Generalsekretær Arne Jensen og assisterende generalsekretær Reidun Kjelling Nybø i Norsk Redaktørforening.
Generalsekretær Arne Jensen og assisterende generalsekretær Reidun Kjelling Nybø i Norsk Redaktørforening. (Bilde: )

Er du usikker på dette med sitater, kreditering og plagiering? Her er en oppklaring og opprydding

KRONIKK: Norsk Redaktørforening med et forsøk på å rydde opp i både begrepsbruk, juss og etikk.

  • Endret
  • ARNE JENSEN og REIDUN KJELLING NYBØ, generalsekretær og assisterende generalsekretær i Norsk Redaktørforening

PLAGIATDEBATTEN VISER at det er behov for en opprydding - både når det gjelder begrepsbruk og når det gjelder hva som er juss og hva som er etikk.

Begrepene sitering og kreditering brukes om hverandre. Mange bruker begrepet sitering og mener kreditering.

For å si det enkelt: Å sitere er å gjengi, å kreditere er å fortelle hvem man gjengir.

Noen krever en opprydding og mener PFU må ta grep. Men blant de problemstillinger slike saker reiser er det kun kravet til kreditering som er hjemlet i Vær Varsom-plakaten (punkt 4.4).

De sakene vi her snakker om, handler først og fremst om juss - nærmere bestemt opphavsrett.

Journalister og redaktører har ett tosidig forhold til opphavsrett. På den ene siden vil vi være interessert i vern av våre rettigheter som skrivende, illustrerende og redigerende opphavsmenn til åndsverk, samt interessene til det mediet vi jobber i.

På den andre siden er vi interessert i gode låne- og sitatregler for å kunne bruke eller sitere fra offentliggjorte verk i vår profesjon og i offentlig debatt.

Hva kan du sitere?

Paragraf 22 i åndsverkloven er kort:

Det er tillatt å sitere fra et offentliggjort verk i samsvar med god skikk og i den utstrekning formålet betinger.

Det betyr at du kan sitere et utdrag fra et åndsverk når det er nødvendig for å sikre fri nyhetsformidling og fri debatt. Det kan være et utdrag fra en bok, nyhetsartikkel eller kronikk, en kort sekvens fra et musikkstykke eller en film, eller er et utdrag fra innlegg på sosiale medier. Sitatretten forutsetter at teksten du siterer fra er offentliggjort.

Hvor langt kan et sitat være?

Et sitat defineres som "en ordrett gjentatt ytring" eller "et litterært eller kunstnerisk fragment".

Dette må tolkes slik at sitater neppe kan være særlig lange. I faksimilesaken der Se og Hør gjenga en artikkel på 270 ord fra Dagbladet, uttalte Borgarting lagmannsrett følgende om lengden på sitatet:

Dette er forholdsvis kort til avisartikkel å være, men atskillig lengre enn det man vil kalle en notis - som vil være den type avistekst det særlig vil være aktuelt og legitimt å sitere i sin helhet.

Se og Hør ble dømt til å betale journalisten erstatning.

Hva er formålet?

Formålet med sitering står sentralt. I forarbeider og litteratur gis det uttrykk for at sitatretten vil være videst innenfor kjerneområdet for denne retten, som i kunstkritikk og samfunnsdiskusjon. Også samfunnsopplysende formål, som produksjon av dokumentarlitteratur og -film ligger nær kjerneformålet.

Nyhetsformidling og aktuell debatt ligger i samme landskap. Retten til å parodiere et åndsverk trekkes også fram som eksempel på noe som ligger nær til samfunnskritikk og debatt.

Beveger vi oss derimot over mot den kommersielle sektor vil sitatretten innsnevres betydelig, og det er flere eksempler på rettsavgjørelser i Norge og Norden for øvrig på at sitatrett er underkjent til bruk i reklame.

Derfor skal du kreditere

Både åndsverkloven og i Vær varsom-plakaten stilles det krav til kreditering ved sitat.

I punkt 4.4 i Vær Varsom-plakaten heter det at

Det er god presseskikk å oppgi kilden når opplysninger er hentet fra andre medier.

I åndsverklovens § 22 heter det at det er lov å sitere "i tråd med god skikk", og i § 11 heter det at ved gjengivelse "må kilden alltid angis slik som god skikk tilsier". Og i § 44 heter det at kilden skal oppgis når du gjengir en pressemelding fra nyhetsbyrå, avis, tidsskrift eller kringkasting "slik som god presseskikk krever".

