«Dét moderne våpen kan gjøre med mennesker, er helt ubegripelig. Som fotograf er det nesten vanskelig å ta bilder.»

- Lillebroren deres utviklet post-traumatisk stress-syndrom. En fetter av dem holdt på å ta livet av seg, ved å hoppe fra en balkong. Det er ikke bare det som skjer der og da, som gir konsekvenser, forteller Henden.

- Aldri sett så store ødeleggelser

Som kjent ble krigen verre. Israel sendte inn bakkestyrker. Selv bydelene rundt de sikre journalist-hotellene ble «no-go-område».

- Jeg har vært flere ganger på Gaza, men aldri sett så store ødeleggelser som denne gang, sier Henden.

Han forteller om droner som sender raketter 40 meter fra bilen journalistene kjører i. Om veier man ikke kan kjøre, i frykt for krigsskip.

Og om de etiske dilemmaene man møter på bakken og på sykehusene:

- Det kunne ligge et barn i den ene sengen, og Hamas-fightere i den andre, beskriver fotografen.

- Mange journalister ble kritisert fordi vi ikke dekket Hamas-fightere og rakettutskytingene deres. Jeg har bare to eksponeringer av sånne situasjoner, fra en gang vi måtte løpe over gata. Du vil ikke være i nærheten av Hamas-fightere, fordi du vet at ballongene og dronene ligger over deg og kan skyte når som helst. Den summingen av dronene ligger igjen i hodet lenge etter at du forlater Gaza.

- Det vil være suicidalt å forsøke å dekke disse krigerne, sånn som Israel nærmest forventer at vi skal gjøre. Ja, vi prøver å være balanserte og nøytrale. Vi prøver å dekke begge sider så langt vi kan. Men vår egen sikkerhet er viktig. Skjer det noe med oss, får vi i hvert fall ikke rapportert noe, sier Henden.

Samtidig er han klar på at man blir «brukt» av Hamas. Hamas legger til rette for at bilder av drepte palestinere skal komme ut.

- Vi vet at vi blir brukt. Vi står tett i tett som på en sportsarena, for å ta bilder av barna som blir drept. Det er noen etiske problemstillinger, men vi kan ikke la være å gå inn og ta de bildene. Det blir en «catch 22»-situasjon. Og til syvende og sist er det viktig å fortelle om hva som har skjedd, mener Henden.

Han forteller samtidig om en svekket støtte til Hamas «på gata».

- Folk kunne si: «Det var ikke Israel som dreper oss, men Hamas». Fordi de skal ha sagt «nei» til en humanitær våpenhvile, sier Henden.

Henden nevnte også tallene vi kjenner: På palestinsk side 11.000 skadde, over 2000 drepte og  av disse 500 barn. Og om noen hundre skadde israelske soldater og seks drepte israelere.

- Men det er kanskje ikke det verste. Minst like ille: Alle de titusenerne som har mistet alt de eide. Byene er ødelagt. Det kommer til å ta 50 år å bygge det opp. Det er en realitet.

- Og jeg er redd dette ikke er den siste krigen, sier Harald Henden.

«Krigsdekning er mest farlig når du er fersk, og når du er veldig erfaren»

Etter Harald Hendens bildeforedrag og skildringer, fikk salen en samtale mellom han og Guardian-journalist Peter Beaumont. Samtalen ble ledet av Namdalsavisa-redaktør og tidligere utenriksjournalist for VG, Kim Riseth.

- Det er mest farlig når du er fersk, og når du er veldig erfaren. På et tidspunkt blir du så erfaren og dyktig at du blir lurt til å ta farlige valg. Og vi har hatt flere «close calls», som på Gaza.

Riseth og Henden samtalte blant annet om da de to på jobb for VG plutselig ble blant de første internasjonale journalistene inne i Bagdad by under Irak-krigen i 2003, stikk i strid med den opprinnelige planen.

- Jeg har satt veldig pris på den støtten jeg har fått, og ansvaret mine redaktører har tatt under slike situasjoner. Det er klart vi har vært på jobb i farlige situasjoner, sier Henden.

Journalistene snakket også om noen av de glemte krisene. Dem vil det alltid være nok av.

- Blant annet tenker jeg på Den Sentralafrikanske Republikk. Der skjer det ganske ille ting akkurat nå, og bare et par journalister er til stede. Mens det er tusen journalister på Gaza, sier Beaumont.