Ina Lindahl Nyrud, advokat i Norsk Journalistlag.
Ina Lindahl Nyrud, advokat i Norsk Journalistlag. (Martine Eren Jacobsen)

DEBATT

Det må bli enklere å sjekke næringslivets etikk

«Mediene kan spille en avgjørende rolle i avdekkingen av brudd på menneskerettighetene i næringslivet. Men det kan være utfordrende for journalister å skaffe seg informasjon og oversikt«, skriver Ina Lindahl Nyrud i NJ.

  • INA LINDAHL NYRUD, advokat i Norsk Journalistlag (NJ) 

 

Den nye etikkinformasjonsloven vil regulere virksomheters informasjonsplikt knyttet til samfunnsansvar og oppfølging av leverandørene.

Norsk Journalistlag (NJ) foreslår noen forbedringer i lovutkastet, men ønsker en lov med krav til åpenhet om etikkinformasjon velkommen – og håper den vil tre i kraft så raskt som mulig.

 

Alt salg av varer og tjenester

Loven skal i utgangspunktet gjelde for alle typer virksomheter som selger varer og tilbyr tjenester i Norge, uavhengig av selskapenes størrelse, eierforhold, strukturer, aktiviteter, sektorer og vare- eller tjenestetyper.

Den skal sikre åpenhet gjennom en kunnskapsplikt om vesentlig risiko for negativ påvirkning på menneskerettighetene i egen virksomhet og i leverandørkjeden, og dette skal danne grunnlaget for en såkalt passiv informasjonsplikt. Det vil i praksis innebære at journalister må be virksomhetene om innsyn for å få denne formen for informasjon.

Større virksomheter skal også pålegges en aktiv informasjonsplikt. Dette vil altså komme i tillegg til å svare på konkrete forespørsler, og her må de på eget initiativ offentliggjøre informasjonen. Dette kravet vil bygge på en aktsomhetsvurdering med hensyn til menneskerettighetene. Det vil bety at virksomhetene må kartlegge, forhindre, begrense og gjøre rede for sin håndtering av faktisk og mulig negativ påvirkning på ulike menneskerettigheter.

 

Overtredelse kan straffes

Virksomheter som selger varer til forbrukere, skal dessuten på eget initiativ offentliggjøre informasjon om produksjonssted. Flere kjedebutikker gjør dette allerede. Det vil si at virksomheter innenfor sektorer som tekstiler, sko, elektronikk og leker må opplyse om hvor produktet hovedsakelig er satt sammen. En slik regel vil gjøre det enklere for blant annet journalistene å kontrollere selskapenes etikkarbeid.

Det er foreslått at Forbrukertilsynet skal være klage- og tilsynsmyndighet for loven. For at tilsynet skal ha et reelt pressmiddel overfor virksomheter som ikke opptrer i samsvar med loven, skal det kunne utstede tvangsmulkt og overtredelsesgebyr.

 

Seks forslag til endringer

NJ mener likevel at loven kan bli enda bedre. Dette gjelder blant annet:

  • Medienes viktige samfunnsoppdrag må komme bedre frem av lovens ordlyd.
  • Virksomhetene må også offentliggjøre leverandørlister.
  • Kravet til offentliggjøringen må gjøres til klarere pliktbestemmelser. Av erfaring vet vi at frivillighet om hvordan åpenhet skal praktiseres, ikke er en heldig løsning.
  • Unntaksbestemmelsene må ikke lene seg på taushetspliktforslagene fra Forvaltningslovutvalget (NOU 2019:5). Utvalget har foreslått en innskjerping av dagens innsynspraksis. Et eksempel er forslaget om at det ikke lenger skal være krav om at det må føre til skade for virksomheten dersom næringslivets drifts- eller forretningsforhold blir kjent. Det kan innebære at en bedrift som ønsker å holde omstridte metoder skjult, kan hemmeligstemple denne informasjonen.
  • Det må ikke fastsettes unntak fra offentliggjøringsplikten i forskrift, slik at enkelte sektorer og grupper kan falle utenfor.
  • På sikt bør det opprettes et eget klage- og tilsynsorgan for loven. Dette vil bedre samle og styrke den nødvendige fagkunnskapen på området.

 

Nøkkel til forbedring

Etikkinformasjonsloven vil kunne gi tilgang til opplysninger som er nødvendig for å kunne vurdere om kravene til et ansvarlig næringsliv etterleves. Loven vil dermed kunne bidra til større åpenhet, som en nøkkel til å skape forbedring og forebygge negativ samfunnspåvirkning.

Til toppen