Det er litt overraskende at flere politikere har uttrykt bekymring for NRKs distriktstilbud

• THOR GJERMUND ERIKSEN, kringkastingssjef og MARIUS LILLELIEN, distriktsdirektør i NRK

Første januar får vi et nytt Norgeskart.

Noen fylker blir som i dag og noen slås sammen. Hordaland, Sogn og Fjordane, Østfold, Akershus og Buskerud fins ikke i 2020. Telemark og Vestfold blir sammenslått, i likhet med Troms og Finnmark, Agder, Trøndelag og Innlandet.

Dette har Stortinget vedtatt.

NRKs oppdrag er geografisk basert. Vi skal gi et godt lokalt og regionalt tilbud, og fortelle historier fra hele landet. Når samfunnet vårt endrer seg, må allmenkringkasteren selvfølgelig forholde seg til endringene. Vi er verken for eller mot regionreformen, men har respekt for politiske vedtak og engasjement for hva som blir relevant for norske lyttere, seere og lesere. 

Derfor er det litt overraskende at flere politikere i det siste har uttrykt bekymring for NRKs distriktstilbud etter at regionreformen trer i kraft. De politiske partiene er selv i ferd med å tilpasse seg. Akershus AP, Østfold AP og Buskerud AP vil for eksempel samarbeide under navnet Viken Arbeiderparti. Hordaland Sp og Sogn og Fjordane Sp er slått sammen til Vestland Senterparti. På samme måte vil NRKs kontorer i Bergen og Førde bli til NRK Vestland med én felles distriktsredaktør.

Dette er viktig av journalistiske årsaker: De nye fylkene får store, vesentlige nye oppgaver, som trenger journalistisk overvåking. Mange steder i Norge er NRK det eneste mediehuset som har hele regionen som nedslagsfelt. Hvis vi ikke sørger for å dekke hele det nye fylket, risikerer vi store journalistiske blindsoner. NRK har også plikt til å delta i Fylkesmannens beredskapsråd med én redaktør for hvert fylke. Dessuten krever kringkastingsloven at vi skal ha ett distriktsprogramråd i hvert av fylkene. 

Frykt for sentralisering har vært et viktig element i debatten rundt regionreformen. NRK har ingen planer om å sentralisere mer av virksomheten vår. Tvert imot diskuterer vi daglig hvordan vi kan komme nærere publikum over hele landet med vesentlig journalistikk som er relevant for den enkelte. Vi opprettholder derfor radiosendinger som er langt mer lokale enn de nye storfylkene.

Sånn vil det for eksempel være både i Hordaland og Sogn og Fjordane og i Troms og Finnmark og i de tre fylkene som blir til Viken. Men det er store forskjeller i Norge. Det tar 5 timer og 40 minutter å kjøre fra Tromsø til Alta, mens det tar drøyt 40 minutter å kjøre fra Tønsberg til Porsgrunn.  Derfor vil også sendingene kunne variere fra fylke til fylke. Dette vurderes ute i hver enkelt region. Vi vil uansett være tilstede med journalister over hele landet, akkurat som i dag.

Foruten seks timer direktesendt radio og tre direktesendte TV-sendinger hver dag, og et lokalt nyhetstilbud på nett og mobil hele døgnet, bidrar distriktskontorene med en tredjedel av innholdet på nrk.no. Fra 1. januar vil distriktssendingene på TV få en mer sentral sendetid.

Hovedsendingen vil ligge rett i etterkant av Dagsrevyen og utvides fra ti til femten minutter. Innholdet fra distriktiktene får en enda mer sentral plass i NRK framover.

NRKs oppdrag i distriktene er tredelt: Vi skal gi et godt lokalt tilbud, vi skal gi et regionalt tilbud og vi skal produsere innhold for et nasjonalt publikum med utgangspunkt distriktene.

Målet er å binde Norge sammen.

Dette framgår veldig tydelig av NRKs vedtekter som er stortingets føringer for NRK. Regionreformen er journalistisk utfordrende, fordi det ikke er én identitet fra Halden til Hallingdal, selv om de samles i Viken fylke. Balansegangen mellom regional og lokal dekning er krevende, men vi synes den er verd å jobbe med og vil på ingen måte svikte vårt distriktspolitiske ansvar.

Hver dag, året rundt, tråler våre ansatte Norge på kryss og tvers, og forteller, på godt og på vondt, om det som skjer.

Vi jobber hele tiden med å tilpasse oss befolkningsutvikling og annen samfunnsutvikling, for at vår tilstedeværelse skal gjøre oss mer relevante for publikum.