TORE STANGEBYE er ferdig etter til sammen nesten 15 år i Dagbladet/Berner. Nå er han på jobbjakt.
TORE STANGEBYE er ferdig etter til sammen nesten 15 år i Dagbladet/Berner. Nå er han på jobbjakt. (Foto: Gard L. Michalsen)

Det var vondt å måtte slutte i Dagbladet. Men 60 år unge Tore Stangebye har ikke tenkt å gi seg

FREDAGSPRATEN: Aller Media hadde ikke lenger plass til Dagblad-sjefen. Så nå er han på jobbjakt.

- Det har vært en stille uke, ja.

Slik begynner Tore Stangebye når Medier24 møter ham til kaffe på Solli plass. Han er i byen for en lunsjavtale litt senere. Det har vært noen slike samtaler de siste dagene. Forrige fredag ble kjent at han sluttet i Dagbladet/Berner Media Holding og Aller Media.

«Fikk sparken», som noen medier omtalte det som. Det var ikke plass for Stangebye, med organiseringen den nye konsernsjefen Dag Sørsdahl forberedte for Aller Media i Norge.

En uke er gått. Og Stangebye ser framover. Humøret og smilet er på plass:

- Jeg har hatt en del kontakt med nettverket mitt, snakket med folk. Nå bruker jeg tida på å forberede meg på hva jeg skal gjøre framover. Og jeg står opp like tidlig hver morgen! Kvart over seks er jeg i gang.

tore stangebye 02
Bilde:

Fredagspraten 4. september 2015

Navn: Tore Stangebye (60)

Stilling: Tidligere direktør i Berner Media Holding og Dagbladet

Antall timer arbeidsuke: Jeg hadde et sted mellom 50 og 60 timer i uka. Denne uka har det vært mye mindre.

Aktuell: Gikk nettopp av som Dagblad-sjef. Arbeidssøkende medieleder med lang erfaring.

Fem faste først:

1. Hvilke sosiale medier bruker du? - Jeg har konto på Facebook. Og Snapchat, men jeg er ikke aktiv der.

2. Har du lineær-TV? - Ja. Men ser veldig lite på det. Stort sett nyheter og direkte sport.

3. Leser du papiravis? - Ja! Aftenposten, Dagens Næringsliv, Finansavisen - og Dagbladet.

4. DAB eller FM? - DAB.

5. Netflix eller Popcorn Time? - Jeg har ingen av delene akkurat nå. Jeg har hatt Netflix. Men jeg har ikke tid til å se på TV.

En stille uke nå, sier du. Men hva skjedde egentlig forrige uke?

- I våres ansatte Aller Media ny direktør Dag Sørsdahl, etter Roger Hansen. Til nå har vi hatt en struktur med to styrer - et i Berner Media Holding som jeg rapporterte til, og et i Aller Media Holding som direktøren der rapporterer til. Og så er det slik at direktør i Aller fungerer som konsernsjef for helheten.

- Nå hadde ny leder et ønske om å reorganisere konsernet og komme nærmere driften i det samlokaliserte selskapet. Det er ikke lenger siden i april at Dagbladet flyttet opp til Aller Media på Hasle.

- Han fikk støtte fra styre og eierskap, og i den nye organisasjonen var det ikke plass til to toppledere. Det må jeg respektere og ta konsekvensene av, og da sluttet jeg.

Det var overraskende for mange. Men dette skjedde ikke forrige uke?

- Nei, prosessen startet etter sommeren. De siste 14 dagene fram til forrige fredag har jeg brukt til å diskutere min avtale. Da den falt på plass, gikk vi ut med pressemelding.

Det var ikke noe alternativ for deg å trappe ned?

- Nei, ikke slik det ble nå. Jeg hadde på en måte trappet ned, fra å konsernsjef i Berner Gruppen, til å bli toppsjef i Dagbladet og Berner Media. Nå fikk jeg jo litt mer ansvar i vinter, og trodde det skulle være plass for oss begge. Jeg har jobbet 30 år som toppleder i mediebransjen, og virksomheten har gjort det bra. Men sånn ble det nå ikke, og det må jeg bare ta til etterretning, respektere beslutningen, og fokusere på nye ting.

