MASTERSTUDENTER: Jo Straube, Amund Trellevik og Line Fosser Vogt håper mastergrad styrker dem i kampen om journalistjobber framover.
MASTERSTUDENTER: Jo Straube, Amund Trellevik og Line Fosser Vogt håper mastergrad styrker dem i kampen om journalistjobber framover. (Bilde: )

Disse 3 går mot strømmen i media. Det de gjør, vil varme hjertet ditt.

De er usikker på framtida. Men har lyst til å tro på kvalitet, kunnskap og god journalistikk. Møt de første masterstudentene ved HiOA.

I 2014 rystet økonomi og annonsefall norsk mediebransje: Hundrevis av journalister mistet jobben. Det ble også året da buzzjournalistikken for alvor flommet inn over norskekysten.

Samtidig, på Høgskolen i Oslo og Akershus, begynte 20 journalister i fjor høst på en mastergrad i journalistikk. På hel eller deltid, de fleste med noen års erfaring bak seg.

Og en litt usikker jobbsituasjon og tro på framtida.

Vi møtte tre av dem midt i en av samlingsukene på HiOA denne vinteren. For å spørre hvorfor de egentlig var der.

Vil rykke fram i køen

- For meg er det flere ting. På den ene siden er det for å ha noe å holde på med, mens jeg jobber som tilkallingsvikar. Men det er selvsagt også for å kunne stille enda sterkere i redaksjonen og få jobb framover, sier Line Fosser Vogt (23).

Amund Trellevik (31) sa opp jobben sin i Finnmarken i vinter, og er nå deltidsstudent fra nord, med samlinger i hovedstaden. Også han har lyst til å tro på en framtid i bransjen:

- Jeg har lyst på mer kompetanse og en påbygging til utdannelsen jeg allerede har. Fordi journalistikk er så mye mer enn buzz og klikkgalskap. Det er det korte svaret på det. Og så handler det for meg at dette er en master med fokus også på internasjonale forhold, globalisering og krigsjournalistikk. Det gjør det interessant, sier Trellevik.

Og legger til:

- Mediebransjen er i krise. Journalistikken tror jeg har en framtid. Folk må ha journalistikk fortsatt, og folk vil ha god journalistikk. Jeg tror buzz-fenomenene har kort levetid.

Lukter på andre bransjer

Men en viss skepsis er det også til framtida. Jo Straube (31) er utdannet fotojournalist og frilanser. Han forteller at tanken med å ta en mastergrad ikke nødvendigvis var for å bli en bedre journalist, men for å styrke seg med tanke på andre jobber og bransjer.

- Det er viktigere for meg å ha en master, enn hva den er innenfor. Og kanskje er det teit å ta en master i journalistikk da, hvis jeg ikke ser for meg en framtid i journalistikken.

- Men en mastergrad kan også hjelpe meg ut av journalistikken, hvis vilkårene blir for dårlig. Jeg håper bransjen skjønner at vi ikke kan fortsette som nå, sier Straube, og forteller om hverdagen som frilanser med lave satser, 2500 kroner fakturert for en dag – og enkelte ledere som ikke forstår forskjellen på faktura fra firma og utbetalt lønn til en frilanser.

- Jeg har begynt å gjøre mer kommersielle oppdrag, fordi det er så mye bedre betalt. Jeg synes ikke det er verdt å jobbe på dugnad lenger. Kanskje dette kan være et steg på veien til å bli lærer. Eller noe annet, sier Straube.

Men, understreker han: Han har ikke «gitt opp». Og setter særlig pris på muligheten til å styrke seg innenfor både litterær journalistikk og utenriks.

Håper det styrker dem

Studentene er snart ferdig med første av to år. Når Medier24 møter dem, er det midt i et kurs om «peace and war journalism» - som også toucher borti tema som ytringsfrihet og terror.

