Espen Egil Hansen under hans innledning til debatten på Mesh.
Espen Egil Hansen under hans innledning til debatten på Mesh. (Ole Gunnar Onsøien)

Espen Egil Hansen om Vær varsom-plakaten: – I praksis utøves den som et pressetisk apartheidregime

– I dag kan jeg med etikken godt ivaretatt finansiere vås, men ikke finansiere viktig journalistikk, sa Aftenpostens sjefredaktør Espen Egil Hansen.

– Vi har en Vær varsom-plakat, som i praksis utøves som et presseetisk apartheidregime. Det er umulig å forstå grunnen for dette, og det er med og undergraver tilliten til hele etikkinstituttet. 

Det sa Espen Egil Hansen, sjefredaktør i Aftenposten, da han torsdag kveld innledet til debatt om pressen skal tillate sponset aktualitetsjournalistikk. 

 

– Kan finansiere vås

Han innledet med å fortelle hva han mener om PFUs fellelse av Aftenposten-serien Stuck.

Serien var sponset av Plan Norge.

Utvalget konkluderte den gang med at dokumentarserien har brutt god presseskikk på punkt 2.8, som tar for seg sponsing av journalistikk.

Hansen argumenterte torsdag kveld for at det er dobbeltmoralsk at Stuck ble felt, mens andre medieaktører kommer unna med innhold som er i enten like stor grad, eller større grad er sponset av eksterne aktører. 

I tillegg til at han mener at Vær varsom-plakaten utøves som et presseetisk apartheidregime, mener Hansen at aktualitetsbegrepet ikke er egnet som et merke på troverdighet. 

– I dag kan jeg med etikken godt ivaretatt finansiere vås, men ikke finansiere viktig journalistikk. Grensen aktualitet er så godt som umulig å forklare og forstå, selv for meg som har jobba lege med dette. Enda verre er den å forklare til mennesker utenfor vår bransje, sa han. 

 

– Vanskelig å forstå skillet

Hansen mener det er vanskelig å forstå skillet mellom reklame og sponsing. 

– Det blir ytterligere komplisert fordi det er egne fritak for sport. De er ikke innbefattet i aktualitetsbegrepet. Det vil jeg si er en undervurdering av sportsjournalistikken, sa han. 

Aftenposten-sjefredaktøren la til slutt fram tre punkter som han mener må tas tak i: 

  • Pressetikken må utøves plattform- og medienøytralt
  • Han vil be redaktørforeningen ta en gjennomgang av begrepet aktualitet og den som etisk grensestein
  • Han mener pressen må finne andre ordninger enn klager fra publikum når det gjelder tekstreklameplakaten - han mener den åpenbart ikke fungerer

 

– Vanskelig noe annet enn aktualitet

Harald Klungtveit, Erik Waatland, Anne Weider Aasen og Espen Egil Hansen under debatten torsdag kveld. Foto: Ole Gunnar Onsøien

I debatten etter Hansens åpning, satt  Anne Weider Aasen, reportasjesjef i TV 2 og nestleder i PFU, Harald Klungtveit, redaktør i Filter Nyheter, Erik Waatland, redaktør i Medier24 og Hansen fra Aftenposten. 

Weider Aasen fortalte at hun forstår Hansens fustrasjon. 

– Vi mente Stuck vanskelig kunne sortere under noe annet enn aktualitet under vignetten verden. Det var ingen ting som indikerte at dette var en såpeserie, sa PFU-nestlederen og fortsatte: 

– I PFU må vi forholde oss til plakaten. Det er viktig at den har legitimitet i medlemsorganisasjonene, også i mediene uten pressestøtte eller statsstøtte. Det er utrolig viktig at alle redaktørstyrte medier velger å gå inn i Norsk presseforbund og er enige om regelverket, sa hun. 

Harald Klungtveit mener det var en riktig fellelse i PFU. Han mener et fravær av klager mot andre som argument ikke er godt nok. 

– Men jeg er enig med Espen Egil om at det kunne vært klager mot en rekke konsepter. Det er mye som faller mellom stolene i de kommersielle punktene i Vær varsom-plakaten, sa han. 

 

Redaktørforeningen:  Vi tar utfordringen

Arne Jensen, leder av Norsk redaktørforening, satt i salen under debatten. Han fortalte at han hørte Espen Egil Hansens spørsmål om opprydding i aktualitetsbegrepet. 

– Vi er til for medlemmene. Vi tar utfordringen med å ta en runde på dette punktet. Det tror jeg personlig ville vært fornuftig. Jeg har med innestemme stilt spørsmål ved om Vær varsom-plakaten er tilpassa formatene vi har i dag? Det kan være en del utfordringer, for vi har også et lovverk. En utakt mellom det etiske og juridiske vil være en utfordring, og en diskusjon vi i så fall må ta, sa han. 

Til toppen