Nyhetsdirektør Alexandra Beverfjord og distriktsdirektør Grethe Gynnild-Johnsen - her fra et møte i Kringkastingsrådet, januar 2017. (Bilde: Gard L. Michalsen)

Debatt

Det fins ingen forskning eller dokumentasjon som støtter påstanden om at NRK svekker avisenes inntektsmuligheter

KRONIKK: - NRK skal være der du er. Og lokalavisenes framtid står eller faller ikke på NRK, skriver Grethe Gynnild-Johnsen.

  • Endret
  • GRETHE GYNNILD-JOHNSEN, distriktsdirektør i NRK

 

Avisa Nordlys har på starten av 2017 tatt til orde for en debatt om hva NRK skal være og stilt spørsmål om NRKs regionale oppdrag.

Nordlys er tydelig på at NRK ikke bør være tilstede regionalt på framtidens plattformer, nett og mobil, men konsentrere kreftene om å levere innhold i nasjonale flater på radio og TV.

Begrunnelsen er at NRK er til inntektshinder for de kommersielle mediehusene.



NRK er finansiert av fellesskapet, for felleskapet. Da skal det selvfølgelig også bare mangle at det med jevne mellomrom er debatt om NRKs rolle, oppdrag og finansiering.

Regjeringen har fulgt opp Sundvolden-erklæringen og lagt fram ikke bare én, men to stortingsmeldinger om NRK og allmennkringkasting.

Underveis i arbeidet med disse meldingene har regjeringen arrangert høringer og innspillsmøter, den har bestilt forskningsrapporter og satt ned utvalg.

NRK har møtt gjennomgangen med åpenhet, og har etter beste evne forsøkt å bidra til en faktabasert og konstruktiv debatt.

Nå venter hele medie-Norge på Mediemangfoldsutvalgets utredning om virkemidler i mediepolitikken.

 

Og fortsatt gjenstår behandlingen av stortingsmeldingen «Eit moderne og framtidsretta NRK - finansiering og innhaldsplikter». Det er allerede trukket noen ganske tydelige konklusjoner etter de tre siste årene med gjennomgang, debatt og utredninger:

  • Det er bred politisk enighet om at NRK er viktig for det norske samfunnet, at NRK fortsatt skal ha et vidt oppdrag med stor sjangerbredde på alle plattformer, og at NRK må ha en trygg og forutsigbar finansiering.  
  • I «Eit moderne og framtidsretta NRK» som ble lagt fram 16. desember i fjor går regjeringen inn for noen nye presiseringer av NRKs forpliktelser. I forslaget til ny NRK-plakat heter det blant annet at "NRK skal reflektere det geografiske mangfaldet i Noreg og ha eit godt lokalt tilbod. NRK skal vere til stades i alle fylke." Og"NRK skal vere til stades på, og utvikle nye tenester på, alle viktige medieplattformer, også internett, for å nå så breitt som mogleg ut med sitt samla programtilbod".


Det er altså mot denne bakgrunnen at Nordlys med sjefredaktør Helge Nitteberg og politisk redaktør Skjalg Fjellheim nå tar til orde for en debatt om hva NRK skal være – og spesielt i distriktene.

Hovedpoenget til Nitteberg og Fjellheim handler imidlertid om hva NRK ikke skal være. De mener NRKs nettsider bidrar til å «utarme» aviser som Altaposten, Nye Troms og VG. 

Derfor bør NRK holde seg unna tekstbasert journalistikk og i stedet konsentrere seg om lyd og levende bilder, mener de to.

Det fins imidlertid ingen forskning eller dokumentasjon som understøtter påstanden om at NRK svekker avisenes inntektsmuligheter.

 

Årsakene til de utfordringene Nordlys og alle andre tradisjonelle avishus står overfor, fins det derimot mye dokumentasjon på både her hjemme og internasjonalt.

