Kommentarfeltet på tu.no berikes ofte med forseggjorte og innsiktsfulle utredninger fra leserne. Noen ganger leverer de egne skisser på hvordan utfordringer kan løses.
Kommentarfeltet på tu.no berikes ofte med forseggjorte og innsiktsfulle utredninger fra leserne. Noen ganger leverer de egne skisser på hvordan utfordringer kan løses. (Foto: Photoshopet skjermdump fra tu.no.)

KOMMENTAR

Du får det kommentarfeltet du fortjener

Vi vil ha mer dialog, ikke mindre, skriver TU-redaktør Svein-Erik Hole.

 

Flere norske nettaviser har av ulike grunner valgt å stenge sine kommentarfelt, og naturlig nok spør enkelte av tu.nos lesere om vi vurderer det samme. Svaret på det er et veldig tydelig «nei»! 

Kommentarfeltet er viktig av flere grunner:

  • De 250.000 leserne som hver uke er innom tu.no, vet i sum som regel mer om et gitt emne enn både journalisten som skriver saken og kildene hun intervjuer. Når kompetente lesere tilføyer sin innsikt, beriker det saken.
  • En journalistisk prosess består i grave- og kildearbeid og prioritering av poenger. Alt får ikke plass i én sak. Leserkommentarer bidrar til flere perspektiver, og innspill om hvilke spørsmål dere sitter igjen med guider oss til gode oppfølgingssaker.
  • Kunnskapsrike lesere som kommenterer på tu.nos saker, er kjapt ute med å påpeke feil og mangler - innspill vi ydmykt takker for og benytter til å heve presisjonsnivået i sakene. 
  • Et vesentlig poeng med journalistikken vi bedriver er å skape debatt. På tu.no foregår debatten i et miljø hvor de som mener noe møter høy fagkunnskap hos andre lesere, og blir lest av dem som tar vesentlige beslutninger i samfunnet.

Noe av det som skiller nettjournalistikk fra det å skrive for en papirutgave, er at vi har gått fra tilnærmet monolog til løpende dialog. Med et åpent kommentarfelt er terskelen for reaksjoner veldig mye lavere enn å sende et leserbrev, og en moderne journalist bør kunne utnytte denne toveis-kommunikasjonen til å styrke formidlingen av eget innhold.

 

Reflekterte lesere gir gode debatter

En nettavis får det kommentarfeltet den fortjener. Hva som skrives reflekterer både sakens tema, form og dybde. Det er for eksempel vanskelig å stimulere til de store debattene gjennom en notis, og man aktiverer sjelden den akademiske eliten ved å skrive om noe som ikke har konsekvenser. I motsatt ende av skalaen stimulerer  godt kildearbeid og ny sammensetting av informasjon til innovative tankerekker.

Kommentarfeltet gjenspeiler også i høyeste grad mediets lesergruppe. I TU er vi så heldige å ha høyt utdannede og reflekterte lesere - folk som bidrar til å løse noen av verdens virkelige utfordringer og flytter oss fremover. Når tu.no serverer en teknologisk nøtt, ser vi umiddelbart at ingeniørhjernene trigges for å finne løsninger. Engasjerte lesere leverer utredninger som er mer omfattende enn saken de kommenterer på, og det er like gøy hver gang noen poster en patenttegning eller serviett-skisse på hvordan de ønsker å angripe en utfordring.

 

30 moderatorer

Det er en kunst å skape gode debattarenaer, og alle kommentarfelt kan bli bedre. Så også vårt. Ikke alt som skrives er egnet til å styrke debatten, og noe grums må slettes.

Kommentarfeltet på tu.no er tett integrert med forumet diskusjon.no, og vi nyter godt av de 30 moderatorene som er knyttet til denne tjenesten. Moderatorene er rekruttert blant våre mest aktive og konstruktive brukere. De scanner diskusjoner for mulige brudd på retningslinjer, håndterer innrapporterte ytringer og forsøker å skape et sunt miljø for diskusjoner. I 2018 håndterte de 491.577 innlegg. Kategorien «samfunn» var forumets mest besøkte, mens «teknologi og vitenskap» prosentvis økte mest. I den siste kategorien arkiveres artikkelkommentarene fra tu.no.

Den tekniske plattformen for diskusjon.no begynner å bli gammel, og vi ønsker å oppgradere den, blant annet for å få inn noen nye funksjoner hvor det er lettere å belønne de beste innleggene. 

 

Nye former for leserkontakt

I 2019 har alle en plattform å uttrykke seg på. Det er en demokratisk styrke. Samtidig gir det utfordringer i å skille skitt fra kanel. Ved å legge mye innsats i eget kommentarfelt og forum, er vårt mål at diskusjonene på tu.no skal gi en faglig kontekst det kan være vanskelig å finne andre steder, og være en plattform hvor de gode teknologiske diskusjonene foregår.

Samtidig må vi være åpne for nye former for leserkontakt. I TU har vi for eksempel innført tjenester som lar leserne være med på å påvirke hva journalistene skal prioritere, og vi har opprettet et ekspertnettverk av bidragsytere som skriver om egne fagfelt. Dagbladet har fått internasjonal oppmerksomhet for et system som lar brukere gi spesifikke og strukturerte tilbakemeldinger på fakta, språk og feil i publisert innhold, og Nettavisen inviterer aktivt til leserinnlegg.

Alle slike tiltak er spennende, og noe vi vil utforske videre, men det skal ikke erstatte kommentarfeltet på tu.no. Ny initiativer kommer i tillegg. 

 

Vår åpningstid er 24/7

Det er altså ingen aktuell problemstilling å stenge kommentarfeltet på tu.no. Vi holder det også åpent om natta, i motsetning til endel andre medier. Fordi vi ikke har opplevd spesielle utfordringer på denne tiden av døgnet, og fordi noen av moderatorene gjerne er på. 

Redaksjonsledelsen kan velge å skru av muligheten for å kommentere på enkelte artikler, typisk når når saken har en karakter som gir høy risiko for sjikane og personangrep, men det vil skje ytterst sjelden. I 2019 kan enhver sak deles i sosiale medier, hvor den får både kvalifiserte og ukvalifiserte reaksjoner som ligger utenfor vår kontroll. Vi forsøker i stedet å røkte en god debatt på egne sider. Selv om det krever endel jobb.

Så takk for alle bidrag i kommentarfeltet - uten innspill fra leserne hadde tu.no vært et mindre interessant nettsted!

 

Siste nytt rett til din innboks? Meld deg på vårt nyhetsbrev!

* indicates required
 

 

Til toppen