Dette er byen hvor ingen tør å bygge politistasjon. Hvordan er situasjonen for journalister i Rinkeby nå?

Og hva er de «svenske tilstandene» ett år etter sist besøk? SVTs redaksjonssjef Geronimo Åkerlund mener det er blitt et hardere klima for journalister, men vil ikke snakke konkret om Rinkeby.

RINKEBY: - Egentlig skal man ikke snakke om sånne saker

Redaksjonssjefen i SVT vil ikke snakke om hvor mange ganger SVT er blitt angrepet i Sveriges utsatte områder

Medier24 har besøkt lokalkontoret til SVT i Rinkeby, et kvarters t-banetur fra Stockholm sentralstasjon. 

I en rapport fra 2016 kaller svensk politi Rinkeby for et særskilt utsatt område.

I særskilt utsatte områder er det ifølge svensk politi blant annet:

  • Vanskelig for politi å fullføre sine oppdrag.
  • Parallelle samfunnsstrukturer.
  • Voldsbejaende religiøs ekstremisme.

Geronimo Åkerlund er redaksjonssjef for SVT Nyheter i Stockholm. Han har tidligere bodd i Rinkeby, men er vokst opp på Solna, hvor han bor i dag.

De siste årene har en rekke reportere og fotografer blitt utsatt for vold eller trakassering i Rinkeby. Se faktaboks.

Fra knivranet av en SVT-reporter og en fotograf i august 2012, til Dagens Nyheter-fotografen som i februar i år ble sparket og slått av en gjeng på 15 personer: Reportasjetur til Rinkeby er noe av det mest risikofylte man kan gjøre som journalist i Europa.

 

PÅ BESØK HOS SVT: Den svenske statskanalen ønsker å være på høyde med sitt publikum, sier Geronimo Åkerlund i SVT.
PÅ BESØK HOS SVT: Den svenske statskanalen ønsker å være på høyde med sitt publikum, sier Geronimo Åkerlund i SVT. Foto: Fredrik Drevon

 

Vil ikke prate om sikkerhet

- En SVT reporter ble i mai 2016 forsøkt påkjørt av mann på moped mens han intervjuet politiets verneombud Hanif Azizi i Rinkeby sentrum. [SVT har senere fjernet videoen fra hendelsen]. Har det vært flere slike episoder?

- Nei, vi har vel hatt episoder her som andre steder. Egentlig skal man ikke snakke om sånne saker. Sikkerhetsavdelingen vår er klar på at vi ikke skal prate om hva som har hendt og ikke har hendt. Vårt sikkerhetsarbeid holder vi for oss selv. 

- Rent generelt kan jeg si at det skjer ting når vi jobber. Våre journalister utsettes i økende grad for trusler og hat. Både via epost og telefon, men det er også blitt vanskeligere å jobbe ute i felten, sier Åkerlund.

Åkerlund sier at dette trusselbildet ikke er bundet til Stockholms utsatte områder, men at man merker det nesten overalt. Dette skal ha ført til økt bevissthet i SVT om når og hvor man gjør intervjuer.

- Et kamera kan være veldig provoserende. Det gjelder i forstedene, på Medborgarplatsen, i Stockholm City, overalt, sier Åkerlund.

 

Serie om pressefrihet og presseetikk: 

  • Frilansjournalist Fredrik Drevon vil i 2017 bringe flere reportasjer om pressefrihet og presseetikk i både Norge og verden, publisert på Medier24
  • Reportasjeserien har fått prosjektstøtte fra Fritt ord, som står for brorparten av finansieringen. Medier24 tar noe av kostnadene.

  • Les også mer om prosjektet på Drevons blogg

Mer utrygt for journalister

- Kan du si noe om hva slags trusler det dreier seg om? Er det noen som angriper reporterne?

- Det er vel flere som stiller spørsmål ved at vi er ute på reportasje, og ber oss bør stikke. Det varierer fra situasjon til situasjon. Det kjennes som miljøet for journalister er blitt mer utrygt.

Selv om det fremgår tydelig at man bare filmer en reporter, så kan det oppstå problemer, ifølge Åkerlund.

- De fleste skulle vel godta at det finnes reportere så lenge man ikke filmer folk uten tillatelse? Handler dette om mistillit til mediene?

- Ja, i bunn og grunn er det vel det. Folk stiller spørsmål ved hvorfor man gjør sin jobb og hva det går ut på.

- Er det mediene som gjør jobben sin dårlig, eller er det noe i samfunnet som har forandret seg?

- På tillitsmålinger klarer mediene seg ganske bra, og spesielt SVT. Vi har reportere som er blitt angrepet fordi de har innvandrerbakgrunn, og vi har reportere som er som er angrepet fordi de filmer i kriminelle miljøer, og forstyrrer virksomhet gjennom å filme. 