Det handler om endrede medievaner, om en krevende overgang fra papir til nett, nye forretningsmodeller og globale aktører som tar for seg av det norske annonsemarkedet.

Det er en situasjon NRK også ser med bekymring på. For det er på ingen måte slik at NRK ønsker en «utarming» av andre medier. Det norske samfunnet og demokratiet fungerer best med et mangfold av medier, både lokalt, regionalt og nasjonalt.

Nitteberg og Fjellheim etterlater et inntrykk av at lokalavisenes framtid nærmest står eller faller på NRK.

 

De risikerer å bli utkonkurrert av et NRK som tilbyr fritt tilgjengelig innhold, finansiert med et budsjett på over fem milliarder kroner.

 

En slik fremstilling blir selvsagt helt feil.

NRKs ressurser går til veldig mye mer enn til lokale nettsider.

For eksempel sport, drama, underholdning, dokumentarer, radioteater, Kringkastingsorkestret, musikkrettigheter, Barne-tv (blant annet fra Tromsø), NRK tegnspråk, NRK Sápmi, 15 radiokanaler, Utenriks, Nitimen, tre TV-kanaler, nyheter, sakte-tv, aktualitet, eksterne produksjoner, natur, vitenskap, og livssyn, bare for å nevne noe. 

Veldig mye av dette innholdet er historier, reportasjer og sendinger fra andre deler av landet enn Oslo - til hele landet, slik Nitteberg og Fjellheim etterlyser mer av.

Her er vi helt på linje!

NRK jobber for at det skal bli enda flere historier fra hele landet til hele landet fremover.



Men i 2017 holder det ikke bare å fortelle de mest relevante og engasjerende historiene.

Det handler nesten like mye om å få historiene ut til folk, der de er, på de dingsene og skjermene de forventer å finne dem.

I forbindelse med lokalvalget i 2015 hadde NRK et godt samarbeid med lokalmedier over hele landet om folkemøter, skolearrangementer og valgvaker. Nesten 110 lokalmøter ble arrangert, de aller fleste i samarbeid med lokale medier.

Dekningen av valg er i kjernen av det viktige samfunnsansvaret alle seriøse medier liker å snakke om. NRK vil gjerne videreutvikle samarbeidet med andre medier foran høstens stortingsvalg.

Men verken vi eller Nordlys kan være relevante og tilstede bare annet hvert år.

Kontakten med og relasjonen til publikum må pleies og fornyes hver eneste dag.

Det gjelder selvsagt også for NRKs kontakt med publikum lokalt, regionalt og nasjonalt.

Da må vi være der folk forventer å finne oss, med godt og oppdatert innhold, enten det er på tv, radio eller nett – med levende bilder og lyd eller tekst. 

 

Jeg tror vi er grunnleggende enige, alle vi som jobber med journalistikk i redaktørstyrte medier.

Mediemangfold og journalistisk tilstedeværelse over hele landet er viktig for demokratiet og borgerne i Norge. Nå er det norske mediemangfoldet under press fra en stadig heftigere global konkurranse.
Heldigvis er det optimisme å spore i den norske mediebransjen.

På tampen av fjoråret kunne Amedia-sjef Are Stokstad melde om en abonnementsvekst på 6,2 prosent for konsernets 62 aviser i 2016.

På konsernets hjemmesider uttaler Stokstad følgende:

- For første gang på 15 år har våre aviser en vekst i antall betalende abonnenter.

Og:

- Stadig flere oppdager hvor godt tilbud lokalavisa gir med løpende oppdaterte nyheter og annet relevant innhold.

Videre:

- Lokalavisa lever i beste velgående takket være sin evne til å fornye seg og utvikle seg i tråd med mediebrukernes endrede behov og forventninger.

 

Jeg tror at godt innhold og god journalistikk om lokale, regionale og nasjonale forhold også framover vil bidra til at borgerne i Norge kan nyte godt av et stort mediemangfold.

 

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)
Til toppen