Det virker som redaktøren ikke har forstått hvorfor han er felt i PFU

• ANNE WEIDER AASEN, leder av PFU, og ELLEN OPHAUG, nestleder av PFU. Svarer på debattinnlegget til Steinar Ulrichsen: «Mener PFU at vi skal begynne med tankelesing?»

Vi tar kritikk på alvor og ønsker velkommen debatt om PFUs avgjørelser.

I dette tilfellet virker det som om redaktøren ikke helt har forstått hvorfor han ble felt i PFU.

Sandefjords Blad skrev om en organisasjonsleder som ble sagt opp fra stillingen sin. Saken hadde åpenbart offentlig interesse, og PFU konkluderte også med at avisen var på trygg grunn da de identifiserte den oppsagte lederen med navn og bilde.

Det som var problematisk med Sandefjords Blads artikkel, var hvordan redaksjonen håndterte en påstand om at det ligger «alvorlige forhold» bak oppsigelsen. Det var organisasjonens styreleder som hevdet dette. Styrelederen ga ingen ytterlige opplysninger eller noen forklaring på hva han mente med «alvorlige forhold». Påstanden fikk stå uimotsagt.

Dette var brudd på to helt sentrale presseetiske regler.

For det første: Jo mer rammende en opplysning er, desto større krav stilles det til at pressen kontrollerer at den stemmer. PFU mener det åpenbart var belastende for den oppsagte mannen at det skulle ligge alvorlige forhold bak hans oppsigelse. En slik påstand uten ytterligere forklaring skaper grunnlag for spekulasjoner som rammer ham hardt.

Sandefjords Blad var forpliktet til å sjekke med andre kilder om påstanden stemte, og hvis avisen ikke fikk tak i mer informasjon, skulle det kommet tydelig frem i artikkelen. Her feilet Sandefjords Blad. I stedet for å hente inn flere kilder, ble styrelederen sitert på at han «bekrefter» de alvorlige forholdene, altså en formulering som bygget opp under påstanden fremfor å ta skikkelig forbehold.

Den andre presseetiske feilen Sandefjords Blad gjorde, handler om samtidig imøtegåelse. Den som blir utsatt for en sterk beskyldning i pressen, har rett til å få vite hva beskyldningen faktisk inneholder. Slik får vedkommende en reell mulighet til å forsvare seg. Sandefjords Blad var i kontakt med både den oppsagte mannen og hans advokat, men avisen fortalte dem ikke hva styrelederen hevdet. De fikk dermed ikke muligheten til å forsvare seg mot de angivelig «alvorlige forholdene».

Altså ble Sandefjords Blad felt på det som dessverre er de vanligste bruddene på god presseskikk: punkt 3.2 og 4.14 i Vær Varsom-plakaten.