Dette har NJ-landsmøtet ment noe om - les uttalelsene her

Norsk Journalistlag har hatt landsmøte denne uka, og torsdag var det tid for alle vedtak, valg og avstemninger. Der ble det blant annet vedtatt disse fem uttalelsene.

Det var også uttalelser som enten ikke ble tatt opp til behandling, eller nedstemt. Les mer om dem på lm2015.info.

Her er uttalelsene:

«Fast ansatt som tilkallingsvikar»

NJ er imot NRKs betegnelse «fast ansatt som vikar/tilkallingsvikar» og skal jobbe for at ingen mediebedrifter skaper slike skiller mellom fast ansatte.

Alle fast ansatte skal ha og har samme rettigheter, men NRKs betegnelse i de aktuelle kontraktene skaper tvil rundt dette og gir inntrykk av at det opereres med ulike grupper fast ansatte. NJ vil derfor jobbe for at NRK fjerner denne formuleringen fra sine kontrakter og for at ingen andre innfører det samme/noe som likner.

Gi mediene fred!

Norsk mediepolitikk har hatt stor folkelig støtte over lang tid. Det er store flertall for både lisensordningen til NRK, og for pressestøtten. Begge ordningene er, sammen med et fornuftig mosmregime, med på å sikre at Norge har en bred og sammensatt medieflora, med solid geografisk spredning. Det har uvurderlig betydning for demokratiet.

Norsk Journalistlag vil på det sterkeste oppfordre regjeringen til å legge bort videre planer om å gjøre dramatiske endringer i mediepolitikken, og å avstå fra videre kuttforslag i kommende budsjetter. For tida er medie-Norge inne i en omfattende omstillingsperiode, der mange medier prøver ut nye måter å skaffe inntekter på, for å kompensere for fall i opplag og annonser. Det siste man trenger i en slik situasjon er langvarig usikkerhet omr ammevilkårene, gjennom stadige trøttende politiske omkamper.

Landsmøtet i Norsk Journalistlag krever at regjeringen viderefører og styrker eksisterende offentlige støtteordninger for medier, og setter merverdiavgiften på digitale medier til null.

Dette er helt nødvendig for å ivareta Grunnlovens § 100, som pålegger norske myndigheter å legge til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale.

NJ er i den sammenheng spesielt bekymret for økonomien til nummer to-avisene, riksspredte meningsbærende aviser og medier som publiserer innholdet på nynorsk eller samisk.

Skill journalistikk og reklame

Medienes troverdighet bygger på at leserne, lytterne og seerne er trygge på at innholdet er et resultat av uavhengige journalistiske vurderinger.

Dessverre viser Norsk Journalistlags undersøkelser at skillet mellom reklame og journalistikk er under sterkt press i en rekke mediehus. Flere journalister opplever å bli satt til å lage kommersielt innhold på oppdrag fra både interne markedsavdelinger og eksterne aktører, og medieledere presenterer kommersielle tjenester i journalistikkens klær.

Landsmøtet i Norsk Journalistlag er sterkt bekymret over denne utviklingen, og oppfordrer utgivere og redaktører til å verne bedre om medienes troverdighet og journalistenes integritet.

* Reklame og annet kommersielt innhold må skille seg så tydelig fra journalistikk at forskjellen til enhver tid er åpenbar for publikum.

* Såkalt innholdsmarkedsføring og «native advertising» skal aldri være en del av den redaksjonelle virksomheten.

* Journalister må ikke settes til å lage kommersielt innhold.

Nei til å erstatte fast ansatte journalister med frilansjournalister

NJ er mot å erstatte fast ansatte med frilansere

Når mediebedriftene gjennomgår omstillinger, er det ikke akseptabelt å spare kostnader ved å erstatte ansatte journalister med frilansjournalister.

Fast ansatte journalister er en forutsetning for stabil faglig kompetanse og for å ivareta kjernevirksomheten over tid, og utvikle journalistikken videre på et profesjonelt nivå. NJ tar avstand fra alle forsøk på å si opp fast ansatte i redaksjonen for å sette ut de samme jobbene til frilansere. Faste oppgaver skal utføres av fast ansatte.

I de siste årene har bransjen tvunget igjennom kraftige kutt i frilanshonorarer samt pålagt frilansere å bli næringsdrivende. Mediebedriftene fastsetter ensidig honorarer som er urimelig lave. I møte med store mediebedrifter har frilansere, som er henvist til å forhandle én og én fordi de ikke har kollektiv forhandlingsrett, ingen reell mulighet til å stå imot honorardiktat.

Dette ubalanserte styrkeforholdet mellom mediebedrifter og frilansere har skapt uakseptable inntektsforskjeller mellom frilansjournalister og deres ansatte kolleger. NJ tar sterkt avstand fra dette og alle forsøk på å dumpe det generelle lønnsnivået for journalister som yrkesgruppe ved å tvinge ansatte journalister ut av det kollektive avtaleverket og inn i en frilanstilværelse uten rettigheter.

Kildevernet må styrkes

Ny teknologi og lovgivning de siste årene har ført til sterkere press på den uavhengige journalistikkens arbeidsvilkår. Et eksempel på dette er politiets utvidede muligheter til å fange opp kommunikasjon mellom journalister og deres anonyme kilder.

Truslene mot kildevernet må tas på alvor. Bare vissheten om at noen kan lete frem kontakter og bevegelser, vil være nok til at kilder kan bli mer tilbakeholdne med å formidle opplysninger til journalister. Viktig underretning til borgerne vil dermed kunne gå tapt. Journalisters informasjonskanaler vil kunne tørke ut og pressens demokratiske samfunnsrolle undergraves.

Lovgiver må få på plass en ordning som i Sverige, hvor journalister som har hatt befatning med kilder som er lovet anonymitet, får taushetsplikt om vedkommendes identitet. I tillegg må verken domstolen eller andre offentlige myndigheter ha rett til å foreta undersøkelser for å finne den anonyme kilden.