HARALD KLUNGTVEIT, redaktør i Filter Nyheter.
HARALD KLUNGTVEIT, redaktør i Filter Nyheter. (Foto: Gard L. Michalsen)

- Det var aldri noe som tydet på at Resett skulle drive med journalistikk. Mediene må se på dem som en politisk aksjonsgruppe

De seriøse mediene bør bruke betydelige ressurser på å grave i omstendighetene bak Resett, mener redaktør Harald S. Klungtveit i Filter Nyheter.

De siste ukene har nettstedet Resett fått mye oppmerksomhet og kritikk for å ha publisert ubekreftede rykter. Milliardærene Øystein Stray Spetalen og Jan Haudemann-Andersen er blant investorene av nettstedet.

Etter at Resett begynte å grave i Venstre-leder Trine Skei Grandes privatliv, måtte hun rykke ut og avkrefte at hun er en overgriper.

Nå viser det seg også at Resett skal ha forsøkt å betale en ung mann 400.000 kroner for å fortelle «hva som egentlig skjedde» på en privat fest i 2008.

Lurås forklarer at han formidlet en lesers ønske om å bidra økonomisk (se tilsvar nederst i saken).

Begge partene har avkreftet at noe uregelmessig forekom, uten at det påvirker det nettstedets omtaler av saken.

 

- Publisere drittpakker

Redaktør Harald S. Klungtveit i nettavisen Filter Nyheter mener at Resett må regnes som en politisk aksjonsgruppe etter amerikansk modell - som mediene bør bruke betydelige ressurser på å grave i omstendighetene bak.

- Det var aldri noe som tydet på at Resett skulle drive med journalistikk. Det er greit å få avklart at dette er noe mer alvorlig enn enda en innvandringsfiendtlig kommentarblogg, men heller noe som ligner enkelte av de såkalte borgerjournalistene i USA, som egentlig er finansiert av milliardærer - for å publisere drittpakker som rammer politiske motstandere, mener han.

Klungtveit sikter til flere hendelser i USA der mediene har avslørt at personer går ut mot høytstående politikere med «avsløringer», som har vist seg å være falske.

Nå frykter han at dette også kommer til Norge - og trekker en tydelig parallell til Resetts forsøk på å betale for å få en kilde til å prate:

- Det å tilby unge personer en halv million kroner for å lage sexskandale, er så dypt, dypt nede i gjørma av en skitneste og mest kyniske i politikken - som vi nesten bare har sett i utlandet.

Nettstedet har fått betydelig oppmerksomhet, og trolig også et høyt lesertall, med narrativet om at pressen dekker over for eliten.

Sjefredaktør Gard Steiro i VG forklarer at det er presseetiske årsaker til at man har valgt å avstå fra å skrive om privatlivet til Grande - fram til hun selv gikk ut og kommenterte det.

 

- Mediene må være mer transparente

Det at mediene blir anklaget for en skjult agenda, må journalistene ta på alvor, mener Klungtveit. Han har oppskriften klar:

- Det eneste mediene kan gjøre er å være mer transparente på hvordan vi jobber, hvilke vurderinger vi gjør og nesten være overtydelig på å forklare hensyn og presseetiske valg, sier han og fortsetter:

- Så må mediene leve med at mange i publikum aldri vil forstå avveiningene eller skjønne hvor komplekst det kan være å dekke vanskelig saker, som for eksempel overgrepssaker med barn.

- Mens journalistiske medier må ta hundrevis av vanskelige veivalg og unike etiske utfordringer i slike saker, kan skruppelløse aktører publisere rykter som sannhet og partsinnlegg som nøytral informasjon.

Klungtveit er usikker på om redaktørene i de store mediene har tatt innover seg hvor stor mistenksomheten og mistroen er til mediene og hvor effektivt det er for useriøse aktører å nøre opp under slike misforståelser.

- Det er et tydelig tegn når det fester seg i kommentarfeltet at VG må ha overbydd Resett for å få kilden til å prate. Da kjenner ikke folk godt nok til forskjellen på rennesteins­tabloidene i Storbritannia og seriøse medier i Norge, mener han.

 

- Interessegruppe med en agenda

Redaktøren tror at en av målsettingene til nettstedet er å provosere.

- I det øyeblikket Resett trykket publiser, var de nødt til å vinne innenfor sin menighet uansett sannhetsgehalt, forklarer Klungtveit og fortsetter:

- Avkreftelser på ryktene ble tatt som bekreftelser, dersom mediene ikke omtalte saken ville det blitt en evigvarende konspirasjonsteori om hvorfor og spekulasjonene ville fortsatt. Selv om det nå er ekte journalistikk på bordet som ikke rimer med Resetts versjoner, ser vi jo at de allerede er i gang med videre påstander de nok har funnet på selv - for eksempel innholdet i samtalen mellom Erna Solberg og Skei Grande.

- Hvordan skal pressen forholde seg til slike nettsteder?

- Som en politisk aktør og interessegruppe med en agenda. Journalister er vant til å forholde seg til pressgrupper og folk som åpent eller skjult kommer med påstander og beskyldninger. 

 

Helge Lurås kjenner seg ikke igjen i beskrivelsene

Helge Lurås i nettstedet Resett er forelagt påstandene og begrepene gjort av Klungtveit. 

Helge Lurås i nettstedet Resett.
Helge Lurås i nettstedet Resett. Foto: Erik Waatland

- Redaktør Klungtveit mener at «Resett må regnes som en politisk aksjonsgruppe etter amerikansk modell - som mediene bør bruke betydelige ressurser på å grave i omstendighetene bak». Hvordan kommenterer du det?

- Det får stå for hans regning.

- Klungtveit sier videre at han mener at «dere ikke driver med journalistikk men et prosjekt som er finansiert av milliardærer for å publisere drittpakker som rammer politiske motstandere». Hva tenker du om det?

- Ja, vel. Jeg vet ikke om han har gjort noen journalistiske undersøkelser av oss, men jeg kjenner meg overhodet ikke igjen i den beskrivelsen.

 - Videre sier Klungtveit at «det å tilby unge personer en halv million kroner for å lage sexskandale, er så dypt, dypt nede i gjørma av en skitneste og mest kyniske i politikken - som vi nesten bare har sett i utlandet». Hvordan kommenterer du det?

- Jeg har begrunnet hvorfor vi gjorde det. I mange artikler jeg har også begrunnet hvorfor denne saken er viktig og riktig å bringe fram i lyset.

- Og når det gjelder konkret opp mot videreformidlingen av kompensasjonen av pengebeløpet, så jeg har begrunnet det på Resett og for såvidt ingenting annet å tilføye, sier Lurås.

Lurås henviser til at det var «en leser som ønsker å være anonym ba Resett formidle tilbud om kompensasjon for å fortelle sin versjon i Skei Grande-saken».

Til toppen