Lå det noen personlige konflikter bak det, slik det er blitt antydet?

- Nei, det kan jeg ikke si. Jeg kjenner ikke og har ikke blitt kjent med Dag på den korte tiden vi jobbet sammen. Så det handlet ikke om det.

Hvordan føltes det å måtte slutte?

- Det er vondt - fordi du ikke styrer prosessen selv. Jeg har jo såpass lang erfaring at jeg har hatt forståelse for beslutningen. Men du kjenner det likevel, det er klart. Jeg er jo et menneske.

Hva sa kollegene - noen av dem har du vel jobbet lenge med?

- Jeg har fått en del tilbakemeldinger, noen synes det er trist. Og så har jeg fått mange positive tilbakemeldinger på det vi har fått til. Samtidig tror jeg man ser at det blåser litt på toppene. Det var viktig for meg i den korte perioden etter ferien å skåne de nærmeste lederne, slik at dette ikke skulle påvirke dem eller skape en urolig situasjon. Så det var ikke mange som visste det.

Nok om forrige fredag, for nå. Og for å spole litt tilbake: Du var en VIF-gutt fra Bøler som havnet på BI og Handelshøyskolen Hvorfor valgte du den veien?

- Hehe. Jeg har alltid likt tall og økonomi, styring og ledelse. Fra tidlig av likte jeg matematikk på skolen. Og jeg var gjerne kaptein på fotballaget. I tillegg har jeg et ålreit verdigrunnlag med hjemmefra. Jeg er opptatt av å behandle folk ordentlig, selv om jeg kan være både målrettet og tøff. En beskrivelse jeg har fått er at jeg alltid takler folk forfra. Gjerne hardt, men rent.

Og du spilte fotball på litt høyt nivå?

- Nei, ikke så veldig. Det høyeste nivået jeg spilte var egentlig 3. divisjon.

Du kom til Dagblad-Trykk første gang i 1991. Hva gjorde du før det?

- Da var jeg økonomidirektør i Fabritius-trykkeriene. De trykket telefonkataloger, ukeblad og en rekke andre ting. Det var helt tilfeldig at jeg kom til trykkeribransjen. Først som økønomisjef og så økonomidirektør. Fra Fabritius kom jeg til Dagblad-Trykk, som nettopp var skilt ut som egen virksomhet med nytt trykkeri på Lørenskog. Vi profesjonaliserte det fra en avdeling til en selvstendig bedrift, og gjorde det ganske godt.

Ja, i gamle dager var jo trykkeridrift lønnsomt?

- Vi tjente godt med penger, og gikk fra sort og hvitt til stadig mer firefargers trykk. Men da jeg begynte der oppe, var det bare nattskift. Da tenkte jeg og sa: Hva i all verden, maskinene står jo her hele døgnet. Så vi begynte å fylle det opp med andre produkter også.

Derfra gikk du til Drammens Tidende og Orkla Media?

- Jeg ble ansatt i Drammens Tidende i 1997, under Orkla Media. Etter fire år fikk jeg ansvaret for halvparten av den norske virksomheten - hele Vestfold, Telemark, Buskerud og Østfold. De store, tunge og lønnsomme avisene.

Hva tror du forresten skjer med dem - nå skal de jo selges enda en gang?

- Det blir spennende å se. Det gleder meg å høre at et par av de går ganske godt fortsatt. Men det må nok en ny eierstruktur til. Og jeg tror nok man må splitte opp Amedia, for å få ut verdiene. Det er nok rett og slett ikke kjøpere, for helheten.

Hva lokket deg tilbake til Dagbladet?

