EIRIK HOFF LYSHOLM, sjefredaktør og administrerende direktør i Mediehuset Dagsavisen.
EIRIK HOFF LYSHOLM, sjefredaktør og administrerende direktør i Mediehuset Dagsavisen. (Arkivfoto: Gard L. Michalsen)

René Svendsen synes å mene at man kan eie en nyhet. Og når redaktøren møter motbør, trykker han sin egen ytring i avisa uten motstemmer

DEBATT: I sin iver etter å ramme en bitteliten konkurrent i Fredrikstad, synes jeg at ansvarlig redaktør René Svendsen i Fredriksstad Blad begår tre etisk betenkelige feil for en redaktør, skriver sjefredaktør Eirik Hoff Lysholm i Dagsavisen.

  • Eirik Hoff Lysholm, sjefredaktør og adm. dir. i Dagsavisen

 

I sin iver etter å ramme en bitteliten konkurrent i Fredrikstad, synes jeg at ansvarlig redaktør René Svendsen i Fredriksstad Blad begår tre etisk betenkelige feil for en redaktør.

Han viser også hvorfor det er farlig å samle mye mediemakt på få hender, og gir gode argumenter for at mediemangfold og meningsbrytning er nødvendig, også i Fredrikstad.

Viser til det siterte innlegget under som Svendsen skrev på egen Facebook-side fredag og trykket igjen i egen avis lørdag:

Det er tøffe tider i mediebransjen, og for oss i lokalavisene har det blitt helt tydelig at den sikreste måten å overleve på er ved å skape abonnementsvekst på nett. Dette er likt for alle, og derfor har for eksempel Fredriksstad Blad og Demokraten blitt enige om å ikke "stjele" hverandres plussede innhold og legge ut åpent som sitatsaker. Også NRK Østfold skjønner lokalavisenes situasjon, og lager heller ikke åpne sitatsaker av det vi har forbeholdt abonnentene. Unntaket fra denne sympatiske "regelen" er Dagsavisen, som nå satser på lokalutgaver på papir og nett i de fleste Østfold-byene. Der har de tilsynelatende ingen betenkeligheter med å lage åpne sitatversjoner av plussede lokalavissaker. Dagsavisen er samtidig en av Norges største mottakere av pressestøtte, og siden pressestøttens mål er å skape mediemangfold, undres jeg over at Dagsavisen prioriterer å bruke den statlige støtten til å kopiere, og ikke utelukkende til å skape noe nytt.

Sjefredaktør René Svendsen i Fredriksstad Blad.
Sjefredaktør René Svendsen i Fredriksstad Blad. Bilde:

 

Det er mye mer jeg kunne sagt til Svendsens kritikk, og fredag fikk jeg også uttalt noe av dette både på den omtalte Facebook-tråden og i fagbladet Journalisten. Men i Svendsens egen avis dagen etter, ble jeg fratatt denne muligheten overfor en stor del av Fredrikstads befolkning.

Dermed mener jeg at den viktigste redaktøren i hjembyen til Institutt for Journalistikk begår tre etiske overtramp i iveren etter å ramme en konkurrent som hver dag selger noen hundre aviser i Fredrikstad-markedet der hans egen avis er den dominerende aktøren:

  1. Han tar til orde for det jeg mener er et klart problematisk og mulig ulovlig pris- og konkurransesamarbeid. Tenk om det samme hadde skjedd mellom produsenter av melk eller kylling? Svendsen hevder faktisk at det allerede foregår et slik samarbeid i Fredrikstad mellom andre aktører. Det synes jeg er prinsipielt svært betenkelig. Hvordan skal Fredriksstad Blad kunne overvåke samme type, trolig ulovlig, virksomhet i andre bransjer hvis man offentlig tar til orde for det samme i mediebransjen?
  1. Han synes å være av den oppfatning at man kan eie en nyhet eller hendelse. Jeg synes det er betenkelig for en redaktør å innta en slik posisjon. Som redaktører har vi et betydelig ansvar for den offentlige samtale. Selv om en TV-kanal kjøper rettighetene til å sende fotballkamper, kan de ikke eie resultatet, for å sette det litt på spissen.
  1. Når redaktøren møter motbør andre steder i det offentlige rom, i mitt tilfelle på hans egen Facebook-vegg og i fagbladet Journalisten, velger han likevel å trykke egen ytring i egen avis uten å nevne tilsvar eller andres korrigerende synspunkter. Det er et overtramp fra en redaktør som så til de grader har en overlegen posisjon i egen by, og dermed kan snakke direkte til byens befolkning uten at leserne får opplyst at saken har flere aspekter. Han gjentar rett og slett egen ytring uten å nevne at andre mener at han som ansvarlig redaktør er ute på tynn is rent etisk og prinsipielt gjennom den nevnte ytringen.

 

Fra september i fjor har Dagsavisen hatt to journalister i Fredrikstad, som den eneste riksavisen etter at VG for noen år siden la ned sitt kontor i plankebyen.

I tillegg har vi tre journalister til som dekker byene Moss, Sarpsborg og Halden. Summen av disse journalistenes reportasjer fyller daglig åtte-ti av sidene i en egen Dagsavisen-utgave for Østfold, altså rundt 20 prosent av den fullverdige, nasjonale, internasjonale og lokale avisen vi lager.

Forretningsmodellen er å få Dagsavisens kvalitetsjournalistikk ut til flere lesere og samtidig yte litt konkurranse mot de dominerende lokalavisene i nedslagsfeltet.

 

Dagsavisens nyheter siteres for øvrig 2,7 ganger for hver gang noen siterer Fredriksstad Blad, ifølge overvåkingsverktøyet Retriever. Jeg kan ikke se for meg at verken VG eller TV2 kommer til å vurdere forretningsmodellen vår før de siterer vår nyhet den dagen Dagsavisen eventuelt skulle være alene om å avsløre et regjeringsskifte.

Til alle tider har medier også sitert journalistikk som andre har betalt for, gjennom kjøp av papiraviser i abonnement eller løssalg. At Fredriksstad Blad mener hele praksisen bør endres i en digital hverdag der alle har tilgang på alt, er en inngripen i en etablert journalistisk praksis der meningsbrytning fører til at nyhetssaker kan siteres og gis nye aspekter.

 

Redaktørens praksis ved bare å trykke egen ytring i egen avis, og hoppe over avvikende oppfatninger, viser at behovet er enda større i Fredrikstad enn det kanskje er andre steder.

For øvrig siterer jeg ansvarlig redaktør i det anerkjente bransjenettstedet Medier24, Gard Lene Borch Michalsen, også det fra Facebook: «Jeg trodde landbrukssamvirket var den siste kartellvirksomheten vi hadde igjen i Norge, men ser nå at René Svendsen leder et nytt i Østfold».

 

 

  • Sjefredaktør René Svendsen i Fredriksstad Blad har ikke ønsket å svare på kritikken.

       

Til toppen