Skal ytterpunktene først dyrkes, hva med å dra det enda lenger? Hva med å bytte ut det litt tafatte «klimasvin» og «klimaengel» med «klimahæstkuk» eller klimagud», spør Andreas Ryen Eidem.
Skal ytterpunktene først dyrkes, hva med å dra det enda lenger? Hva med å bytte ut det litt tafatte «klimasvin» og «klimaengel» med «klimahæstkuk» eller klimagud», spør Andreas Ryen Eidem.

DEBATT

Er du en klimahæstkuk eller klimagud? Ta testen!

«Det grønne skiftet har avstedkommet et nytt skifte i norsk offentlighet: Et skifte av gørr», skriver Andreas Ryen Eidem.

Det grønne skiftet har avstedkommet et nytt skifte i norsk offentlighet: Et skifte av gørr.

Klimasaken har blitt mer og mer en retorisk øvelse, hvor det handler om å beskrive sin meningsmotstander på mest pikant vis, enn å føre en god og konstruktiv debatt.

Adresseavisens politiske redaktør Siv Sandvik påpeker det samme i sin kommentar «Denne klimadebatten orker jeg ikke». Enten males du som «fossil oljelobbyist» eller «naiv klimaaktivist», skriver hun.

For å ty til sjargongen selv: Latterliggjøring av motstanderen, og utslipp av gørr, er neppe bærekraftig.

De siste årene har mediene vært fulle av personangrep, skampåførsel og retorikk som graver dype skyttergraver i befolkningen. Det bygger opp og plasserer klimafornektere på den ene siden, og miljøforkjemperne på den andre. Lite tyder på at noen av dem vil inviteres til å røyke fredspipe i en redaksjon med det første.

Vi leser videre daglig om flyskam og kjøttskam. Språkrådet kan velge og vrake i klimaord når årets nyord skal kåres. Ordene skaper ekstra oppmerksomhet om saken. Men vil flere bidra til å leve mer bærekraftig når argumenter byttes ut med skampåleggelse? Juryen får sjekke det ut en stund til.

Her er et annet eksempel på en pedagogisk tvilsomhet: I NRKs klimatest kan du ta en test for å se hvor klimavennlig du lever. Ved å legge inn opplysninger om hvordan du bor, og hvor mye du reiser, og lignende, kan du enten bli stemplet «klimaengel» eller «miljøsvin/klimasvin». 

Skal ytterpunktene først dyrkes, hva med å dra det enda lenger? Hva med å bytte ut det litt tafatte «klimasvin» og «klimaengel» med «klimahæstkuk» eller klimagud»? Det vil iallfall gi god respons nordpå, og få nordlendinger til å kutte i C02-avtrykket sitt. De kan jo ta toget istedenfor bil.

Men, NRK skal ha ros for å ha resirkulert testen siden 2014.

Etter Greta Thunbergs tale i FN uttrykte VG-kommentator Anders Giæver bekymring for 16-åringen. De godt innarbeidede mekanismene i norsk offentlighet begynte da å jobbe på høygir – som alltid når en ytring ikke er i tråd med det rådende bildet. Sterk fordømmelse i sosiale medier, og overskrifter i de tradisjonelle mediene, fulgte.

Giæver understreket til Vårt Land at han synes det er skummelt å høre en 16 år gammel jente si at hun er frastjålet barndommen og drømmene sine. Det skulle en jo tro at mange var enig i?

Ikke Dagbladet-kommentator Marie Simonsen. Hun kontret kollegaens bekymring med at han hørtes ut som en klimafornekter. Som han jo ikke er, påpekte hun. 

Debatten blir ikke enkel å ta når alt tolkes i verste mening. 

Nå har jeg ikke nevnt all dritten MDG-politikere og andre offentlige miljøforkjemperne stadig blir møtt med fra folk på den andre siden i klimasaken.

En lekse i folkeskikk er hva de trenger. 

Og så trenger vi mer god folkeopplysning.

Har mediene et ansvar for å skape en mer saklig debatt? Javisst. Selv har jeg tenkt litt på ordet positivist, som brukt i kroppspositivist. 

Finnes det en klimapositivist som har gode ideer for en mer bærekraftig hverdag? Han eller hun skulle jeg likt å lese om. Flere ville trolig blitt inspirert til å gjøre noe for miljøet da.

Til toppen