Svein Tore Bergestuen
Svein Tore Bergestuen (Foto: Gard L. Michalsen)

DEBATT: Baneheia-podkasten

Det er vanskelig å motbevise at man skal befinne seg i villrede. Men jeg vet at jeg ikke har villedet lytteren

«Hvis du skal bedømme min forståelse av beviskravene i en straffesak, basert på samtaler om saken i podkasten Baneheia, er det nok en fordel å lytte til de episodene som faktisk omhandler dette. Det har ikke dommerfullmektig Losnedahl gjort», skriver Svein Tore Bergestuen.

  • SVEIN TORE BERGESTUEN, forfatter, rådgiver og en av journalistene bak «Baneheia»-podkasten til TV 2. Svarer på dette innlegget fra dommerfullmektig Trygve Harlem Losnesdahl

 

Ifølge dommerfullmektig Trygve Harlem Losnedahl er jeg i villrede om beviskravet i straffesaker, og dermed har jeg forledet lytterne i podkasten Baneheia. Det er vanskelig å motbevise at man skal befinne seg i villrede. Jeg er ganske sikker på at jeg ikke er det. Men jeg vet at jeg ikke har villedet lytteren.

Det er fullt mulig at vi som ikke-jurister uttaler oss noe mer upresist om jussen enn jurister. Det kan også godt være vi ikke treffer 100 prosent i våre kommentarer om alle sakens detaljer. Men det tror jeg lytterne også vet. Vi forsøker å forstå det som skjedde den gangen og det som har skjedd etter rettssakene. Og vi forsøker å forklare det, som lekfolk og journalister.

Losnedahl har gode poenger i innlegget sitt. For eksempel kunne nok kunnskapen til journalister som lager saker om rettssystemet og dets konsekvenser vært enda bedre. Men derfra til å snakke om fire feil i podkasten, som ikke er feil, men en vurdering av min vurdering, treffer ikke så godt. 

Det er dessuten synd at dommerfullmektig Losnedahl har såpass hastverk med å bedømme podkast-serien at han bare tar seg tid til å høre fire av seks episoder. All den tid episode fem handler om rettssaken og episode seks handler om det som har skjedd etter rettsaken. I begge episodene berører jeg nettopp beviskravet, både i straffeloven og straffeprosessloven. En slags dom over podkastens og min forståelse av beviskrav og vekting av tekniske bevis og sakkyndige uttalelser ville nok i all beskjedenhet vært mer presis, og til og med mer relevant, hvis han hørte episodene som faktisk handlet om det.   

Så er det rart at dommerfullmektig Losnedahl bruker DNA-beviset som argument for at jeg roter det til. Jeg har sagt flere ganger i denne serien at jeg forstår hvorfor Kristiansen ble dømt. Altså, jeg forstår hvordan bevisene ble vektet og hvorfor. Hvis jeg ikke hadde forstått beviskravet, så hadde jeg vel vanskelig forstått akkurat det? Uttalelsen han transkriberer, og som han mener viser at jeg ikke har forstått, er dessuten tatt ut av sammenheng. Det er ikke et eksempel på det han lager et eksempel av. Jeg mener nemlig IKKE at hvis bare ett av bevisene er usikkert, så vil det i seg selv være utslagsgivende eller avgjørende for den tvilen som skal komme tiltalte til gode. Det var kun et eksempel på at det - rent retorisk – ikke er uinteressant om et står i en DNA-rapport om det er «mulig», eller ikke «ikke mulig» det er to menn.

Derimot er det et poeng at retten i sin samlede bevisvurdering omtaler nettopp DNA-analysene som et vesentlig bevis til støtte for Jan Helge Andersens forklaring. Ingen andre bevis er i dommen fra Kristiansand byrett omtalt med samme tyngde. I den sammenhengen kan det ikke være uinteressant om retten har fått korrekt informasjon om innholdet i DNA-rapporten fra laboratoriet, eller om rettens vekting av beviset tar utgangspunkt i feil opplysninger fra den sakkyndige om hvordan analyseresultatene omtales i rapporten. Det kan heller ikke være uinteressant i en samlet bevisvurdering hvorvidt det retten vektet som et vesentlig bevis i realiteten er så svakt og usikkert at det i dag ikke ville vært tillatt fremlagt for retten.

Jeg tror Losnedahl ville hatt bedre grunnlag for å vurdere dette, men også forstå bedre hva jeg forsøker å gjøre, hvis han hadde kostet på seg de to siste episodene. Podkasten følger nemlig hendelsene strengt kronologisk, og derfor er dette med bevis eller ikke bevis, samt kommisjonens tolkning av straffeprosessloven (om det er nye bevis egnet til frifinnelse) interessant i så måte.

For all del, jeg er ikke ekspert, men de feilene Losnedahl mener jeg begår synes jeg belegges ganske tilfeldig.

Det kan godt hende jeg overvurderer tekniske bevis. Men hvordan overvurderer jeg det? Jeg stiller spørsmål, som jeg tror mange gjør i denne saken, hvordan et teknisk bevis som mobilbeviset ikke tillegges mer vekt enn forklaringer fra en beviselig gjerningsmann, som meget godt kan være feil. Min rolle er ikke å belære lytterne fra et juridisk ståsted, men blant annet å stille legitime spørsmål om hvordan bevis er vektet i denne saken. Ikke i alle saker. Det er denne saken jeg kjenner. Spesielt når det kommer nye sakkyndige uttalelser (det har ikke Losnedahl hørt for det kommer også i episode fem og seks).

Losnedahl skriver at han han ikke kjenner Baneheia-saken annet enn fra denne podkasten. Da er det modig å mene så mye om beviskravet i Baneheia-saken. Jeg mener riktignok podkasten jeg bidrar til har blitt interessant, men den bør ikke være enste kilde for en dommer som skal uttale seg om saken.  Spesielt ikke når du beskylder noen for å overvurdere bevis eller uttalelser. I forhold til hva da? Dommen? Generelt?

Losnedahl lister opp fire feil med podkasten. Det første er en påstand om feil gjengivelse av beviskravet. Det mener jeg er feil. De tre andre «feilene» er at jeg overvurderer noe. Det er ikke feil, men nettopp en vurdering.

Til slutt sier dommerfullmektig Losnedahl at man ikke bare må snakke med forsvarerne. Det har programleder Christian Marstrander heller ikke gjort. Han har hatt jevnlig samtaler med helt sentrale politikilder i denne podkasten, nettopp for å få deres vurdering av bevisene. Det er det mest av i, ja, episode fem og seks.

Til toppen