REDAKSJONSSJEF i RINKEBY: Geronimo Åkerlund har selv bodd i Rinkeby og var med på å etablere SVT-kontoret i forstaden som svensk politi kaller et særskilt utsatte område.
REDAKSJONSSJEF i RINKEBY: Geronimo Åkerlund har selv bodd i Rinkeby og var med på å etablere SVT-kontoret i forstaden som svensk politi kaller et særskilt utsatte område. Foto: Fredrik Drevon

- På en måte prøver vi jo å komme nærmere, være i miljøer der vi kanskje ikke alltid har vært. SVT har gjort et arbeid på at vi skal være lokale, finnes ute, bli mer relevante, ikke ha et utenfra- eller ovenfra-perspektiv. Da beveger man seg jo i hverdagen på en annen måte.

Åkerlund sier han ikke vet hvorfor hat og trusler mot journalister er blitt et betydelig problem i Sverige i dag.

- Det kan både skyldes at vi oftere befinner oss i miljøer med kriminelle eller fulle mennesker, og at samfunnet har blitt mer polarisert. Jeg vet ikke, sier Åkerlund.

- Har dere med sikkerhetsvakter når dere dekker de miljøene du nevner?

- Når har vi har eller ikke har, og hva slags sikkerhet bruker vi, vil jeg ikke snakke om. Men vi tenker alltid på hva vi skal gjøre, og hvordan vi skal oppføre oss.

 

Tips til utenlandske journalister

Etter å ha gjort et timelangt intervju på SVT-kontoret i hovedgaten Rinkebystråket, beveger vi oss bort til Rinkeby torg for å gjøre filmopptak.

Tips fra journalist Fredrik Drevon:

I områder dominert av kriminelle, gjelder det å skille seg minst mulig ut.

Kle deg i den lokale stilen, f.eks. hettegenser, jeans og caps.

Bruk solide sko som egner seg til løping.

Ikke ta med bager eller annet utstyr som kan bli problematisk i et eventuelt håndgemeng.

Hvis du skal filme, bruk kompaktkamera, actionkamera eller mobil.

Sjekk området nøye på Google maps, så du vet hvor du kan løpe.

Bygg vennskap med kjente profiler i lokalmiljøet, som for eksempel kioskeier eller taxisjåfør. Slike allianser kan gi beskyttelse.

Jeg har tidligere laget reportasje i Rinkeby, og velger bevisst å filme med mobil fremfor speilreflekskamera, av hensyn til egen sikkerhet.

Det er haugevis av folk som bare henger, og noen av disse ser ut til å følge nøye med. Det gjelder å gli mest mulig inn i kulissene, i den grad det er mulig.

Selv om Åkerlund ikke vil si noe konkret om hvordan SVT jobber med sikkerhet, gir han gjerne tips til utenlandske reportere som planlegger å besøke Rinkeby.

- Det viktigste er å skaffe seg lokalkunnskap. Kanskje ta kontakt med oss som jobber her i området, ganske enkelt gjøre research, så man vet hvor man er og hva man gjør.

- Er det ok å stå her på Rinkeby torg og filme?

- Ja, det merker du jo at det er, svarer Åkerlund kort.

Imidlertid har en rekke journalister som har opptrådt profesjonelt og gjort grundig research blitt utsatt for vold eller trakassering i Rinkeby.

Åkerlund sier han forståelse for at utenlandske journalister kan frykte for sin egen sikkerhet. Samtidig vil han ikke uttale seg konkret om arbeidsmiljøet for journalister i Rinkeby.

- Jeg tror det gjelder generelt i alle situasjoner å vite hvor man er, og hvordan man skal oppføre seg. Men jeg tror det viktigste er å skaffe seg kunnskap.

Utrolig nok finnes det ingen politistasjon i Rinkeby. Det er vedtatt å bygge en politistasjon i Rinkeby til 240 politifolk, men av sikkerhetsmessige grunner klarer man ikke å finne en entreprenør til å bygge stasjonen som er anslått å koste 380 millioner svenske kroner, ifølge svenske medier.

En rekke kilder SVT har vært i kontakt med mener at det er for farlig å bygge stasjonen:

- Det handler både om risiko for tyveri, og trusler mot personalet som skal jobbe på bygget, sier en anonym politi-kilde til SVT.

Lokalavisen Mitti bekrefter at man frykter trusler og hærverk under byggeperioden.

- Når ikke bygningsarbeidere vil jobbe her, kan man da si at det er trygt for journalister?

- For journalister så er det vel å jobbe her som å jobbe overalt ellers. Det kan være trygt og det kan være utrygt. Det kommer an på hvordan man oppfører seg, og at man vet hva man gjør, sier Åkerlund.

