLEMET med denne teksten?

Svaret er: Det meste.

  • Tegnsettingen er verst: Kommaer, punktumer og spørsmålstegn er plassert i hytt og vær.
  • Teksteren var ikke var til stede da læreren opplyste at infinitivsmerket «å» bare skal brukes foran verb i infinitiv.
  • Tallordet ett skrives slik, med to t-er.
  • Dersom man først insisterer på å bruke ordet purpose på norsk, bør det i det minste bøyes i bestemt form: purposet.

KAN TEKSTEN BERGES? Jeg forsøker.

I lojalitet til den muntlige fremstillingen nøyer jeg meg med å rette feil i ord og tegnsetting.

Da blir resultatet slik:

Purpose B: mildt (og lojalt rettet)

Ett godt råd til fremtidens ledere:

Sørg for at bedriften din har et emosjonelt forankret purpose.

Et purpose, det er hvorfor en bedrift er til.

Hva er det vi gjør utover det å tjene penger?

Hva er det som skaper samhørigheten,

og som fører til «wow, dette vil jeg være med på, denne reisen skal jeg være med på»?

Det er viktig å ha et purpose, kanskje mer enn noensinne i dag,

fordi det er energien som kommer i bedriften.

Har man et tydelig purpose, så vet vi: Hva er det vi sammen skal prøve å gjøre?

Hva er det vi skal få til som er større enn oss selv,

som vi må jobbe sammen for å få til?

Det er slik at om 5-10 år, så vil 50-75 % av arbeidsstokken være millennials.

De forlanger og forventer å være med på noe som gir mening.

Så er det da, hvordan finner man sitt purpose?

Det er mange som tenker at hvis bare jeg, sjefen eller noen andre

går på bakkammeret og tenker hardt, så skal vi finne ut av hva som er vårt why:

Hva er purposet vårt? Men det funker dårlig.

Men hvis folk har vært med og bidratt og gitt input, da begynner det å skje ting.

Da får man effekten som et purpose skal gi,

nemlig dette: Hvorfor er vi her utover oss selv?

Så en involverende prosess er viktig stikkord!

DET BLE BEDRE, men fortsatt er teksten hjelpeløs.

Det skyldes at manuset til dem som snakker, er et språklig visvas.

Jeg må derfor bearbeide teksten en gang til.

Her er manuset som kunne vært utlevert før videoen skulle spilles inn:

Purpose C: Språkrettet tekst

Ett godt råd til fremtidens ledere:

Sørg for at bedriften din har et formål som er forankret.

Formålet er hvorfor en bedrift er til.

Hva er det vi gjør utover det å tjene penger?

Hva er det som skaper samhørigheten,

og som gjør at vi sier : «Dette vil jeg være med på, denne reisen skal jeg være med på»?

Det er viktig å ha et formål, i dag kanskje mer enn noensinne.

Formålet gir bedriften energi.

Har man et tydelig formål, så vet vi hva det er vi sammen skal prøve å gjøre.

Hva er det vi skal få til som er større enn oss selv,

som vi må jobbe sammen for å få til?

Om noen år vil over halvparten av arbeidsstokken være født mellom 1980 og 1995.

De forlanger og forventer å være med på noe som gir mening.      .

Men hvordan finner vi bedriftens formål?

Det er mange som tenker at hvis bare jeg, sjefen eller noen andre

går på bakrommet og tenker hardt, så skal vi finne ut hvorfor bedriften er til:

Hva er formålet vårt? Men det funker dårlig.

Men hvis folk har vært med og gitt innspill, begynner det å skje ting.

Da får man effekten som et formål skal gi.

Hvorfor er vi her utover oss selv?

Stikkordet er dette: involvering.

HVA GÅR DET an å lære av dette?

Oslo Business Forum får en anledning til å finne ut om ordtaket stemmer, om all PR virkelig er god PR.

Vi andre lærer at teksting også er et fag, og som andre fag må det ikke overlates til amatører.

Mediene omstiller seg raskere enn noensinne, og det betyr at også teksternes posisjon er under press.

TV-selskaper som ønsker å levere sine seere kvalitet, gjør klokt i å holde seg med profesjonelle tekstere.

  • PS: Jeg har sjekket om tekstingen til purpose-videoen var et arbeidsuhell. Det var det ikke. Sjekk tekstingen til denne videoen også:

Hans Geelmuyden

Det er de raske som spiser de trege, sier Hans Geelmuyden, mannen bak Norges største kommunikasjonsbyrå, Geelmuyden Kiese.

Posted by Oslo Business Forum on 7. september 2016

LES FLERE utgaver av Søndagsposten på Medier24:

Bård Borch Michalsen: 

Kommentatoren begynte å arbeide som journalist midt på 1970-tallet, Han har arbeidet i dags-, fag- og ukepresse, nærradio, lokal-TV og nyhetsbyrå, er utdannet cand.polit/medieviter og er i dag førstelektor i organisasjon og ledelse ved Handelshøgskolen UiT, Det arktiske universitet, Campus Harstad.

Powered by Labrador CMS