Jan Arild Holbæk er blitt 62 år og pensjonist - etter et langt liv som kristenjournalist.

Etter over 40 år som kristenjournalist er det slutt. Jan Arild Holbæk er blitt pensjonist

- Jeg er en kjedelig og uoppfinnsom mann, som har holdt meg til samme kona, jobben, troen og kirka, sier Jan Arild Holbæk (62). Journalisten som ikke vil mene så mye om noe, ei heller som pensjonist.

Publisert

Denne artikkelen er over to år gammel.

Jan Arild Holbek har jobbet en mannsalder som journalist i avisen Vårt Land, med hovedfokus på tro- og kirkeliv. Men at 62-åringen nå har pensjonert seg fra jobben har ikke gjort ham mer villig til å mene noe offentlig.

– Jeg har lagt stor vekt på at jeg har vært reporter hele tiden og ikke kommentator. Det skillet har for meg vært viktig for å bygge opp tillit og troverdighet bredt. Det har jeg ikke tenkt å forandre på, sier Holbek.

Den tidligere Vårt Land-profilen omtaler seg selv som en ganske kjedelig fyr.

– Jeg har gjerne karakterisert meg selv som en seig langdistanseløper og en kjedelig, uoppfinnsom og lett-troende mann som hele tiden har holdt meg til den samme kona, troen, jobben, kirketilhørigheten og fotballklubben – Start.

Ikke på troen løs

Holbek har jobbet som journalist siden han var 18-19 år og har syntes det har vært meningsfylt.

– Min første redaktør i Vårt Land, Thor Bjarne Bore, sa til meg at det ikke er spesielt trosstyrkende å jobbe med tro-, kirke- og kristenliv, sier Holbek.

Bore mente at det å få innsikt i baksiden av medaljen, med kristne mennesker og ledere som med sine sterke og svake sider ønsket å styre og få frem sin versjon av saken, kunne gå på troen løs. Holbek har likevel ikke opplevd det slik.

– Jeg har vært en helt alminnelig journalist som har tilnærmet meg dette saksområdet på samme måte som jeg ville gjort om det var et annet fagfelt. Det har ikke gått på troen løs i mitt tilfelle, sier han.

Hyllet av konkurrenter

Da det ble klart at veteranen skulle slutte i Vårt Land i vår strømmet det inn med godord og hyllester. På Kirkemøtet, som han har dekket i 33 år, ble han kalt opp på scenen og fikk både blomster og stor applaus.

– Med ham forsvinner en irriterende god evne til å lirke ut god informasjon, samt et kunnskapsnivå som ikke sjelden overgår intervjuobjektets, sa kommunikasjonsdirektør i Den norske kirke, Ingeborg Dybvig.

Til og med konkurrenter i avisen Dagen har hyllet Holbek som et stort journalistisk forbilde.

– Det heter at ingen er uerstattelige. Men når det gjelder Holbek, er vi ganske nære ved å måtte gjøre et unntak, skriver Dagen-redaktør Tarjei Gilje.

– Det fine er at meldingene har kommet fra hele bredden i det kirkelige terrenget, sier Holbek.

Han er likevel ydmyk og mener mange ord er blitt for store. Likevel bekrefter tilbakemeldingene noe som har vært viktig for journalisten.

– Jeg har prøvd å gjøre meg fortjent til tilliten og tror det har gitt meg troverdighet. Folk opplever at de er rettferdig behandlet og har blitt riktig sitert.

– Gullalderen er slutt

Holbek vil heller ikke mene noe om retningen Vårt Land tar, men er bekymret for pressen generelt.

– Gullalderen i norsk presse, som jeg har fått være med på, er slutt. Det er kjempemange utfordringer både av teknologisk, økonomisk, journalistisk og markedsmessig karakter for alle aviser og ikke minst for en ideologisk avis som Vårt Land.

Vårt Land-veteranen forteller at han har vært tvisynt i mye i livet, men er ganske sikker på at det var riktig å slutte nå.

– Det er jo greit å slutte mens folk synes det er dumt at du slutter. Dette er selvvalgt.

Forandringer

Journalisten har sett mye som har forandret seg i kristen-Norge de siste 40 årene, både strukturelt og innholdsmessig i det kristelige livet og i måten tro utøves på.

– Avviklingen av kristendomsfaget i skolen, som fram til slutten av 1960-tallet formelt var Den norske kirkes trosopplæring, skapte en stor forandring. Kristendomsfaget er forandret i mange faser og det betyr at kunnskapen om kristendom blant norske mennesker er mye svakere enn før, sier Holbek.

Han berømmer Dnk for å ha hatt en stor satsning på trosopplæring de siste 20 årene.

– Det var på høy tid å ta det ansvaret som skolen på mange måter ivaretok.

Holbek trekker også fram den karismatiske bevegelsen som noe som har ført til forandringer.

– Det har både skapt mer åpenhet for karismatikk og ført til forandringer i gudstjeneste- og møteliv.

Fordel å være metodist

Selv har Holbek vært aktiv i Metodistkirken, noe han tror har vært en fordel.

– Det gir en motsats til et inntrykk en kan få om at det som foregår i kirkelig virksomhet er traurig og kronglete. Jeg kjenner en alminnelig menighetsvirkelighet hvor konflikter ikke er det daglige, slik jeg tror det er for de fleste, sier han.

Metodistkirken er også demokratisk oppbygget slik som Dnk.

– Jeg har derfor ganske god parallell forståelse for hva som pågår i Den norske kirke, samtidig som jeg har et ståsted utenfor. Slik kan jeg se det med et utenfrablikk og en viss distanse.

Vil fortsette å skrive

Holbek forteller at han var produktiv som journalist helt inntil han sluttet 31. mai.

– Jeg har fortsatt mye livslyst og arbeidslyst, men jeg gleder meg til å roe litt ned, å slippe en del journalistiske repetisjonsøvelser, å kunne forholde meg mindre til nyhetsdøgnets deadlinekrav og litt mer til familiens og egne behov og prioriteringer.

Om han i fremtiden kommer til å gi mer utrykk for sine meninger har han ikke bestemt seg for enda.

– Jeg har fortsatt tenkt å gjøre noe i skriftlig form, men først skal jeg ha en lang sommerferie og så skal jeg ta stilling til det en gang til høsten.

(KPK)

Powered by Labrador CMS