Kulturminister Trine Skei Grande (t.v.) fikk forrige uke rapport om NRKs ansvar for mediemangfoldet av Mari Velsand direktør i Medietilsynet.

Debatt

Det gis inntrykk av at 40 prosent av befolkningen bruker NRK på nett mer etter et betalings­murene kom. Men det er ikke riktig

- Her har viktig informasjon blitt borte på veien. Og det er beklagelig når tallet brukes til å så tvil om forskningsgrunnlaget som Medietilsynet bygger sin rapport på, skriver Mona K. Solvoll, Ragnhild Kr. Olsen og Anne-Britt Gran.

Denne artikkelen er over to år gammel.

  • MONA K. SOLVOLL, førsteamanuensis
  • RAGNHILD KR. OLSEN, stipendiat
  • ANNE-BRITT GRAN, professor

I forbindelse med fremleggelsen av Medietilsynets rapport om NRK og mediemangfold har det blitt referert til funn fra vårt Forskningsråds-finansierte prosjekt (KulMedia-programmet) som vi gjør på BI om befolkningens bruk av lokale medier.

Dette er et selvstendig forskningsprosjekt om digitalisering av lokale medier, og flere kulturbransjer. Det er ikke er bestilt av Medietilsynet, ei heller med i grunnlagsmaterialet som Medietilsynet bruker.

Vi har presentert funn fra prosjektet både for Medietilsynet og Mediebedriftenes Landsforening på et BI-symposium høsten 2017, og Medietilsynet har fått tilsendt rapporten «Digitalisering av lokal mediebruk».

Senere har funn fra symposiet dukket opp i debatten om medietilsynets NRK-utredning, og særlig ett tall er gjentatt i flere sammenhenger.

Her gis det inntrykk av at 40 prosent av befolkningen bruker NRK mer etter innføring av betalingsmur i lokalavisene.

Det er ikke tilfelle, fordi det mangler to filtre her; kun de som oppga at lokalavisen deres hadde innført betalingsmur og sa seg enig eller svært enig i påstanden «Jeg bruker andre nyhetskilder mer etter at lokalavisa innførte betaling på nett» (48 prosent av 1049 respondenter) ligger til grunn for tallet.

Av disse (505 respondenter) svarte 40 prosent at de brukte NRKs lokale innhold på radio eller tv mer, 39 prosent oppga at de brukte NRKs lokale innhold på nett mer.

Det er altså ikke 40 prosent av befolkningen, men 40 prosent av et mye mindre utvalg.

I gjengivelser av våre funn, er dette ikke kommet med, og det er beklagelig når tallet brukes til å så tvil om forskningsgrunnlaget som Medietilsynet bygger sin rapport på. Det betyr at viktig informasjon har blitt borte på veien.

Da har vi et ansvar for å sørge for at feilen rettes opp. Derfor har vi inkludert tabellen hvor disse tallene er hentet fra med en utførlig forklaring på nettsidene våre.

Innspill og kommentarer fra symposiet har vi tatt med oss i videre arbeid med materialet vårt og i rapporten vårt «Digitalisering av lokal mediebruk» som ble publisert før påske. Blant annet har vi jobbet videre med å se på substituering mellom NRK og lokalavisene.

Spørsmålet om hvilke medier folk bruker mer, gir ikke et uttømmende bilde av det fordi det ikke fastslår om respondentene bruker andre medier mer i stedet for lokalavisen. En liten, men viktig detalj.

Derfor har vi i rapporten gjort analyser av hvilke medier befolkningen faktisk bruker – hver for seg og sammen. Det viser at de fleste bruker NRKs lokale tilbud sammen med lokalavis på papir eller digitalt. På bakgrunn av det har vi konkludert med at NRK i liten grad har en substituerende effekt på lokalavisen.

Når brukertallene for både NRKs lokale tilbud og lokalavisene ligger svært stabile i undersøkelsene våre i 2016 og 2017 – tyder det på at det ikke har vært noen store og dramatiske endringer i forholdet mellom NRK og lokalavisene som følge av innføringen av betalingsmurer.

Men dette er komplekst. Relasjonen til lokalavisa er i endring for mange etter at betalingsmuren ble innført. Vi ser tendenser til en «tynnere» bruk av lokale medier for en del av befolkningen.

Nesten 60 prosent av de som har lokalavis med betalingsmur bekrefter at de leser færre lokale nyheter etter at lokalavisen deres innførte brukerbetaling.

Lokalavisa er en viktig demokratisk institusjon som lim og lupe i lokalsamfunn over hele landet. Vi har stor respekt for den vanskelige omstillingen lokalavisene er inne i for å sikre den posisjonen. Vi anser det som en svært viktig oppgave for forskningen å levere relevant innsikt til den prosessen.

I rapporten vår «Digitalisering av lokal mediebruk» vil bransjen finnes mye tall og fakta, med den konteksten og forklaringen som trengs. Vi jobber videre med dette, blant annet gjennom dybdeintervjuer med brukere om deres forhold til ulike lokale medier, og med en ny befolkningsundersøkelse i 2018 der vi vil stille enda mer inngående spørsmål om forholdet mellom NRK og lokale aktører.

  • Førsteamanuensis Mona K. Solvoll, stipendiat Ragnhild Kr. Olsen og professor Anne-Britt Gran - prosjektet Digitization and Diversity ved Handelshøyskolen BI
Powered by Labrador CMS