 

Da NRK ble jaget

Våren 2016 intervjuet NRK den svenske samfunnsøkonomen Tino Sanandaji i en kafé i Husby, et særskilt utsatt område som ligger i nærheten av Rinkeby.

Historikk: Vold og trusler mot journalister i Stockholms forsteder Rinkeby, Tensta og Husby

August 2012: Et nyhetsteam fra SVT ble knivranet i Rinkeby, ifølge SVT og journalisten.se.

Mai 2015: SVT intervjuet politiassistent og verneombud Hanif Azizi i Rinkeby. Intervjuet måtte avbrytes da en maskert mann på moped kom kjørende i høy hastighet rett mot dem på fortauet. Filmen er senere fjernet av SVT, men ligger på Youtube.

Oktober 2015: Den svenske journalisten Valentina Xhaferi og hennes kameramann i TV8-programmet Nya Efterlyst, ble angrepet av steinkastere i Tensta.

Februar 2016: Australske 60 Minutes ble i Rinkeby trakassert, slått, påkjørt og kastet stein på.

April 2016: NRK-reporter Anders Magnus og kameramann Mohammed Alayoubi intervjuet økonom Tino Sanandaji i en en kafé i Husby, og ble de jaget vekk av maskerte menn. Da NRK ble med politiet til Rinkeby, angrep steinkastere en politibil. 

Ved inngangen til t-banen på Rinkebyg torg, ble en vekter truffet av stein på størrelse med en tennisball da NRK var tilstede.

Februar 2017: En fotograf fra Dagens Nyheter ble omringet, slått og sparket av en gjeng på cirka 15 personer i Rinkeby. Fotografen tilbrakte natten på sykehus.

Februar 2017: Den amerikanske journalisten Tim Pool, som tidligere har jobbet for blant annet Vice News, ble ifølge dette opptaket eskortert bort fra Rinkeby torg, fordi en gjeng skal ha ønsket å banke opp Pool.

Intervjuet endte med at NRK og Sanandaji ble jaget vekk av maskerte menn.

Nadya Yllner, journalist i SVTs Uppdrag granskning, sa i fjor til Medier24 at NRKs Anders Magnus i bunn og grunn kan skylde seg selv for det som skjedde.

Magnus avviste Yllners kritikk, og spurte blant annet hvorfor SVT ikke i større grad har fokusert på trygghetssituasjonen til befolkningen i Sveriges utsatte områder.

I likhet med Nadya Yllner mener Geronimo Åkerlund at NRK ikke var bevisst nok på konteksten da de gjorde Husby-intervjuet.

- Jeg har ingen kommentar, skriver Magnus i en epost til Medier24.

Magnus sa til Medier24 i fjor at intervjuet i Husby var klarert på forhånd med alle i kafeen.

Ifølge Magnus foregikk det ikke narkosalg på toalettet, eller i lokalet forøvrig.

- De maskerte menn som jaget oss ut av kaféen kom utenfra, de var ikke gjester som var inne i lokalet, sa Magnus.

Se kommentar fra Tino Sanandaji nederst i saken.

Geronimo Åkerlund utdyper sin kritikk mot NRKs Husby-intervju:

- Det var vel norsk media som tok opp det der, skal man ikke kunne oppføre seg hvordan man vil, hvor som helst? Har vi ikke felles regler i samfunnet? Jo, det har vi. Men jeg vet jo hvor det står narkolangere og selger. Det vet jeg og politiet. Vi gjorde en reportasjeserie om det forrige uke.

- Anders Magnus intervjuet Tino Sanandaji på en kafé i Husby. Så ble det jaget av noen narkoselgere.

- Ja, da er det vel sånn at man ikke vet at de som går inn på toalettet i bakgrunnen skal rulle en joint. De blir veldig provosert av at man står og filmer akkurat der, for de holder på med lyssky virksomhet. Det kan man jo forholde seg til. Man kan si at man ikke bryr seg om det om man filmer uansett, og vi kan filme hvor vi vil.

- Men man skal være bevisst på hva man gjør. Det tror jeg vi er litt bedre på vi som jobber her, sier Åkerlund.

- Magnus er en erfaren reporter. Sanandaji kjenner området. De hadde vurdert situasjonen, og tenkte her er det trygt å gjøre intervju. Likevel skjer det. Da er det vel forståelig om andre journalister blir redde, og ikke vil lage reportasjer derfra?

- Jo, presis.

- Det er vel urettferdig å si at de har provosert frem en konflikt?

- De har ikke provosert frem den, men de var kanskje ikke bevisste på hva slags miljø de gikk inn i. Kanskje de ikke forsto hva man risikerer akkurat der og da.

