Equinor etterlyser god og kritisk journalistikk om olje. Det bør de få mer av

• INGRID LOMELDE, miljøpolitisk leder i WWF (Verdens naturfond). Svarer Bård Glad Pedersen i Equinor

Klassekampen har skrevet kritisk om kontrasten mellom Equinors markedsføring og selskapets faktiske investeringer. Dette har fått informasjonsdirektør Bård Glad Pedersen til å bekymre seg for journalistiske metoder i M24. 

Glad Pedersen bør nok venne seg til at selskapets massive selvfremstilling vekker betimelige kritiske spørsmål både hjemme og ute. Trolig er det uvant.

Det er bare noen få år siden oljevirksomhet og klima var to separate diskusjoner i norsk offentlighet. Statoil sto til knes i tjæresand, og fant opp uttrykket «energirealiteter» for å begrunne omtrent hva som helst. Innimellom steg toppsjefen ned fra himmelen og avga eksklusive intervjuer.

Oljevirksomheten var ikke bare en høyst nødvendig velstandsmaskin for Norge, den var også bra for både klimaet og verdens fattige.

Nå har Equinor begynt å realitetsorientere deler av måten de fremstiller seg selv og sin egen bransje på. Konsernsjef Eldar Sætre snakker med oppriktighet om mulighetene som finnes i nye markeder som vind og sol. Omstillingen har riktignok kommet et stykke lenger i selskapets kommunikasjonsavdeling enn blant dem som tar investeringsbeslutninger.

I avdelingen Glad Pedersen leder, har omstillingsoptimismen nok tatt overhånd. Med reklamer hvor gravide unge kvinner skuer ut over havet og spør seg selv «Fornybar olje og gass. Ja, hvorfor ikke?», skal Equinor sikre sin plass i vår kollektive bevissthet som det selskapet som leverer bærekraft på tvers av generasjoner.

Det må, som Glad Pedersen selv skriver, være pressens oppgave å undersøke om det Equinor gjør står i forhold til det Equinor sier. Det er åpenbart interessant og samfunnsrelevant å sammenligne selskapets markedsføring med deres faktiske virksomhet.

Derfor: Her er noen vanlige påstander fra oljebransjen som ofte brukes til å avspore kritisk debatt eller til å bygge et nytt image som miljøvennlig næring. Disse bør utfordres hver eneste gang de dukker opp.

1. Norsk olje er renest i verden

Det er stor forskjell på utslippene i produksjonen av olje- og gass ikke bare mellom land, men mellom de ulike feltene. I Norge har noen felt veldig lave utslipp, mens andre er på linje med tjæresand.

Siste store gjennomgang i tidsskriftet Science har Norge på sjetteplass, slått av blant andre Saudi-Arabia. Motargumentet som teller er likevel et annet: Uansett hvem som produserer «renest», så oppstår mer enn 90 prosent av utslippene når oljen forbrennes, ikke i produksjonen. Det betyr at hvordan selskapenes produkter anvendes har mer å si enn hvordan produksjonen foregår.

2. Norsk olje trengs for å skaffe energitilgang til fattige

Norge eksporterer svært lite olje og gass til utviklingsland, vårt viktigste marked er Europa, som importerer nesten 80 prosent av oljen og gassen vår. Under Arendalsuka i år var det derfor befriende å høre Equinors talsmann for bærekraft, Bjørn Otto Sverdrup, si rett ut at Equinors produkter ikke hjelper verdens fattige. Denne påstanden burde derfor parkeres en gang for alle.

Energitilgangen for verdens fattige er mye mer avhengig av utbygging av fornybar energi – særlig solenergi, som er langt billigere og skaper flere verdier lokalt enn import av kostbar olje og gass.

3. Europa vil kjøpe alle gassen Norge klarer å produsere

Her kan norsk oljebransje, politikere og diplomater ha kommet i skade for å forveksle innholdet i sine egne markedsføringsframstøt i Brüssel og deromkring med en dekkende beskrivelse av markedets ønsker.

Forrige uke kom EU-kommisjonens langtidsplan: Målet er netto null utslipp i hele EU innen 2050. Det er ingen tvil om at EU-landene vil fortsette å bruke gassen vi leverer, helt frem til den dagen de har et billigere alternativ. Det jobber de på spreng med å skaffe seg, og er på vei til å lykkes!

I Storbritannia, vårt største eksportmarked for gass, er vindenergi nå så billig at det vil utkonkurrere gassen når kullkraften skal fases ut, Ifølge statsminister Erna Solberg er den som skal slokke lyset på norsk sokkel ennå ikke født. Men hvem skal kjøpe produktene våre når lysene i Europa tennes av sol og vind?

4. Verden vil trenge all oljen Norge kan produsere

Kort og greit: Dette er avhengig av om verden lykkes med å nå klima- og miljømålene eller ikke. En verden som når sine mål om reduserte klimautslipp, elektrifisering av transporten og mindre plast i havet, vil selvsagt ha mindre behov for olje.

I pressens samfunnsoppdrag ligger blant annet ivaretakelse av viktige oppgaver som informasjon, debatt og samfunnskritikk. Vi er glade for at det er journalister, ikke kommunikasjonsavdelinger, som skal ramme inn diskusjonen om hva som er energirealitetene.