foto-Tron-strand-jpeg-1024x393
foto-Tron-strand-jpeg-1024x393 (Foto: Bergens Tidende)

DEBATT

Det er på høy tid at offentlighetsloven endres

«Forvaltningen kan bryte offentlighetsloven, uten at det får konsekvenser. Det er på høy tid at loven endres slik at lovbrudd kan føre til sanksjoner», skriver Tron Strand i Pressens Offentlighetsutvalg.

  • Endret
  • TRON STRAND, leder av Pressens Offentlighetsutvalg

 

Sentralbanksjef Øystein Olsen har erkjent at offentlighetsloven ble brutt med overlegg da ny sjef for oljefondet skulle ansettes.

Saken avdekker at forvaltningen kan bryte loven, uten at det får konsekvenser. Det er på høy tid at loven endres slik at lovbrudd kan føre til sanksjoner, for eksempel i form av bøter. Dette har Pressens offentlighetsutvalg ment lenge.

Hovedstyret i Norges Bank redegjorde for saken i et brev til bankens representantskap den 29. april. 

Her skriver de at en søker ikke har garanti for at vedkommendes identitet ikke fremkommer etter en innsynsbegjæring og legger til:

«Dette hensynet var medvirkende til at Tangen ikke tidligere ble ført opp på oppdatert søkerliste»

Han ble altså holdt unna søkerlisten, fordi hans navn kunne bli kjent. At det var et brudd på norsk lov, hindret dem ikke. 

Hele poenget med offentlige søkerlister er å sikre åpenhet om og tillit til prosessen rundt ansettelser i sentrale stillinger i det offentlige. 

Åpenhet skal sikre at vurderinger av kandidater baserer seg på kvalifikasjoner, ikke vennskap eller andre usaklige hensyn.

Justisdepartementet har slått fast at jo mer sentral stillingen er, desto viktigere er det med åpenhet. Jo viktigere stillingen er, desto vanskeligere bør det være å unnta personer fra søkerlisten.

Stillingen som leder av oljefondet, hele nasjonens sparekasse, kan trygt kalles viktig. 

Representantskapet i Norge Bank har kritisert bruddet på offentlighetsloven. Det er bra. Likefullt avdekker argumentasjonen til Hovedstyret at de ikke har den lovrespekt man kunne forvente.  

De skriver blant annet: 

«Dersom noen av de aktuelle kandidatene som RRA var i dialog med skulle blitt inkludert i søkerlisten på et tidligere tidspunkt, er det grunn til å tro at samtlige ville bedt om unntak fra offentlighet jf. offl. § 25 annet ledd. En slik begjæring ville etter all sannsynlighet blitt innvilget». 

Det er svært kritikkverdig når Hovedstyret og sentralbanksjef Øystein Olsen skriver at alle begjæringer om unntak etter all sannsynlighet ville blitt innvilget. Sentralbanksjefen undergraver offentlighetsloven når han antar at folk ikke vil være åpne om sin søknad. Hvorfor er det grunn til å tro at folk ikke tør stå åpent frem på en søkerliste, til en av landets absolutte toppjobber?  Det er en slutning som ikke er i tråd med loven eller lovgivers intensjoner. Det avdekker også en grunnleggende mangel på forståelse for hvorfor denne åpenheten er viktig.

Forslag til ny arkivlov er nå til behandling i Kulturdepartementet. Arkivlovutvalget tok her til orde for etablering av et uavhengig tilsynsorgan for arkiv- og offentlighetsloven. Dette støtter Pressens offentlighetsutvalg. Saken om ansettelse av ny sjef for oljefondet er ikke enestående. Fra hele landet rapporteres jevnlig om brudd på offentlighetsloven, ikke bare når det gjelder søkerlister.

Satt på spissen brytes offentlighetsloven uten at noen bryr seg. Folk flest får ikke innsyn i viktige opplysninger de har krav på, og ingen stilles til ansvar. Hemmelighold blir minste mostands vei for forvaltningen, og en enkelt utvei i vanskelige saker. 

Offentlighetsutvalget ønsker derfor, slik som Arkivlovutvalget, at det innføres sanksjoner for brudd på loven, og at myndighet til å ilegge eksempelvis bøter legges til et uavhengig tilsyn.

Til toppen