VG-journalistene Erlend Ofte Arntsen, Kristoffer Kumar og Natalie Remøe Hansen vant pris for årets digitaljournalistikk stor redaksjon.
VG-journalistene Erlend Ofte Arntsen, Kristoffer Kumar og Natalie Remøe Hansen vant pris for årets digitaljournalistikk stor redaksjon. (Foto: Jan Magnus Weiberg-Aurdal)

Disse vant årets NONA-priser: Både VG og Fædrelands­vennen fikk pris for beste digital­journalistikk

VGs historie om Tinder-svindleren og Fædrelandsvennens artikkelserie «Byen vår» ble hedret med priser på NONA19.

VG og Fædrelandsvennen vant prisene for årets digitaljournalistikk, mens Erling Brøndmo Amedia ble kåret til årets netthode.

Det ble klart da Norwegian Online News Association (NONA) delte ut sine priser under NONA19 i Oslo torsdag formiddag. 

VG sikret seg prisen for stor redaksjon for den mye omtalte saken om «Tinder-svindleren» tidligere i år. 

Fædrelandsvennen fikk sin pris for liten redaksjon for «Byen vår».

Se live-intervju med vinnerne her: 

Juryen har bestått av Aftenposten Junior-redaktør Mari Midtstigen, Amedias Pål Nedregotten og Reidun Kjelling Nybø i Norsk Redaktørforening.

Les juryens begrunnelser her: 

 

Årets digitaljournalistikk, liten redaksjon:

«Digitale fortellerteknikker kan være krevende, både å gjennomføre og prioritere, selv for redaksjoner med betydelige ressurser. For de små er det enda vanskeligere. Vinneren av årets digitaljournalistikk, liten redaksjon, har på en imponerende måte prioritert sine journalistiske krefter på å fortelle historien om lokalsamfunnets utvikling i 2019. Og tettere på samfunnsoppdraget for en lokalavis kommer du ikke.

Redaksjonen har tatt i bruk både fortellertekniske virkemidler vi normalt bare ser realisert i mediehus med mye større ressurser og samtidig klart å prioritere journalistiske ressurser over tid – for å fortelle en historie som er viktig – for hvordan står det egentlig til med byen og området vårt? Hva gjør politikerne med de tingene det er mulig å ta tak i lokalt?

Gjennom en serie dyptpløyende artikler går avisen både tett på enkeltmennesker og
politikere, og gir samtidig et helt nødvendig helikopterblikk på utviklingen for å kunne informere og bevege – en historie som på alle måter handler om Norge anno 2019. Barnefattigdom, ulikheter mellom bydeler, stadig økende forskjeller mellom fattig og rik, integrering, eldrepolitikk og unge som faller utenfor.

Tradisjonell tekst er koblet til en spennende bruk av video som drar leseren inn i en reise gjennom bydelene. Tung statistikk gjøres levende og interaktive kart flettes inn som en sømløs og naturlig del av historien. Redaksjonen har tatt i bruk en verktøykasse som inneholder quiz, scenedebatt, SSB-data og egne datasett, dronevideo, innsynsbegjæringer og rapmusikk.

Allerede før serien er over, er det klart at den vil få politiske konsekvenser.

Temaet behandles på en imponerende måte, og den fyldige verktøykassen tas i bruk uten å gå i veien for historiene og budskapet. Artikkelserien har vært et krevende løft for en liten redaksjon, men samtidig er det få andre ting som kunne vært viktigere.
Dette er en artikkelserie til å bli bekymret av. Dette er en artikkelserie til å bli klokere av.

Vinneren av årets digitaljournalistikk, liten redaksjon er «Byen vår», Fædrelandsvennen»

Vidar Udjus tok i mot prisen for årets digitaljournalistikk for liten redaksjon på vegne av Fædrelandsvennen.
Vidar Udjus tok i mot prisen for årets digitaljournalistikk for liten redaksjon på vegne av Fædrelandsvennen. Foto: Jan Magnus Weiberg-Aurdal

 

Årets digitaljournalistikk, stor redaksjon 2019:

«Årets vinner viser at en innviklet nyhetshistorie kan tilpasses våre flyktige medievaner uten at det går på bekostning av innholdet.

Fra første stund suges vi inn i handlingen. En kvinne forelsker seg i en gåtefull og
tilsynelatende rik mann, og vi får følge det gryende kjærlighetsforholdet gjennom hengivne chatmeldinger, slengkyssvideoer og lydopptak.