- Vi skal naturligvis alltid kunne rapportere om hva som hender, men hvis jeg skal gå til et bestemt sted her, ved et visst tidspunkt, vil jeg kanskje være bevisst på at vi skal være noen stykker, ha litt sikkerhetstenking på forhånd, gjøre risikovurderinger, sier Åkerlund.

 

Underdekket område

Åkerlund understreker at SVT startet redaksjonen i Rinkeby i januar 2016 fordi område «er så underdekket». 

Han mener at det som skjer i de svenske storbyenes forsteder er journalistisk det mest interessante man kan dekke i dag.

DEKKET FRA TOPP TIL TÅ: Kvinner kledd i nikab er et vanlig syn i Rinkeby.
DEKKET FRA TOPP TIL TÅ: Kvinner kledd i nikab er et vanlig syn i Rinkeby. Foto: Fredrik Drevon

- En sak er hva som hender i disse områdene, og at ingen er her og skildrer det. Enten det er narkosalg på torget, eller om det er en kulturfestival i helgen, vil de som bor her gjerne vite om det, sier Åkerlund.

- Så har man parallelt en kamp om bildet av hvordan det er i våre forsteder. Er det et lovløst land og systemkollaps, eller er det vellykket integrasjon og trivelige kunstprosjekter? spør Åkerlund, en smule forenklet.

- Sett utenfra kan man finne ting som forsterker et hvilket som helst bilde, men for oss som har startet denne redaksjonen er det helt uinteressant. Vårt oppdrag er å gi de som bor her god lokaljournalistikk så de kan orientere seg i sin omverden.

 

Nest best i verden

I år klatret Sverige fra sjette til andreplass på pressefrihetsindeksen til Reportere uten grenser, i hovedsak fordi svensk politi angivelig er blitt mer handlekraftig i saker som gjelder trusler mot journalister.

Økonom og forfatter Tino Sanandaji ga nylig ut boken Massutmaning. Ekonomisk politik mot utanförskap och antisocialt beteende.

Førsteutgaven på ti tusen eksemplarer ble utsolgt på seks dager, skriver Sanandaji på bloggen tino.us.

- Journalister i Sverige er beskyttet av et meget sterkt lovverk. Utviklingen med trusler i forstedene og på internett er relativt nytt, og det fanges ikke nødvendigvis opp av denne typen frihetsindeks [RSF, journ. anm.]. Likevel pågår en debatt i Sverige nå om nye trusler journalister utsettes for, skriver Sanandaji i en epost til Medier24.

- Narkoselgere vil kanskje bli aggressive hvis de ser en journalist ta frem et kamera i deres «territorium». Hvilke sikkerhetstips vil du gi til norske journalister som vil lage reportasje i Rinkeby?

- Ikke reis alene. Prøv å få med en lokal profil som kan navigere området. Det er tryggere på dagen enn kvelden. Mange blir provosert av å bli filmet, så unngå å peke kameraet hvis du kan.

- Vis respekt for området og ungdommene. Samtidig bør journalister i et fritt land kunne filme narkotikahandel og annet om de vil. Med tilstrekkelige forhåndsregler bør ikke journalister la seg stanse av trusler.

- Etter flere episoder med vold og trusler mot journalister i Rinkeby og Husby, forstår du at utenlandske journalister er redde for å lage reportasje i områdene svensk politi kaller særskilt utsatte?

- Naturligvis. Det har også vært flere tilfeller av angrep og trusler mot svenske journalister. Jeg vil ikke råde noen journalister til å reise til disse områdene uten forberedelse, skriver Sanandaji.

 

Hvorfor vitner man ikke?

At Rinkeby ikke er et sted som alle andre, ser vi tydelig i redaksjonslokalet til SVT på hovedgaten Rinkebystråket.

RESEARCH PÅ VEGGEN: Her ser vi et white board i i SVTs Rinkeby-kontor. Foto: Fredrik Drevon.
RESEARCH PÅ VEGGEN: Her ser vi et white board i i SVTs Rinkeby-kontor. Foto: Fredrik Drevon. Foto: Fredrik Drevon

På en tavle har man notert mord, våpen og vitner. Ett av spørsmålene lyder «Hvorfor vitner man ikke?».

Helena Giertta, sjefredaktør i det svenske fagbladet Journalisten, skrev nylig en leder om «det växande hotet mot pressfrihet och yttrandefrihet i Sverige».

Giertta besvarte ikke vår henvendelse.

Tar man t-banen fra Rinkeby til Kungsträdgården, sentralt i Stockholm, føles det som man har beveget seg mellom to paralelle samfunn.

I sentrum av Stockholm er det offentlige rom preget av likestilling og frihet.

  

Til toppen