En særnorsk Google-skatt kan komme til å ramme norske bedrifter og markedsførere. Dette må løses globalt

• JAN MORTEN DRANGE, direktør i ANFO (Annonsørforeningen)
• RUNAR PAHR ANDRESEN, styreleder i ANFO

En kortere versjon av innlegget har også vært publisert i Dagens Næringsliv.

Stortingets behandling av forslaget om en såkalt «Google-skatten» ble i første omgang utsatt, men det er nå varslet at Stortinget skal ta stilling til saken i midten av mai.

Forslaget ble stilet av stortingsrepresentant Une Bastholm fra MDG, som ber Stortinget om å utrede en særnorsk skatt for selskaper med digitale inntektsmodeller.

Forslagsstiller mener det er på tide med en oppdatering av skattesystemet for å sikre at selskaper som bla Google og Facebook, beskattes i det markedet de opererer.

Vi har tidligere kommentert denne saken, men i lys av senere medieutspill om det vi mener kan bli et svært alvorlig feilgrep mot norsk næringsliv, tillater vi oss en liten påminnelse.

ANFO Annonsørforeningen organiserer oppunder 200 norske virksomheter, fra mellomstore virksomheter til de største konsernene i Norge. Vi støtter det pågående internasjonale arbeidet med tiltak rettet mot globale selskaper som gjennom aggressiv skatteplanlegging oppnår et vesentlig lavere skattenivå enn lokale virksomheter.

Vi mener imidlertid at dette ikke kan løses ved en egen norsk tilnærming. Utfordringen er som vi vet global.

I vår første kommentar påpekte vi at særnorske regler i form av kildeskatt eller omsetningsskatt rett og slett vil ramme feil og påføre norske markedsførere økte kostnader og dermed svekke norsk konkurransekraft. Svekket konkurransekraft vil som kjent svekke grunnlaget for norske arbeidsplasser. Dette synspunktet fastholder vi i høyeste grad.

Siden sist har EU kommisjonen kommet opp med et forslag til en midlertidig ordning i påvente av permanente tiltak. I tillegg er det gjennomført en skattereform i USA som vesentlig svekker muligheten for amerikanske globale foretak til å opptjene inntekter i utlandet med lav eller ingen beskatning.

EU-kommisjonen har foreslått som midlertidig ordning innføring av en digitalskatt på 3 prosent av omsetningen for utvalgte virksomheter med digitale forretningsmodeller. Forslaget har møtt stor motstand fra næringslivet i Europa.

Vår holdning er fortsatt at det vil være fornuftig å avvente arbeidet i OECD med en løsning som kan gi grunnlag for sammenfallende tiltak både i OECD-landene og en rekke andre land.

Å argumentere med at dette tar for lang tid synes vi grenser til det usaklige. Gode løsninger er ofte komplekse. Hadde dette vært enkelt hadde man selvsagt løst dette tidligere.

Internasjonal handelspolitikk har definitivt sine utfordringer for tiden. Internasjonal handelspolitikk er i dag mindre forutsigbar enn hva vi tidligere har erfart. Vi, som representant for norske virksomheter og norske markedsførere ønsker å bidra til å gjøre norsk næringsliv konkurransedyktig, med forutsigbare rammebetingelser til gode for norsk næringsliv og norske arbeidsplasser.

Vi tror det er feil om man i denne situasjonen kommer med midlertidige individuelle løsninger og ytterligere markerer distanse og forskjeller i en allerede kompleks og utfordrende verden.

Globale utfordringer løses i samarbeid. I denne sammenheng er det naturlige virkemiddelet OECD.

Vi har også registrert at NHO sine søsterorganisasjoner i Sverige, Danmark og Finland i mars leverte et felles brev til sine finansministre og fremmet de samme advarsler mot løsninger som ikke er koordinerte mot eksempelvis OECD.

Det er akkurat de samme advarsler som både ANFO og flere av NHOs landsorganisasjoner har fremmet tidligere. Hittil har åtte EU-land stillet seg negative til EUs forslag om 3 prosent digital skatt på omsetningen, blant annet Danmark, Sverige, Finland og UK, mens det fra tysk hold også er uttrykt skepsis i det siste.

På grunn av krav om enstemmighet, er det lite trolig at digital skatten blir innført på EU-nivå.

Det internasjonale handelsklimaet mellom Europa og USA er som vi vet noe mer spent enn normalt, og Tyskland tenker nok spesielt på sin bilindustri som i stor grad er avhengig av et internasjonalt marked. Norske myndigheter må også ta hensyn til at en særnorsk digitalskatt kan ramme vår egen eksport.

Vi er fortsatt svært bekymret for at midlertidige forslag slik som skissert av EU-kommisjonen, som både europeisk næringsliv og flere toneangivende land og nordiske naboer har uttrykt sin skepsis mot, vil treffe riktig.

Vi er redd for at nasjonale og midlertidige løsninger vil få utilsiktede konsekvenser for norske markedsførere. Særnorske avgifter kan i praksis lett bli en reklameskatt som i praksis betales av norske bedrifter. Dette igjen svekker vår konkurransekraft og gjør norske arbeidsplasser utrygge.

Vi er bekymret for at man i en iver etter å finne løsninger på et alvorlig problem fristes til forhastede beslutninger som skader norsk konkurransekraft kompliserer muligheten for felles internasjonale løsninger og skaper ytterligere usikkerhet.

Vi oppfordrer derfor til å være litt tålmodig for å finne felles gode løsninger i et internasjonalt samarbeid.