- Det er mange som snakker på vegne av ungdom i media, men vi slipper nesten aldri til selv

UNGE STEMMER: De vil ikke være idrettsutøvere, søte politikere eller en god case. De vil bare være ungdom som deltar i debatten.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over to år gammel.

- Det er veldig mange som får lov til å snakke på vegne av ungdom, om det så er lærere, politikere eller andre. Som ung og fersk i politikken får man bare beskjed om at man er fin og søt som engasjerer seg, men at man ikke har noen reell innflytelse.

Slik svarte Press-leder Andrea Sjøvoll på spørsmål fra debattleder Stål Talsnes under et debattmøte om «unge stemmer» i media. Hans spørsmål var hva som var problemet, noe Sjølvoll svarte klart på.

Og like kontant da Talsnes spurte:

- Men det er jo ungdommer som ruler Facebook?

- Ja, men der er det jo ungdommer som snakker til ungdommer, svarte Sjøvoll.

Unge stemmer i panelet

Debattmøtet var i regi av Oslo Redaktørforening. Tittelen var «Unge stemmer – blir de hørt?» på Litteraturhuset.

Ungdommen var representert i panelet ved Andrea Sjøvoll, leder i Press, Redd Barnas ungdomsorganisasjon, og Nicholas Solem, fylkesleder for Oslo i Elevorganisasjonen.

Panelet bestod også av generalsekretær Kjersti Løken Stavrum i Norsk Presseforbund og Elisabeth S. Gundersen, leder i Foreldreutvalget for grunnopplæringen. Stål Talsnes fra TV2 ledet debatten.

Talende nok for temaet, var det nesten ingen redaktører og journalister til stede.

- Ungdom diskrimineres i debatten

Bakgrunnen for debatten var blant annet kronikken som Press-leder Andrea Sjøvoll skrev i desember i fjor på NRK Ytring.

Hun mener at ungdom diskrimineres i samfunnsdebatten. I kronikken tar hun utgangspunkt i utdelingen av Nobels Fredspris til Malala i fjor:

Ved å vinne fredsprisen, og dermed voksen anerkjennelse, har Malala Yousafzai rykket opp et nivå. Hun er ikke lenger ungdom eller ungdomsaktivist, men fredsprisvinner. Alderen hennes fremheves utelukkende som noe positivt. Hun er først og yngst, og det imponerer. I den norske samfunnsdebatten opplever vi ofte det motsatte: Som ungdomsorganisasjon står vi langt nede på talerlisten, nettopp på grunn av alder.

Samtidig mener Sjøvoll at engasjementet blant ungdom øker, flere førstegangsvelgere stiller og de debatterer mye både på internett og i organisasjoner. Sjøvoll avslutter med oppfordringen og spørsmålet:

Så politikere og mediefolk, ikke glem ungdom når dere ønsker innspill, har spørsmål eller trenger en sterk stemme! Vi er her, klare for å mønstre på som fullverdige deltagere i samfunnsdebatten. Må vi vinne fredsprisen for at det skal skje?

- Fraværende i nyhetsmediene

I de tradisjonelle mediene som avis, radio og fjernsyn havner ungdom langt nede på deltakerlisten.

Men Sjøvoll peker på at det nettopp er i «gammeldagse» media at ungdom bør engasjere seg:

- Vi har ikke stemmerett, og da må vi finne andre måter å påvirke den politiske debatten på. I tradisjonelle media kan vi påvirke, sa hun i debatten.

Talsnes forteller at ifølge en kildeanalyse gjort i aldersgruppen 15-18 år om hvorvidt de er synlige i media eller ikke, viser det seg at «de er så godt som usynlige og fraværende i nyhetsmediene. De dominerer i glad-saker fra kultur- og sport. I 42 prosent av sakene er det voksne som er talspersoner på vegne av ungdommer. Det er til og med færre ungdomssaker på nettet».

Begrenser barnas ytringsfrihet


Før debattmøtet skrev Kjersti Løken Stavrum i Norsk Presseforbund en kommentar med tittelen «Medier på kant med barnekonvensjonen».

Der mener hun at den omstendelige prosessen med å få barn og ungdom i tale i offentligheten begrenser barnas rett til ytringsfrihet. Hun skriver blant annet om den omstendelige prosessen med å intervjue barn, der aviser gjerne må snakke med foreldrene før det kan skje:

Ikke fordi Norge som et ratifiserende FN-land krever det. Ikke fordi presseetikken sier at man skal være varsom med å intervjue barn, men fordi det er blitt en innarbeidet praksis at et intervju må godkjennes fra foreldrenes side.

Og avslutter med:

Den norske Nobelkomiteen gir fredsprisen til en 17-åring fordi hun har benyttet ytringsfriheten og sitt mulighetsrom til fulle. Mens det er innarbeidet en praksis som begrenser den samme friheten hjemme.

Trodde 22. juli skulle gi endring

Stavrum oppfordrer blant annet avisene til å løfte fram kommentarer på Facebook i avisene.

Og hun minnes fortsatt 22. juli – en tragisk hendelse som kanskje kunne føre til flere unge stemmer:

- Vi hørte og så så mange gode stemmer i media. Jeg trodde denne hendelsen kom til å endre ungdommenes stemmer i media. Det gjorde det ikke. Det er synd at ungdommer alltid må være en case, sa Stavrum i debatten.

Overfor Medier24 gir hun følgende generelle tips til mediene:

- Jeg vil utfordre redaksjonene på å finne kilder under 20 år. Det ville vært et interessant prosjekt å innarbeide en kultur på.

- Må lære å debattere

Politikere, journalister og andre meningsbærere har ofte bakgrunn fra skoleavis eller elevråd. Og den erfaringen er viktig, mener Elisabeth Gundersen, leder i Foreldreutvalget for grunnopplæringen:

- Det må være en arena der barn og unge kan få slik erfaring, en opplæring i å mene og debattere, sa Gundersen i debatten.

Hun forstår at foreldre ofte er skeptiske til å slippe til barn i mediene:

- Det er ikke nødvendigvis på grunn av media, men mer i frykt for hva som kan skje med denne informasjonen etterpå, hvordan andre folk reagerer på dette. For eksempel på sosiale medier. Foreldrene tenker nok at barna er veldig sårbare for hva som kan komme andre veien, og at de ikke har det laget til å håndtere dette, sier Elisabeth.

Men da går man også glipp av stemmer og tema, mente fylkesleder i Elevorganisasjonen, Nicholas Solem.

- For eksempel klimaspørsmål, sa han.

- Samtidig er det ikke snakk om spørsmål som ikke blir med. Men om ressurser som dere går glipp av i media, mente Andrea Sjøvoll.

Powered by Labrador CMS