Sjefredaktør Stephen Engelberg i ProPublica under åpningen av SKUP i Tønsberg 31. mars 2017.
Sjefredaktør Stephen Engelberg i ProPublica under åpningen av SKUP i Tønsberg 31. mars 2017. (Bilde: Erik Waatland)

SKUP2017:

Donald Trump har snakket usant 371 ganger på 63 dager. Men ProPublica-redaktør Stephen Engelberg har fortsatt ikke mistet troen på demokratiet

Og han tror på faktabasert, sannferdig og grundig journalistikk. Det er ikke teknologi som kan vinne kampen mot falske nyheter, mener Engelberg.

Hva i all verden er det som skjer i USA for tiden? Hvorfor er det begreper som fake news og alternative facts som får dominere pressedebatten? Og hvorfor er forholdet mellom president Donald Trump og pressen blitt så elendig?

Det var stikkordene for åpningstalen på helgas SKUP-konferanse i Tønsberg, med sjefredaktør Stephen Engelberg fra nonprofit-nettstedet ProPublica. 

Og han hadde dystre tidender med seg fra USA: 

Som at Washington Post med sin faktasjekker holder følge med president Donald Trump: 

  • De første 63 dagene skal han ha gjort 371 falske eller misvisende anklager, i taler eller sosiale medier. 
  • Hele 63 av dem skal ha kommet i forberedte taler
  • Og ifølge Engelberg med henvisning til WP: Det var bare tre dager av de første 63 dagene at Trump ikke publiserte eller sa noe som var helt feil. 

 

Det er noen vi ikke kan overtale, uansett

Engelberg beskriver en litt absurd situasjon der man som nyhetsmann våkner like bekymret hver dag for å undersøke hva som har skjedd de siste timene. 

Sjefredaktør Stephen Engelberg i ProPublica under åpningen av SKUP i Tønsberg 31. mars 2017.
Sjefredaktør Stephen Engelberg i ProPublica under åpningen av SKUP i Tønsberg 31. mars 2017. Bilde: Erik Waatland

- Og jeg er imponert over at norske mediefolk er så oppdatert på siste nytt om Trump, også..., sa han. 

Samtidig som det er en hard kamp for sannheten, i kamp mot presidentens talspersoner og andre representanter som snakker om alternative fakta

Men Engelberg har likefullt ikke gitt opp håper: 

- For all del, jeg bekymrer meg hver eneste dag. Men jeg har ikke mistet håpet, på våre lesere eller for demokratiet, sa han. 

- Det er klart: Det er en del grupper, hvor meningene deres vil være urokkelige og mistroiske i utgangspunktet. Vi kan neppe endr meningene til dem som mener at vi snakker usant, bare basert på at det er vi som snakker. 

- Men husk at Trump vant valget på 63 millioner stemmer. Flertallet av dette må vi tro på at er en gruppe mennesker som fortsatt kan tro på troverdige fakta og seriøs journalistikk, sier han. 

 

- Vi er ganske dårlige på å spå framtida

Engelberg forteller om en situasjon der hans eget nonprofit nettsted har fått stadig flere støttespillere. Midt i den tøffe valgkampen fikk ProPublica hele 26.000 donorer, som ga penger til nettstedet. 

Det gir mulighet for journalistikk. Men det betyr ikke at man blir bedre til å spå om framtida av den grunn: 

- Vi er ganske dårlige på å spå framtida. Vi er middels gode på å presentere nåtiden. Og vi er fryktelig gode på å forklare fortiden, særlig hvis vi kan se tilbake over tid, sa Engelberg. 

- Men våre evner til å spå framtida, er naturlig nok dårlige. Fordi vårt utgangspunkt er at framtida blir omtrent som i dag, bare litt mer av det. Som at «alle» i mediene trodde at Hillary Clinton skulle bli president. Fordi det passet jo inn i fortida. 

Derfor bør ikke journalister bruke så mye energi på å spå framtida. Bruk heller energien på faktabasert journalistikk av høy standard.

Engelberg slo litt tilbake om at media hadde slagside. Han holder fast på at mediene skal begå sannferdig journalistikk. Og ikke gå inn i fella med tittel «falsk balanse»

- En historie om en falsk påstand, skal ikke ha 50 prosent til fordel for den falske påstanden og 50 prosent mot den. Det er ikke god journalistikk, det er falsk balanse. 

 

Tror ikke på teknologi i kampen mot falske nyheter

Og så falske nyheter, da. Som skal ha vært et stort problem i den amerikanske valgkampen. Stephen Engelberg omtaler dette som historier som går virale, med propaganda som er «ren fiksjon»

Han minner om at falske nyheter er noe vi har hatt lenge før internett, men sosiale medier har satt fyr på dem. 

Engelberg tror imidlertid ikke på en teknologisk løsning i kampen mot falske nyheter. 

- Jeg tror ikke det vil løse noe som helst. Jeg tror, og mitt håp er, at falske nyheter blir som en av de dårlige tingene med internett som kommer til å være her, men som blir mindre og mindre av, sier han. 

- Omtrent som de e-postene du får med en som skal gi deg 30 millioner kroner, du må bare opplyse om bankinformasjonen din. Det er der, men det blir stadig mindre av dem. Men det fungerer ikke. Og slik håper jeg det vil gå med falske nyheter også, sier Engelberg.

Til toppen