PANAMA-TEAMET: Tre av de mange Aftenposten-journalistene som jobbet med Panama Papers. Fra venstre: Nyhetssjef Henning Carr Ekroll, journalist Trond J. Strøm og journalist Nina Selbo Torset.
PANAMA-TEAMET: Tre av de mange Aftenposten-journalistene som jobbet med Panama Papers. Fra venstre: Nyhetssjef Henning Carr Ekroll, journalist Trond J. Strøm og journalist Nina Selbo Torset. (Foto: Gard L. Michalsen)

Etter Panama-dugnad med hele verden, foreslår Aftenposten mer gravesamarbeid mellom norske medier

- Da kan flere saker få den gjennomslagskraften de fortjener, mener nyhetssjef Henning Carr Ekroll.

- I dag skjer det mye god gravejournalistikk i både mindre medier og små lokalaviser, som ikke slår gjennom så godt som de kanskje fortjener, mener Henning Carr Ekroll.

Han er nyhetssjef i Aftenposten, og har vært mediehusets nyhetsleder for den såkalte Panama Papers.

SKUP-konferansen fortalte avisa om arbeidet med den volumiøse gravearbeidet, der 376 journalister har samarbeidet om å grave i over 11 millioner dokumenter.

SKUP panama04
Bilde:

Mener mange saker fortjener mer gjennomslag

Og nå mener Carr Ekroll at lignende modeller bør kunne brukes i Norge:

- Hvis norske medier samarbeider mer, kan flere av disse sakene få den gjennomslagskraften de fortjener. Da kan vi sammen sette enda mer dagsorden enn vi klarer hver for oss i dag, mener han.

- Jeg har ikke noen konkret idé om dette nå, men håper vi kan få til en diskusjon om det: Kan vi få etablert et rammeverk for dugnadsjournalistikk i Norge, der redaksjoner kan samarbeide med lignende metoder som vi har gjort internasjonalt?

Overfor Medier24 utdyper han engasjementet slik: Hvert år, og særlig på SKUP, hører man om en rekke gode saker med undersøkende journalistikk, gjerne fra lokalpressen. Saker som kanskje ikke når ut i nærheten av så mye som de burde ha gjort.

- Her kan man se for seg både at man samarbeider om å publisere ferdig publisert stoff - eller blir enig om å jobbe sammen. For eksempel en lokalavis som sier at her tror vi det er korrupsjon, men så har de ikke kapasitet eller erfaring til å grave ferdig, sier Henning Carr Ekroll og tenker høyt.

Derfor fikk Aftenposten «saken» og tilgang på samarbeidet: Per Anders Johansens kontakter og relasjoner til ICIJ.
Derfor fikk Aftenposten «saken» og tilgang på samarbeidet: Per Anders Johansens kontakter og relasjoner til ICIJ. Bilde:

Ingen hadde klart det alene

Til SKUP-konferansen lørdag fortalte altså mediehuset om hvordan de har jobbet med saken, mye av det kjent fra før:

En tysk journalist i Süddeutsche Zeitung fikk en henvendelse fra en anonym kilde om han ville ha dokumenter. Det førte til 11,5 millioner dokumenter. Som avisa igjen fikk med seg International Consortium of Investigative Journalists, og deretter 376 journalister fra 100 mediehus i 80 land.

- Dette hadde ikke vært mulig for ett mediehus alene, sier journalist Nina Selbo Torset.

Slik presenterte Aftenposten prosjektet i forkant av publisering: 

 

Søndag kl. 20.00 publiserer vi tidenes journalistiske graveprosjekt. 376 journalister. 11 millioner dokumenter. Følg med.

Posted by Aftenposten on 2. april 2016

Flere navn og saker på vei

Hun svarte også på noe av kritikken som har kommet mot Panama Papers og ICIJ fra blant andre Wikileaks, om at ikke dokumentene er blitt publisert. Selbo Torset hadde et klart svar for hvorfor det ikke var gjort så langt:

- Det har ikke vært aktuelt å publisere databasen, fordi langt fra alt er av offentlig interesse. Her er også en rekke rent private dokumenter som ikke forteller noe relevant for offentligheten, og som ikke bør distribueres uten en vurdering av innholdet, sier hun.

Men noe vil komme offentlig i mai, fortalte hun: ICIJ jobber for en publisering av en liste over flere hundre tusen navn på postboksselskapene. Da vil også noen norske navn bli kjent.

Men langt fra alle: Gjennom den omfattende researchen har Aftenposten fått en liste med 250 norske navn og personer, og regner fortsatt med at det kan dukke opp flere.

Det betyr at det også kommer flere saker fra Aftenposten:

- Noen av sakene er ute, men ikke alle. Noen ble prioritert bort, men ikke fordi det var en dårlig sak. Det kommer mer fra oss, sier Nina Selbo Torset.

Flere forklarende videoer om prosjektet, publisert på Aftenpostens Facebook-side: 

 

Her får du full oversikt over alle lekkasjene i Panama Papers, tidenes største graveprosjekt: http://www.aftenposten.no/panamapapers

Posted by Aftenposten on 3. april 2016

 

Hvorfor er #PanamaPapers så viktig? Jo, fordi samfunnet vårt er basert på tillit. Her forklarer vi om hva som skjer når noen bruker skatteparadiser og postboksselskaper.

Posted by Aftenposten on 5. april 2016

Til toppen