Det finnes andre alternativer for Morgen­bladet enn «digital dagsavis»

• ARE SANDVIK, rådgiver i Netlife design

Fredag 20. september skrev stipendiat Tellef S. Raabe at det å gjøre Morgenbladet til «en digital dagsavis» er en enorm snuoperasjon. Ledelsen skal ha ambisjoner om å gjøre Norges største og viktigste ukeavis om til en avis som daglig skal jakte flere saker som skal sette dagsorden.

Premissene som legges fra ledelsen er at digitaliseringen nå banker så hardt på døra at til og med papiravisene som fortsatt viser til sterke tall må begynne å bruke mer energi på hva som skjer på internett, og at eneste vei ut av dette er å bli en dagsavis.

På hvilket grunnlag settes disse premissene, når vi vet at Morgenbladets fysiske opplag har hatt en solid oppgang de siste ti årene, i all hovedsak fordi de er en foretrukket ukeavis på papir? Er de baserte på undersøkelser hos egne leser, på hva leserne ønsker seg?

Digitalisering som venn eller fiende

For noen bransjer har digitaliseringen betydd omstilling eller død. De fysiske butikkene kjenner presset fra netthandelen. Endringene som kreves er så store at de går langt ned i bedriftens organisering, strategi og kultur. Hvorfor er det en like «kniven på strupen»-situasjon for aviser som Morgenbladet? Må Morgenbladet kaste alt de har av «ukeavis-kultur» på dynga, og omstilles som et nyhetsjagende, digitalt avishus?

Klassekampen lanserte 1. mars 2018 sin dagsavis i ny digital drakt (et arbeid vi var et av byråene til å utføre). Håpet var å få med noen av papiravisas styrker over i det digitale, den uforstyrrede leseopplevelsen. De mente at de fant at papirlesere bruker mer tid på avisa, er mer lojale og har større betalingsvilje enn rene digitalabonnenter. Rent praktisk betydde det at Klassekampen fortsatte å lage dagsaviser som før, men at det ut fra samme redigeringsverktøy også ble laget en digitalversjon som ble tilgjengeliggjort for alle abonnentene på en digital, brukervennlig måte, på dagens.klassekampen.no.

Klassekampen digitaliserte produktet som stadig flere kunder allerede hadde sagt seg villige til å betale for. Også en digitalisering, men uten å gjøre store inngrep i organiseringen i et redaksjonsmiljø som allerede beviselig leverte stoff flere og flere ønsket å lese. 

Opplagstallene for Klassekampen i 2019 har fortsatt vært økende, og har den siste tiden også vokst kraftig digitalt. 

Krever ikke alltid totalomvelting

Som Raabe skriver så godt, er det lite som tyder på at Morgenbladet, i sin nåværende form, har utspilt sin rolle. En omvelting fra en viktig ukeavis på papir til en digital dagsavis vil ta vekk fortrinnet og identiteten Morgenbladet har i dag, som motsetningen til de raske, tabloide nyhetssakene, med dyptpløyende analyser og overblikk. 

Hvorfor vurderer ikke ledelsen å heller ta vare på det Morgenbladet så mange lesere allerede har puttet sin betalingsvilje bak, og heller «sette strøm på» det Morgenbladet allerede gjør så bra? 

Det er ingenting som skulle tilsi at Morgenbladets vesen som Norges viktigste ukeavis ikke lar seg overføre til et digitalt format.