Er ikke Klassekampen opptatt av at fakta skal være riktig?

• BÅRD GLAD PEDERSEN, informasjonsdirektør i Equinor

I Equinor kommuniserer vi selvsagt mye om klima og bærekraft. Klimaendringene er vår tids største utfordring, og vi forteller gjerne om hva vi gjør for å være en del av løsningen.

Det er bra at media utfordrer oss på om vi gjør nok. Og at de sjekker om det vi gjør står i forhold til det vi sier. Det er temaer vi gjerne diskuterer.

Men Klassekampens oppslag mandag, der Equinors kommunikasjon er forsøkt kvantifisert gjennom journalistens telling av tweets og google-treff, er overraskende lettvint.

Sakens tittel på forsiden er «Grønnvasker skiferolje». På innsiden er tittelen «Slik sminker de skiferolje», mens ingressen lyder «NYTT ANSIKT: På Twitter og nett snakker Equinor nå mer om grønn energi, klima og bærekraft enn om kjernevirksomheten olje og gass».

Jeg har i hovedsak tre innvendinger mot Klassekampens arbeid med denne saken.

Bevisst bruk av misvisende informasjon:

Klassekampens sak baseres på et google-søk på vår hjemmeside. Klassekampen skriver at de får over 18.000 treff på søkeordene green, climate, sustainability, clean og wind, mens oil, gas, rig, fossil og petroleum gir under 14.000 treff.

Disse tallene er misvisende. Menyen på vår hjemmeside er synlig på alle sider, derfor får du treff på alle sider dersom du søker på et ord som står i menyen – helt uavhengig av hva den konkrete siden handler om.

Derfor får du flere treff på Bahamas enn på Climate, selv om vi kommuniserer mye mer om klima enn om Bahamas. Klassekampens journalist fikk dette forklart, likevel blir dette stående i artikkelen som et sentralt premiss for konklusjonen. Er ikke Klassekampen opptatt av at fakta skal være riktig?

Til alt overmål stemmer ikke tallene. Et søk på ordene Klassekampen omtaler gir faktisk bare cirka 9.000 treff – ikke 18.000. For å få tallene til å stemme med ingressen har Klassekampen søkt på flere ord. Blant søkeordene de utelater fra artikkelen er «Co2» og «emissions».

I tillegg til å søke på Google har Klassekampen kommet til at siden navneskiftet handler 59 av våre twittermeldinger om klima, bærekraft og ren energi, mens 50 handler om olje og gass. Klassekampen vil ikke oppgi hvilke meldinger de har talt med i de ulike kategoriene, så det er ikke så lett å vurdere det. Jeg synes ikke tallene fremstår spesielt oppsiktsvekkende, og uansett er vel denne tellingen av noen twittermeldinger ganske tynt grunnlag for Klassekampens oppslag om grønnvasking? 

Ukritisk valg av kilder:

Klassekampen siterer tre kritikere av en reklamefilm om navneskiftet vårt. Kritikerne har de funnet på Twitter.

Klassekampen har til og med intervjuet Alyssa Burgin som under twitternavnet @banthefrontlawn har gitt det reflekterte innspillet «Trekk dere tilbake til den underjordiske svarte gjørma dere kom fra og slutt å lyve».

I tillegg siterer de en Art Hays med 129 følgere og en anonym twitterbruker med brukernavnet @amleycourt og 25 følgere – inkludert Klassekampens journalist. Hens siste tweets tyder på at hen ikke bare er kritisk til Equinor. Særlig CNN og det hen kaller mainstream media får gjennomgå når Klassekampens kilde @amleycourt setter fingrene til tastaturet for å gi sitt syn til sine 25 følgere.

Dette er grunnlaget Klassekampen presenterer for deloverskriften «Texanere mener selskapet villeder».

Det er ikke vanskelig å finne kritikere av Equinor på Twitter. Det er ikke vanskelig å finne kritikere av noe som helst på Twitter. Men kan vi ikke forvente mer av Klassekampen som skal tilstrebe bredde og relevans i valg av kilder?

Dårlig mulighet til tilsvar og imøtegåelse:

Klassekampen trykker flere konkrete påstander som ikke er forelagt oss. Vi fikk ikke anledning til å imøtegå at vi «grønnvasker» eller «sminker», eller at vår virksomhet i Texas handler om «alt annet enn å redusere utslipp». Det burde vi vel fått?

Hadde Klassekampen vært genuint interessert i vårt perspektiv på saken hadde de kanskje også kontaktet oss før klokken 1630 på fredag, med beskjed om å svare søndag formiddag? Og de hadde kanskje latt informasjon som imøtegikk sentrale fakta få påvirke saken?

Kritisk journalistikk er bra. Men mener Klassekampen at de i denne saken innfrir kravene til god kritisk journalistikk?