Statsminister Erna Solberg må vurdere retorikken sin, skriver redaktør Erik Waatland. Her er Solberg på Høyres partitiime på Kanalplassen i Arendal
Statsminister Erna Solberg må vurdere retorikken sin, skriver redaktør Erik Waatland. Her er Solberg på Høyres partitiime på Kanalplassen i Arendal (Pedersen, Terje)

KOMMENTAR

Er pressen blodtørste bikkjer som forsøker å ødelegge for regjeringen? Nei. De er journalister som gjør jobben sin

Mediene har avdekket alvorlig svikt i statsråders sikkerhetsrutiner - som potensielt kan true rikets sikkerhet - og statsministeren kaller pressen for blodtørstige. Forstå det den som kan.

I 2018 blir man ikke lenger sjokkert over å høre statsledere omtale pressen som et problem - eller «selveste» problemet.

Men heldigvis oppleves det ganske overraskende dersom anstendige, norske politikere skulle falle for fristelsen.

Derfor var det svært merkelig da vår ellers retorisk dønn kjedelige statsminister dro til mot pressen idag. Ifølge NTB uttalte hun:

Statsminister Erna Solberg (H) reagerte tirsdag på medienes jakt på detaljer i Sandberg-saken, blant annet spørsmål om fremmede makter har kommet seg inn på Sandbergs telefon og om informasjon på telefonen er kompromittert.

– Av hensyn til rikets sikkerhet og PSTs metodebruk er det PST som må vurdere hva vi kan si. Når norske journalister nå er så blodtørstige etter å få svar, må vi sørge for at vi ikke offentliggjør ting som må holdes tilbake av hensyn til sikkerhetstjenestene, sa Solberg etter en pressekonferanse i Arendal om utfordringer i arbeidsmarkedet.

Her mener altså Erna Solberg at journalistene, som har jobbet hardt for å avdekke massive sikkerhetshull fra hennes statsråder, er et problem.

Journalistene som nekter å gi seg før de får svar er ikke blodtørstige, Erna. De gjør jobben sin.

Som å finne ut at nå avgått fiskeriminister Per Sandbergs mobiltelefon, med all sannsynlighet, er hacket etter at han tok den med på en feriereise til Iran i juli. Og at Sandberg har innrømmet at han gjorde en feil, både da han tok med telefonen til Iran og på en jobbreise til Kina i mai.

Frykten for at Per Sandberg kan være, eller bli utsatt, for fremmed etterretning, skal være blant grunnene til at han nå er ute av regjeringen, ifølge VG.

Hadde vi fått ut denne vesentlige informasjonen uten de gjentatte spørsmålene i saken? Neppe.

Med det store antallet PR-rådgivere i regjeringsapparatet, kan det godt være at statsministeren har blitt litt for «godt vant» til å styre informasjonen rundt seg.

Men da bør budskapet være meget klart: Journalistene er ikke PR-rådgiverne dine.

Det å få kritiske spørsmål, kreves for åpenhet - og stille opp for mediene, er en demokratisk oppgave.

Jeg har ingen problemer med å se at de siste dagene har vært vanskelig for Per Sandberg, hans kjæreste, Erna Solberg og regjeringen. Presset må oppleves som svært omfattende.

Og Per Sandberg må gjerne miste hodet på tirsdagens pressekonferanse. Men det kan ikke du, Erna.

Derfor bør du holde deg for god for å kalle oss blodtørstig når vi bedriver viktig journalistikk. Ved å gjøre det, bidrar du til forakten for pressen, som du selv er avhengig av.

Du bør være glad for at vi ikke er lydige hunder, men tørste vaktbikkjer.

Derfor bør du vurdere retorikken din.

Til toppen