- Det var en kombinasjon av at Orkla ble solgt til Mecom, og at jeg ble spurt av Jens P. Heyerdahl og styret i Dagbladet om å gå inn som konsernsjef i Berner-gruppen. Det syns jeg var så spennende, at jeg ikke kunne si nei. Jeg husker jeg ga et intervju til MBLs avis Dagens Medier i 2007, hvor jeg sa at jeg hadde fått Norges viktigste og mest spennende mediejobb. Det står jeg for fortsatt, etter åtte og et halvt år i jobben.

Hva betyr Dagbladet for deg?

- Det er en kulturinstitusjon, en samfunnsinstitusjon som jeg mener er veldig viktig, en viktig stemme i mangfoldet. Jeg har jo vært litt bekymret for at mangfoldet ville bli svekket med de store eierkonsentrasjonene. Derfor er det viktig at vi har Dagbladet som en uavhengig rikskanal. Det har også betydd mye for meg, det har vært meningsfylt å være en del av Dagbladet. En kombinasjon av å gjøre noe som du mener er nyttig og verdifullt, med å tjene penger.

I vinter kunne Dagbladet feire 20 år på nett. Tore Stangebye til høyre - med gode kolleger.
I vinter kunne Dagbladet feire 20 år på nett. Tore Stangebye til høyre - med gode kolleger. Bilde:

I løpet av disse årene. Hva er høydepunktet, oppturen?

- Vi la om avisa i 2010, fikk opplagsvekst i 2011 og ble årets avis i 2012 - det var en veldig flott snuoperasjon. Som vi har grunn til å være stolte av. Nå er det mange andre som står for det, men jeg er selvsagt stolt over at avisa har fått flere Skup-priser, «Digital Oscar» og to ganger Den store journalistprisen også i disse åra.

- Men det aller største er nok at vi klarte å selge mediedivisjonen inn en større sfære. Det var helt nødvendig, vi hadde behov for å utvikle oss videre. Vi trengte eiere som hadde kapital, og som var villig til å satse på medier. Jeg mener det har vært bra både for de nye og gamle eierne. Men aller viktigst: Det har vært bra for institusjonen og virksomheten Dagbladet.

Og disse åtte årene - det har skjedd mye?

- Det har vært helt enormt. I 2007 hadde avisa en kostnadsbase som var mer enn dobbelt så stor som den er i dag. Og vi gir fortsatt ut avis seks dager i uka. Samtidig har vi snudd virksomheten fra å være papirorientert til å bli digitalorientert.

Du slutter før du hadde tenkt. Men du har sittet lengre enn redaktørene ved din side?

- Det kan du si. Jeg begynte med Anne Aasheim, så kom Lars Helle og nå John Arne Markussen. Men det er nå litt tilfeldig at byttene kom når de gjorde. Lars hadde familien sin i Stavanger. John Arne er jo fortsatt her, han har vært i avisa i 35 år.

Hva har vært det artigste med å jobbe i Dagbladet?

- Jeg synes det er gøy å være i utfordrerposisjon og jobbe litt i motbakke. Vi får til mer når vi er presset, blir nødt til å tenke annerledes, finne det riktige trekket før de andre. Hele tiden skape disse midlertidige konkurransefortrinnene, som gjør at du hele tiden er i forkant. Det gjør både posisjonen og kulturen spennende.

Enn motsatt: Hva har vært det vanskeligste i disse årene?

- Det mest krevende var nok da vi i 2008 mistet Carsten Thomassen i Kabul. Det var sterkt og det preget organisasjonen veldig.

- Og så er det klart at de kontinuerlige omstillingsprogrammene og kuttene har vært krevende og tunge. Både i redaksjonen og andre avdelinger. Vi la ned trykkeriet med 60 arbeidsplasser, mine gamle kolleger. Men vi har brukt tid og krefter på å hjelpe folk over i annet arbeid, og det tror jeg vi har klart. Og disse omstillingene har vært helt nødvendige.

Er det noe du angrer på, noe dere skulle gjort annerledes?