Etter hvert vokser en mistenksomhet fram: Kan hun stole på denne sjarmøren?

Svaret er nei, og journalistene kan fortelle en vanvittig historie om en svindler man stort sett bare finner maken til i fiksjonen. Redaksjonen kunne nøyd seg med å fortelle denne delen av historien, men i del to skrus fortellingen til ytterligere et hakk, for nå setter journalistene seg selv i førersetet og starter jakten på forbryteren.

Ved hjelp av korte tekstblokker, fotografier, grafikk, telefonsamtaler og videoopptak forteller de en thriller av en historie. Sammen med svindlerens ofre sirkler de ham inn, de sporer ham opp og oppsøker ham, og parallelt forteller de historien om metodene hans, om erobringene, om ofrene og om fortida hans. Leseren kastes i stadig nye retninger og får innblikk i stadig nye verdener.

Selv om historien er innfløkt, fortelles den effektivt og nyskapende. Og vi leser den der de to hovedpersonene møttes. På mobilen.

Årets vinner har vakt oppmerksomhet langt utenfor Norges grenser og har satt en ny
standard for historiefortelling på vår mest brukte plattform.

Vinneren av årets digitaljournalistikk, stor redaksjon er Tinder-svindleren fra VG.»

 

 

Årets Netthode 2019:

«Prisen Årets Netthode skal gå til enkeltpersoner som har gjort en spesiell innsats for å bringe norske nettmedier videre og personer som har løftet nett i sin organisasjon og/eller i den norske mediebransjen.

Juryen mener at få personer passer bedre til denne beskrivelsen enn Årets Netthode.

Det var mange gode navn blant de nominerte, og det finnes en rekke synlige aktører som hver dag bidrar til å løfte norske medier inn i fremtiden, men denne gangen vil vi gjerne hedre en som ikke står fremst på scenen. Han stjeler ikke overskriftene. Han bare gjør jobben.

Dette arbeidet har han gjort i en årrekke, i mange norske lokalaviser. Han har selv en lang karriere bak seg i en rekke lokal- og regionaviser. Han har erfaring i ulike stillinger – blant annet som sjefredaktør – og har vært en mann man har kunnet stole på i alle posisjonene han har hatt.

Helt siden 2007 har han vært sentral i arbeidet med redaksjonell utvikling i A-pressen og seinere Amedia. I alle disse årene har han ivret for å skape gode nettprodukter, særlig for å nå et yngre publikum. De siste årene har jobben handlet om å hjelpe norske lokalaviser med redaksjonell utvikling. Han har jobbet med organisasjonsendringer, innføring av digital arbeidsflyt, nye verktøy og formater i journalistikken. Han har hjulpet redaksjonene med å ta i bruk innsikt om leserne i alle ledd.

I dette arbeidet har han ikke hatt mandat til å beslutte noe som helst – han er helt avhengig av å få med seg folkene i redaksjonene. Og det har han klart. De siste årene har han fulgt 30 redaksjoner i dette arbeidet – fra dag til dag.

Årets Netthode har en vanvittig stayerevne. Når han ser noe som kan forbedres, gir han seg som regel ikke før det skjer.

En redaktør i Amedia beskriver arbeidsmetoden hans på følgende måte:

«Han har en imponerende forståelse for hva den enkelte redaktør til enhver tid trenger. Noen ganger kan det være en telefon hver dag, andre ganger at han ligger litt lavt en periode.

Noen ganger trenger vi en som presser på, andre ganger en som støtter opp. Det har
imponert meg hvordan han nær sagt alltid treffer med dette»

Årets Netthode 2019 lever og ånder for journalistikken. Arbeidsdagen varer fra han setter seg på toget i Halden og pendler til Oslo klokka 05 om morgenen, til han går og legger seg om kvelden. Det må antakelig to eller tre personer til dersom vi skulle erstatte hans arbeidskapasitet og stå-på-vilje, heter det i nominasjonen som er undertegnet av en rekke av Amedias redaktører.

Det er en stor glede å dele ut prisen Årets Netthode 2019 til Erling Brøndmo.»

Erling Brøndmo ble årets netthode under NONA19.
Erling Brøndmo ble årets netthode under NONA19. Foto: Jan Magnus Weiberg-Aurdal
Til toppen