Erik Wold Aunemos triks for å bygge kildenettverk: – Vær nesten overdrevent høflig og hyggelig

I spalten #MinMetode ønsker Medier24 å få journalister til å fortelle om sine metoder og tanker om hvordan journalistikk best utføres.

Denne gang er det Tønsbergs Blads nyhetsredaktør Erik Wold Aunemo som svarer på Medier24s ti spørsmål om alt fra undervurderte kvaliteter, kilderelasjoner og sitatsjekking.

– Hva er din viktigste egenskap for å sette dagsorden?

– Jeg føler jeg etterhvert har ganske god peiling på hvilke saker som engasjerer våre lesere. Både ved hjelp av Amedias mange analyseverktøy, og fordi jeg er vokst opp i dette området og kan det veldig godt. I tillegg tør vi i Tønsbergs Blad å tenke utradisjonelt, og har flinke journalister som kommer på gode ideer. Som ideen om å lage en «Bussuke». Da lot hele redaksjonen bilen stå, og tok buss i en uke. Det satte virkelig dagsorden på samferdsel, miljø og kollektivløsninger.  

– Hvilke kvaliteter er de mest undervurderte som journalist?

– Å høre etter hva intervjuobjektet faktisk sier. Å stille åpne spørsmål, og å stille dumme spørsmål. Observasjon som metode er også undervurdert. Å lage gode titler er kanskje ikke undervurdert, men det kan ikke sies for ofte hvor viktig det er.

– Hvilke kvaliteter er de mest oppskrytte som journalist?

– Det er vel ikke en kvalitet, men mange tror man må være ekstremt ekstrovert og midtpunkt i enhver sammenheng.

– Hva foretrekker du å jobbe med: Breaking news eller lengre reportasjer? Hvorfor?

– Som nyhetsredaktør er jeg innom begge deler, og begge deler gir et kick på hver sin måte. Men det beste er når vi klarer å lage en god dagsordensettende plussoppfølger på en hendelse.

– Hva er din mest utradisjonelle måte å finne gode saker på?

– Å gå en tur i lunsjen. Noen ganger har jeg kommet tilbake med kanskje 10 saker på en halvtimes gåtur. Som tidligere nevnt er observasjon undervurdert som metode. Én av våre Skup-diplom-saker startet også med at en journalist stusset på at det var så mange gravemaskiner fra ett bestemt firma overalt i byen. 

– Hva er dine beste triks for å bygge et bredt og relevant kildenettverk?

– Å være nesten overdrevent høflig og hyggelig - i alle sammenhenger. Som regel snakker folk med en journalist bare én gang i livet. Er du superhyggelig, kan det hende det blir to. Selv om man lager en kritisk sak og stiller folk til veggs med knallharde spørsmål, må du være hyggelig og høflig. Det kan lønne seg til senere.  

– Hvordan håndterer du motstand fra kilder som føler seg urettferdig behandlet?

– Jeg viser forståelse og er høflig og hyggelig, som nevnt over, men det kan selvsagt være en utfordring om de ikke gir seg. Og hvis de virkelig er urettferdig behandlet av oss, så er det mitt ansvar som redaktør å unnskylde, rette og beklage. 

– Hvilken sak er den mest krevende du har laget så langt?

– Tjøme-saken, som vi vant Skup-diplom for tidligere i år, er den mest krevende jeg har jobbet med. Både på grunn av omfang, kildebruk, men også identifisering og selvsagt detaljnivået i kompliserte byggesaker.

– Hva er de største misoppfatningene folk har til journalister?

– At vi bare skriver hva vi vil, og at vi kun leter etter negative saker. Mange tror også kritisk er det samme som negativt. Det kan tidvis merkes godt når man møter kilder og lesere på butikken!

– I USA innførte New York Times forbud mot sitatsjekk i 2012. Mener du norske medier bør gjøre det samme? Hvorfor eller hvorfor ikke?

– Jeg tror ikke forbud er veien å gå. Det vi må bli flinkere til, er å gjøre premissene klare og å gjøre det klart når i samtalen intervjuet starter og når det slutter. Vi har snakket mye om her i TB at vi nesten kan gjøre det helt parodisk tydelig,  som for eksempel:. «Greit; da setter vi i gang med intervjuet, og nå skal jeg stille deg noen spørsmål som jeg skriver saken om deg ut fra. Første spørsmålet er .....» Dette kan selvsagt virke som en noe merkelig samtaleform, særlig når det er med kilder man kanskje har snakket mange ganger med. Men jeg tror det kan spare oss for mye trøbbel i sitatsjekken etterpå.

– Og så tror jeg vi må bli tøffere med å stå hardt på at sitatsjekken kun handler om å rette opp faktiske feil. Forhandlinger på formuleringer og å legge til eller trekke fra, burde vi si nei til. Det må være slik at det som blir sagt i intervjudelen av samtalen, er det som står. Det går ikke an å omformulere det etterpå - litt sånn det for så vidt er på radio og i tv. Jeg tror også det er lurt å sende hele saken til kildene, hvis det er snakk om saker som kan få store konsekvenser eller vil få stor oppmerksomhet.