Faktaopplysninger kan gjengis uten at det kommer i konflikt med den juridiske opphavsretten. Men også her er det god presseskikk å gjengi kilden for faktaopplysningene.

Å kreditere kilden er god skikk overfor den som har framskaffet opplysninger.

Minst like viktig er det at man synliggjør kildene overfor lesere, lyttere og seere. Journalistikken blir mer transparent og etterprøvbar. Kvaliteten og troverdigheten øker ved at flere kilder oppgis. Dette er i tråd med hovedregelen i Vær Varsom-plakatens punkt 3.1:

Kilden for informasjon skal som hovedregel identifiseres, med mindre det kommer i konflikt med kildevernet eller hensynet til tredjeperson.

Hva er et plagiat?

Plagiat defineres som å ettergjøre andres verk på en utilbørlig måte og utgi dette som sitt eget. Plagiat er ikke et rettslig begrep og blir ikke brukt i åndsverkloven. Det har heller ingen plass i Vær Varsom-plakaten.

Dårlig gjort behøver ikke være ulovlig og uetisk

Tenk deg at du lager en artikkel om et tema og henviser til flere kilder i teksten. Så lager et annet medium en lignende sak noen dager etterpå og tar selv kontakt med flere av de samme kildene.

Det kan ofte oppfattes som ukollegialt og dårlig gjort av kollegene. Noen vil kanskje kalle det stofftyveri. Men det er ikke ulovlig.

Og det behøver heller ikke å være uetisk. Ideer og tips er ikke omfattet av opphavsrett. Men det vil uansett være kollegialt og redelig å kreditere det mediet som omtalte saken først.

Når må du betale for bruken?

Sitering i tråd med åndsverkslovens § 22 er en såkalt "fribruksrettighet". Det vil si at opphavsmannen ikke kan kreve betaling for lovlig sitering. Men bruk av åndsverk utover dette må avtales med opphavsmannen.

Noe annet er det dersom du, med hjemmel i åndsverklovens §23a, bruker bilder, for eksempel fra Facebook, for å illustrere aktuelle nyhetssaker. Det kan du gjøre uten å spørre om lov, dersom bildet regnes som offentliggjort, det kan knyttes til en dagshendelse, og det ikke er tatt med sikte på publisering i profesjonelle nyhetsmedier.

Men du har selv ansvar for å komme i kontakt med opphavsmannen og tilby vedkommende et honorar.

Slik kan du sikre bedre rutiner i egen redaksjon

  • Diskuter jevnlig praksis for kreditering og sitering i egen redaksjon. Sørg for gode systemer for gjennomgang av saker før publisering. Særlig gjelder dette eksterne bidrag og bidrag fra medarbeidere som jobber mye på egenhånd, skjermet fra redaksjonens øvrige virksomhet.
  • Vurder å etablere egne etiske husregler på dette området. NRK har denne husregelen for kreditering av andre medier: "NRK skal være lojal med å kreditere andre medier. Det er viktig å vise publikum hvor opplysningene i en sak kommer fra. På internett er dyplenking ofte en god måte å kreditere andre mediers journalistiske arbeid." Her finner du NRKs etiske retningslinjer.
  • Da Norsk Redaktørforening samlet inn etiske internregler fra 46 redaksjoner i 2014, hadde seks av redaksjonene egne underpunkter på punkt 4.4 i Vær Varsom-plakaten som gikk på kreditering av andre medier. Du finner dem her.
  • Oppdater deg på opphavsrett. Anbefalt litteratur: Nils E. Øy: "Medierett for journalister" og Olav Torvund "Opphavsrett for begynnere". Advokat Jon Wessel-Aas har også et oppklarende blogginnlegg om sitatrett her.
  • Norsk Redaktørforening tilbyr årlig kurs i opphavsrett for redaksjonelle ledere. Neste kurs holdes 13. oktober i Oslo. Les mer og meld deg på her.
  • Vær åpen om kilder, journalistiske metoder og etiske dilemmaer. Husk at åpenhet også om feil bidrar til å bygge tillit. Åpenhet betyr etterprøvbarhet, men det sikrer også den troverdigheten som er helt nødvendig for redaktørstyrte mediers eksistens.

Har du spørsmål om sitatrett eller andre redaktørfaglige temaer - ikke nøl med å ta kontakt med NR-sekretariatet!

Til toppen