Administrerende direktør Kjersti Løken Stavrum i Stiftelsen Tinius. (Bilde: Erik Waatland)

Dette er Kjersti Løken Stavrums plan for Stiftelsen Tinius: Vil være en fremoverlent eier og «bedre enn Schibsted på medieutvikling»

Nå tar hun et oppgjør mot både falske nyheter og tillitsundersøkelser.

Debatten om tillit til mediene krever et høyere presisjonsnivå.

Det rekker den ferske stiftelsesdirektøren å smette inn – nesten før Medier24 rekker å åpne døra til det «rimelig» tomme kontorlokalet hennes.

Den tidligere generalsekretæren i Norsk Presseforbund har flyttet 700 meter ned i gata på et lite kontor uten møbler - hos et eiendomsselskap.

Det nakne rommet i andre etasje har utsikt mot Theatercafeen i Stortingsgata.

– Jeg vil understreke at jeg står på utsiden av kultureliten og kikker inn, humrer Løken Stavrum.

47-åringen har fungert i drøye to måneder som administrerende direktør for Stiftelsen Tinius. De kontrollerer 26.1 prosent av aksjene i Schibsted Media Group gjennom selskapet Blommenholm Industrier. Stiftelsen ble opprettet av Tinius Nagell-Erichsen for å sikre det langsiktige eierskapet av Schibsted.

Nå er Løken Stavrum også styremedlem i Schibsted Norge.

 

Tillitskrise i mediene?

I et debattinnlegg i Aftenposten skriver hun og assisterende generalsekretær Reidun Kjelling Nybø i Norsk Redaktørforening om falske nyheter, medienes troverdighet og kvalitetssikring av fakta.

Det er velkjent at undersøkelser viser at tilliten til media er lav.

Løken Stavrum lar seg provosere over disse undersøkelsene.

– Vi vet ikke nok om det er en tillitskrise til de redigerte mediene. Det er mitt hovedargument – vi må forsøke å få en mye mer nyansert debatt om hva det betyr å ha tillit og hva som menes med «medier». 

– Det å spørre om man har tillit til mediene er like oppklarende som å spørre om man har tillit til forskning. Jeg vet ikke hva det betyr. Hva er tillit? Er det 100 prosent tillit? Det kan du ikke kreve. «Mediene» er også blitt et altfor utydelig begrep, sier hun og strekker seg etter kaffekoppen.

De ansatte ikke meg for at jeg skulle sitte stille i båten.

Kjersti Løken Stavrum, administrerende direktør Stiftelsen Tinius

De som svarer på slike undersøkelser bør få skille mellom sosiale medier som Youtube og Facebook, og tradisjonelle, redaktørstyrte medier. Og de bør få si noe om tilliten til de konkrete redaksjonene som de regelmessig blir informert av, mener hun.

– Jeg frykter at vi undergraver de redigerte medienes arbeid for å fylle samfunnsoppgaven ved å lage en kjøtt-i-mørket-debatt hvor alt er i samme gryte. Det fortjener ikke de redigerte mediene  - og det gjør det vanskelig å jobbe for å øke tilliten i hvert konkrete mediehus. Jeg mener ikke å si at alt er bra, for det er det ikke. Men det er ingenting som er så lett å få folk til å være enige om som å klage over hvor dårlige «mediene» er.

– Er vi sikre på at de som svarer på undersøkelsene forstår at det er de journalistiske mediene man forsøker å måle tilliten til? Og hvilke journalister har de i hodet når de svarer? Utenlandske paparazzier? Slike generelle undersøkelser bør endres, sier hun og peker på for eksempel Nordiske mediedagers tillitsundersøkelse:

– Ingen er tjent med en så generell og vilkårlig måling av noe som er så viktig. De burde være mer spesifikk og kan for eksempel spørre: Stoler du på din primære informasjonskilde? Det kan gi andre og mer nyttige svar, sier hun – og vi vil kunne se forskjell på tillit til de ulike merkevarene – som vi jo vet fra andre undersøkelser at spriker stort. 

 

Administrerende direktør Kjersti Løken Stavrum i Stiftelsen Tinius. Her på sitt midlertidige kontor ved rådhuset i Oslo.
Administrerende direktør Kjersti Løken Stavrum i Stiftelsen Tinius. Her på sitt midlertidige kontor ved rådhuset i Oslo. Foto: Erik Waatland

 

Falske nyheter og merking

– I en tid med falske nyheter, tullesider som likner journalistikk og «clickbait», hva kan man gjøre for å øke tilliten til de tradisjonelle mediene?

Løken Stavrum tenker seg godt om.

– Det viktigste arbeidet mot falske nyheter er å gjøre folk bedre på kildekritikk. Det har aldri vært enklere å bedrive kildekritikk enn nå.

