«Det grønne skiftet» er årets nyord i Norge 2015, skal vi tro Språkrådets jury.
«Det grønne skiftet» er årets nyord i Norge 2015, skal vi tro Språkrådets jury. (Illustrasjonsfoto av vindmøller: Andreas Klinke Johannsen, Flickr, CC-lisens)

«Det grønne skiftet» er årets nyord i 2015. I konkurranse med flyktningedugnad og oljesmell

- Representerer de tre viktigste sakene gjennom året, sier nyordforsker Gisle Andersen. Se 10 på topp-lista over nye ord her.

Stavanger (NTB-Mette Estep):

Det grønne skiftet har vært på alles lepper i 2015. Flyktningdugnad og oljesmell har også preget nyhetene, og havner på topp tre over årets nyord.

– Årets nyord, det grønne skiftet, er et fast uttrykk som er brukt før, men nå har det virkelig slått gjennom og har preget hele året. Det er klart mest brukt av alle på lista vår, sier seniorrådgiver Ole Våge i Språkrådet til NTB.

Det er Språkrådet og Gisle Andersen, nyordsforsker og professor ved Norges Handelshøyskole (NHH), som står bak den årlige kåringen.

– Det grønne skiftet, flyktningdugnad og oljesmell var selvsagte, ettersom de representerer de tre klart viktigste sakene gjennom hele året. De neste ordene er mer navlebeskuende, men gir samlet sett et komprimert tidsbilde av 2015: Trinnskatt, utslippsjuks, straksbetaling, tasteplass, pappakropp, nettvarde og asylbaron, sier Andersen.

Dette er nyordene i 2015:

  • Det grønne skiftet – omstillingen fra utslippssamfunn til gjennomgående mer miljøvennlig forbruk og atferd.
  • Flyktningdugnad – den frivillige innsatsen fra enkeltpersoner, kommuner og andre aktører i håndteringen av flyktninger.
  • Oljesmell – den store omveltningen i norsk økonomi, inkludert tap av arbeidsplasser i landet, på grunn av oljeprisfallet.
  • Trinnskatt – gjenspeiler at skatten på inntekten øker etter noen fastsatte trinn.
  • Utslippsjuks – først brukt om jukset hos Volkswagen, senere om andre bilprodusenter som jukset med utregningene av utslipp fra biler.
  • Straksbetaling/vennebetaling – nye elektroniske banktjenester til enkel pengeoverføring via apper på mobilen.
  • Tasteplass – Vegvesenets nyutbygde rasteplasser med nettforbindelse, et tiltak for å begrense tasting bak rattet.
  • Pappakropp – avløserord for dadbod, en litt halvtrent kropp uten overdrevent definerte muskler dekket av et lite lag fett og en moderat mage.
  • Asylbaron – person som tjener penger på å tilby bosted til flyktninger og asylsøkere.
  • Nettvarde – liten sender i butikker eller andre steder som kommuniserer direkte med mobiltelefonen din.

Nyhetskavalkade

Et system av dataprogrammer utviklet av Uni Research Computing bearbeider store mengder tekst fra nettet og sammenholder disse med eksisterende ordlister. Nye ord som fremkommer, plukkes automatisk opp.

– Mot slutten av året har vi tusenvis av kandidater, rangert etter frekvens. Så begynner vi øverst og går gjennom alle ord som opptrer mer enn en håndfull ganger, sier Andersen.

Jo mer aktuell en hendelse er, desto oftere blir ord og uttrykk knyttet til den brukt.

Det grønne skiftet er et uttrykk vi tror vil feste seg for godt, i likhet med andre uttrykk knyttet til historiske hendelser og skifter. Bare tenk på «den arabiske våren» og «den industrielle revolusjon», sier Våge.

Ikke bare frekvens

For å havne på lista må nyordene være aktuelle, kreative, levedyktige og bli hyppig brukt. De må også ha gode språklige kvaliteter.

Journalister er veldig viktige for å lage nyord, de skaper ofte velklingende ord og uttrykk når de pakker inn nye temaer. Fagfolk på alle mulige fagfelt bidrar også når de setter navn på nye oppfinnelser og nyoppdagede fenomener.

- En siste gruppe er ungdom, som er veldig kreative. Etter hvert kryper mange av de nye ordene under radaren hos folket og blir en naturlig del av ordforrådet, og etter hvert blir noen så etablert at de kan havne i ordbøkene.

Dynamikk

Tidligere listetopper som fremmedkriger, strømmetjeneste, blåblå, nave, app, lavkarbo og askefast er velbrukte ord nå. Andre brukes kanskje ikke mye, men vi vet godt hva det er, som rosetog, smørhysteri og sakte-TV.

Så er det også nyord som ikke har slått an, som karbonsko og revelyd. Det er vanskelig å forutsi, som når for eksempel rosablogg befestet seg i språket, mens gråblogg ikke gjorde det.

Andersen har noen favoritter:

Halehelt, monstermaster, pøbelgran og verbet nave er klassikere. Særlig sistnevnte fikk vi mange reaksjoner på. Folk i Norge er generelt veldig opptatt av språk, og nye ord engasjerer. Det er spesielt for norsk at vi har en kontinuerlig språkdebatt der veldig mange er på banen. Det gjelder ikke i samme grad for engelsk, for eksempel.

– Er det noen ord dere i ettertid ser skulle vært med?

– Selfie og selfiestang er utrolig mye brukt og burde kanskje vært med, men vi har holdt det utenfor siden det ikke er norsk og ikke har en god norsk avløser. Der fant vi for eksempel nettvarde for beacon i år og ståhjuling for Segway i fjor, sier Andersen.

Til toppen