(Illustrasjonsbilde).
(Illustrasjonsbilde).

Det er problematisk når mediene omtaler forskning etter sin egen «ruspolitiske ideologi»

KRONIKK: - Enkelte medier og politikere har gjort herionassistert behandling til en symbolsak. Og Dagbladet har vært en aktør for et politisk motivert forskningsprosjekt, skriver Ayna B. Johansen og Kenneth Arctander.

Ayna B. Johansen.
Ayna B. Johansen.
  • AYNA B. JOHANSEN, PhD., Forsker og psykolog ved Senter for rus og avhengighetsforskning, Universitetet i Oslo
  • KENNETH ARCTANDER, informasjonsansvarlig i RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon

 

Media er en aktør med makt til å sette agendaen når det gjelder popularisering av forskning. Samtidig skaper mediers misbruk av rusforskning oppmerksomhet nasjonalt og internasjonalt.

Kenneth Arctander.
Kenneth Arctander.

Vi ønsker derfor å beskrive noen kjente problemer og konsekvenser knyttet til publisering om rusforskning og anbefale tiltak for norsk presse.

 

Dårlig kildekritikk om heroin

Det norske fagmiljøet avholdt i 2011 en konsensuskonferanse som ledet til enighet om at heroinassistert behandling (HAB) ikke var et tiltak som det var verdt å prioritere på daværende tidspunkt.

HAB tilbyr heroinavhengige heroin ved klinikk to ganger om dagen, i tillegg til en liten dose metadon på kvelden for å unngå abstinens før neste dag.

Det er lite som skiller den fra ordinær substitusjonsbehandling med metadon eller buprenorfin. Tilbakeblivelsen og dødeligheten er sammenlignbar mellom metodene. HAB reduserer kriminalitet, men koster mer og har noen flere komplikasjoner. 

I 2017, etter at HAB er undersøkt ved hjelp av flere større studier, mener ledende fagfolk metoden fortsatt ikke er verdt å satse på i Norge.

Til tross for dette, har enkelte mediehus og politikere de siste årene gjort HAB til en symbolsak for en “mer human narkotikapolitikk”.

Dagbladet har vært en aktør for et politisk motivert forskningsprosjekt på HAB.

Etter at tre ledende forskere ved Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF), UiO, publiserte en rapport som frarådet et slikt prosjekt, ba kommentator Aksel Braanen Sterri politikerne ignorere dem.

Kommentar fra (tidligere) Dagblad-kommentator Aksel Braanen Sterri.
Kommentar fra (tidligere) Dagblad-kommentator Aksel Braanen Sterri.

Det tok så seks uker for de å trykke forskernes tilsvar. Den 21. april anklaget vi derfor Dagbladet for dårlig kildekritikk.

Vi mener også saken føyer seg inn i et mønster av ruspolitisk ideologi hva gjelder fremstillinger av HAB i Dagbladet. Dette inkluderer bruk av kjendisen Richard Branson til reklame for “HABs suksess i Portugal” - en ruspolitisk modell som ikke inkluderer HAB.

 

Konsekvenser for rusbehandling

Når en behandlingsform lanseres unyansert positivt kan den ende opp med dårlig rykte. Dette er kjent fra erfaringene tilknyttet publikasjonene om lanseringene av legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Publiseringer i amerikanske medier etter etableringen av metadonbehandling på syttitallet, viste at slike vinklinger polariserte argumentene for LAR.

Gjennom avishistoriene gikk argumentasjonen fra å stå for helhetlig behandling, til å fremheve det unike sammenlignet med annen behandling, nemlig bruk av medikamenter og redusert dødelighet. Da metadonassistert behandling ble introdusert i Norge på slutten av nittitallet dokumenterte boka “Metadonmakt” av Evy Frantzen verdighetsløftet brukerne fikk gjennom behandlingen.

De dårligste brukerne fikk det bedre. Boka ble siden kritisert for å fremstille metadonbehandlingen ukritisk og ensidig, og uten å sette den i narkotikapolitisk sammenheng. Så er ikke behandlingen en trylleformel, men en medisin med fordeler og ulemper. Studier viser at behandling med metadon fortsatt stigmatiseres veldig av noen brukere.

Konsekvensen av forenklet argumentasjon, slik den som spisses for media, er ødeleggende.

Noen blir skuffet når de opplever ulempene med behandlingen. Når det kommer til HAB kan vi regne med at mange opplever hyppigheten på den klinikkbaserte medisineringen som belastende. Dette kan gi HAB et dårlig rykte.

 

Behov for bedre praksis

En rapport om misbruk av rusforskning ble nylig lansert av Nordens velferdssenter, en institusjon underlagt det Nordiske ministerrådet innen sosial- og helsesektoren. Rapporten beskriver at forskere og journalisters ulike bidrag til samfunnsdebatten er i endring.

Tidligere pleide forskere å uttale seg om funn fra spesifikke undersøkelser. I dag snakker de oftere om meta-perspektiver på sosiale og politiske saker. I journalistisk sammenheng kan det være for lite ressurser til å kvalitetssikre innholdet på det de skriver.

Her har jakten på mediebrukere skapt «klikkjournalistikk» der antall klikk og delinger på sosiale medier avgjør salg av annonser.

Fordi rus er stigmatisert og gir sterke følelser har de fleste også en mening om det. Journalister og redaktører har derfor samtidig med press for tid, god tilgang på kilder som vil snakke. Det er nærliggende å anta at krefter som de beskrevet her også har gjort seg gjeldende i Dagbladets saker om heroin.

 

Til tross for pressens utfordringer er de fremdeles å regne som den ‘fjerde statsmakt’, og en kritiker og overvåker av samfunnet.

Allmennheten anser også fortsatt tradisjonelle aviser som de viktigste informasjonskildene.

Det er derfor viktig at disse blir bedre på å fremstille rusforskning.

Samtidig er det viktig at de som virkelig er eksperter på rusforskning og rusbehandling både engasjerer seg, og slipper til i debatten.

Rapporten til Nordens velferdssenter gir råd og anbefalinger til forskere om hvordan de kan bli dyktigere til å stille i media og få popularisert forskningsfunn. Journalister får også råd om hvordan de kan sikre informasjonen og ikke overforenkle forskningen. Debatten om bruk av rusforskning hører også hjemme i en større diskusjon om større varsomhet i tabloide fremstillinger av enkeltpersoner med rusproblemer. Dette har Ayna Johansen skrevet om tidligere i Aftenposten, samt på Rus.no.

 

Vi anbefaler at journalister setter seg inn i problemet om misbrukt rusforskning, samt behovet for større varsomhet i tabloide fremstillinger.

Vi ønsker å se media initiere felles arenaer med rusfeltet, inkludert fagfolk, forskere, og brukerrepresentanter, for å lage kjøreregler. Dette bør inkludere både fokus på god mediepraksis om publisering av rusforskning, samt tabloide fremstillinger av ruslidelser.

Dagbladet har sammen med VG og NRK etablert selskapet Faktisk, som skal bidra til å kvalitetssikre norske nyheter.

Et felles prosjekt mellom Faktisk og rusforskere kan utgjøre et tiltak som hjelper presse og forskere nå felles mål om god og sikker publisering.

Til toppen