Det gjør i hvert fall utdannelsen aktuell. Men hvordan en mastergrad styrker dem videre, vil bare tida vise, tenker Line Fosser Vogt:

- Det gjenstår å se. Men jeg håper at gjennom kurs som både dette og videojournalistikk – så får jeg en kompetanse jeg kan ta med meg inn i jobb videre. Jeg har jo tenkt å jobbe som journalist, sier hun.

- Det er kanskje slik at det er mange som har bachelor, og få som har mastergrad «der ute»?

- Ja, det stemmer nok. Og det er jo ikke noe krav om å ha en master, ei heller er det så mye mer å tjene på det. Hvis man vil til «topps» er det jo også erfaring som teller mest. Men, en mastergrad kan kanskje hjelpe på, for å få denne erfaringen, tenker jeg, sier Fosser Vogt.

- Det er jo komboen som gjør deg til en god journalist, vil jeg påstå: Teori, utdanning og praksis, skyter Amund Trellevik inn.

- Hva sier sjefene i NRK da, at du får jobb etter mastergraden?, spør vi Line.

- Jeg vet ikke om masterutdanningen vil føre meg nærmere jobb eller ikke, men jeg håper den teller positivt. Det er derfor jeg går her, svarer hun nøkternt.

Kvalitet og spisskompetanse

Amund Trellevik har erfaring fra både store og små aviser i kofferten. Han skryter av det faglige innholdet på mastergraden, og tror kompetanse blir viktigere framover:

- Jeg håper og tror at vi kommer til et punkt i mediebransjen der det ikke lenger er attraktivt å ha journalister som bare er allroundere på alt. Vi kommer til en tid der kvalitet og spisskompetanse blir viktig, sier han.

- Journalistikken blir stadig mer kildestyrt, og jeg mener bransjen trenger mer spesialkompetanse på alle områder for å motvirke dette – alt fra utenriks og politikk til programmering, sier Jo Straube.

Hva er drømmejobben?

Selv får Straube nå mer kompetanse. Og på spørsmål om hva som er drømmejobben, er det klart at han jo helst ønsker å bruke dette i journalistikk.

- Ja, selvfølgelig. Kanskje 50 prosent stilling i en god avis, og så jobbe med egne prosjekter ved siden av. Det ville vært en fin balanse. En drømmesituasjon for meg, tror jeg, sier han.

- Vi er jo journalister. Vi ønsker å jobbe i media, men ikke for en hver pris, sier Amund Trellevik.

- Din drømmejobb?

- Det er å jobbe med Russland som journalist. Og da er det jo ikke så mange muligheter, sier han.

Line Fosser Vogt vet hva hun vil - det er å fortsette hvor hun er nå:

- Jeg har en ganske klar drømmejobb. Det er å fortsette i redaksjonen i NRK Sport.

Fotnote: I ettertid av at intervjuet ble gjort tidligere i år, har Amund Trellevik fått ny jobb som journalist i NRK Finnmark.

- Fortrinn i kampen om jobbene

Masterstudiet ved Høgskolen i Oslo og Akerhus er nytt av året. Det vil si - i flere år har Institutt for journalistikk og mediefag samarbeid med Universitetet i Oslo om en masterutdanning. Men i fjor lanserte Høgskolen denne masteren på helt egne bein, forteller HiOA på sine hjemmesider.

- I en tid der journalistikken preges av store endringer og økt fragmentering kan en mastergrad gi studentene et godt fortrinn i kampen om jobbene. En målsetning er å gi studentene kunnskap og trygghet til å bidra i et felt som endrer seg raskt og tildels uforutsigbart, sier professor og koordinator Kristin Skare Orgeret på hioa.no.

Der kan du lese mer om studiet - og innholdet i det. Neste kull tas opp til høsten, og studentene kan velge å ta masteren på både deltid og heltid.

Søknadsfristen var 1. mars, men ifølge studiets hjemmesider er det fortsatt mulig å søke om opptak.

Til toppen