– Jeg mener det er rart at de redigerte mediene, som følger Vær varsom-plakaten og sånn sett er ”økologiske”, gjemmer det faktum at de bruker så mye tid på å drive profesjonell journalistikk. Presseforbundets merke står stort sett nederst på nettsiden – det kunne vært synlig på artikkelnivå, sier hun energisk og fortsetter:

– Jeg sier ikke at det er løsningen, men det kan være en del av den. Samtidig tror jeg man må være mye mer tydelig overfor leserne der man begrunner publisistiske valg. Amerikanske First Draft har også bygget en verktøykasse for journalister som de mener kan være med å bygge tilliten. En av tiltakene er at journalistene bidrar aktivt i kommentarfeltet under artiklene sine.

 

– Kort oppsummert betyr det at det finnes flere konkrete ting redaksjonene kan gjøre for å bygge tillit, sier hun og skryter i samme åndedrag av VG som hun mener har vært flinke til å bruke plass på «derfor publiserer vi dette»-kommentarer.

Stiftelsesdirektøren drar frem en tweet fra den kjente pressekritikeren Jay Rosen, som skriver:

 

– Falske nyheter ble et stort problem i forbindelse med det amerikanske valget, men falske nyheter som uttrykk betyr forskjellige ting avhengig av hvor du står. Noen vil for eksempel mene at de etablerte mediene i USA produserer falske nyheter - fordi de oppfatter dem som venstrevridde, som fortegner en virkelighet som man ikke er enig i.

– Så har man bevisst produksjon av konstruerte falske nyheter. Det er jo ikke et nytt fenomen, men har blitt et eksplosivt fenomen, fordi de i så stor grad er i stand til å blande seg inn i vanlig journalistikk gjennom sosiale medier.

– Er sosiale medier den store trusselen? 

– Jeg synes det er vanskelig å si at sosiale medier er en trussel, for all medieutvikling er i hovedsak bra, men det gir oss også noen fallgruver.

– Nå snakker vi om ekkokammer og at man befinner seg i en boble, men slik var det også før. Da hadde man kanskje bare én avis og da var det din boble. Nå fråtser vi i informasjonskilder – så kan det også hende at man havner i et kommentarfelt hvor man bare snakker med likesinnede, men jeg tror mange gjorde før også. Alt var faktisk ikke bedre før. 

 

Den gang da i 2013: Kjersti Løken Stavrum tok over som generalsekretær i Norsk Presseforbund. Her sammen med Per Edgar Kokkvold.
Den gang da i 2013: Kjersti Løken Stavrum tok over som generalsekretær i Norsk Presseforbund. Her sammen med Per Edgar Kokkvold. Foto: Scanpix / Solum, Stian Lysberg

 

Skal være bedre enn Schibsted

– Hva går egentlig den nye jobben din ut på?

– Vi i stiftelsen skal bidra til at vi er en god eier og ivaretar vedtektene som Tinius Nagell-Erichsen etterlot seg. Dette er en satsing på publisistisk virksomhet og god økonomi og at mediene i Schibsted har høy kvalitet og bygger demokrati.

– Men er ikke det redaktørens ansvar?

– Absolutt. Vår jobb er å være en god eier. Stiftelsens ambisjon kan man litt spissformulert si at er å være bedre på medieutviklingen enn Schibsted og bedre enn Schibsted på Schibsted. Vi ønsker å bidra til å utvikle konsernet.

Medier24 tar intervjuet med Løken Stavrum på gulvet, for det finnes rett og slett ikke møbler der – utover en kontorstol, en hvit blomst og en pult.

Det er et halvt år til denne midlertidige kontorplassen opphører og stiftelsen får nye lokaler – i nærheten.

Innen den tid skal hun ansette to personer som skal hjelpe til med research, analyse og kommunikasjon.

Selv håper hun også å bruke sine ferdigheter til å løfte Stiftelsen Tinius ut til folket.

– Stiftelsen har i en årrekke gitt ut en årlig rapport. Den skal vi konvertere til løpende Tinius Talks – i form av møter og videoer – litt som Ted Talks, men vårt konsept blir jo noe annerledes, sier hun.

 

– Jeg har ytringsfrihet

Styret i stiftelsen mener det er riktigere i dagens medieutvikling å være en del av en løpende debatt heller enn å komme ut med en tung rapport en gang i året.

– Det handler om å gjøre analysen tilgjengelig og bidra det vi kan bidra til en offentlig opplyst mediedebatt.

– Du har vært en stemme i offentligheten i mange år. Nå som du er «låst til én aktør», har du lov til å mene hva du vil?

– Hehe, vi har diskutert hvorvidt jeg har ytringsfrihet og det er vi enige om at jeg har, ler hun.

– Kan du gå ut offentlig og kritisere Schibsted om de gjør noe feil?

– Jeg kan selvfølgelig kritisere Schibsted, og det vil være mest naturlig å ta eventuell kritikk direkte til ledelsen og i styrene først. 

– Er tanken at du kan være på utsiden av den daglige driften og utfordre Schibsted også?

– Hvis stiftelsen kan utfordre Schibsted konstruktivt, så vil vel det være bra. Og grunnen til at konsernet har den posisjonen den har, er at den har vært dristig og fremoverlent.

– De ansatte ikke meg for at jeg skulle sitte stille i båten, avslutter den ferske direktøren.

 

     

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)
Til toppen