- Det er helt sikkert ting. Men jeg er i sum ganske fornøyd med det vi har klart å få til. Da jeg tok over jobben i 2007, så mente mange at Dagbladet kom til å gå inn og bli lagt ned ganske raskt. Det har vi motbevist, samtidig som vi har drevet ganske godt. Så kunne man sikkert gjort en del ting litt hurtigere, kanskje litt før, men totalt sett er jeg fornøyd.

Blir det vanskelig å ikke mene ting om Dagbladet i veien videre?

- Jeg kommer ikke til å mene noe om hvordan mediehuset styres videre. Jeg er ikke sånn. Men jeg håper jo at eierne klarer å ta vare på avisa, og utvikle virksomheten positivt. Det har vært mange små oppturer de seneste åra også. Vi har en kraftig, digital annonsevekst, der konkurrentene har en vanskelig utvikling. Det er mange flinke folk i Dagbladet.

Og nå - er du blitt arbeidssøker?

- Nå har jeg brukt de forrige 14 dagene på å avslutte mitt gamle arbeidsforhold. Så har denne uka gått med til å forberede hva jeg skal gjøre videre. Jeg er ikke en person som går rundt og grubler over gamle ting, jeg har fullt fokus på det som kommer, men skal bruke litt tid på hva jeg skal gjøre for noe.

- Noen muligheter har dukket opp allerede. Jeg har vært leder hele mitt liv, og det har vært spennende, inspirerende morsomt. Så jeg kunne godt tenke meg å fortsette med det. Men kanskje åpner det seg også noen muligheter inn mot rådgivning , styreverv og lignende. Å jobbe har jeg i hvert fall lyst til - jeg er ganske ung i hodet, selv om jeg er 60!

Hva du kan du gjøre og bidra med?

- Jeg er ganske god på gjøre andre bedre. Å lede handler i grunn om det - gjøre de andre gode. Jeg er målbevisst, strukturert og strategisk god. Så har jeg har over mange år drevet kontinuerlig forbedringsarbeid, og krevende omstillingsprosesser. Mens jeg har ledet en nummer to-virksomhet, som har vært nødt til skape midlertidige konkurransefortrinn hele tiden, for å være et lite hestehode forann konkurrentene.

Men det er ikke noen umiddelbar hast - du gikk av med en avtale som ga deg litt penger på veien?

- Jeg har det i og for seg ikke travelt. Men jeg vil tilbake i jobb, finne en interessant posisjon. Før det skal jeg imidlertid stå til disposisjon for Aller og Dagbladet i to måneder.

Hva tror du om avisbransjen framover?

- Omstillingsprosessen i media kommer til å fortsette. Jeg tror at brukerbetaling på sikt kommer til å bli helt nødvendig. Samtidig tror jeg de digitale mediehusene må være forberedt på at det fortsatt er annonser, reklame, og content marketing som kommer til å finansiere virksomhetene. Mens vi jobber steinhardt for mer brukerbetaling. Og Dagbladet, som andre, har alle muligheter for å lykkes. De har meget kompetente medarbeidere og solide eiere.

- Framtida krever omstilling og endringsvilje, og det kommer til å bli stadig mer teknologi og datafangst framover. Men det er jo det som gjør mediebransjen så morsom, at det skjer noe hele tida! 

Men hvor lenge kommer Dagbladet ut seks dager i uka på papir?

- En god stund, tror jeg fortsatt. Jeg tror det altså. Det er viktig for Dagbladets posisjon digitalt at man fortsatt står i stativene og er synlig. Samtidig er det viktig å tilpasse seg nye kanalers egenart. Det er jo bare noen år siden nettavisene var en kopi av papiravisene. I dag er det aktivitet i alle kanaler og levende bilder.

Enn Tore Stangebye, hvor lenge skal han være ute i arbeidslivet?

- Jeg føler meg ganske frisk og rask i hodet. Jeg ser at det står tallet 60 år bak navnet, men jeg syns det er gøy å jobbe fortsatt! Og jeg har ikke satt noen deadline. Så lenge jeg syns det er gøy, og føler jeg har noe å bidra med, så skal jeg være med.

Til toppen