Eva Grinde (53)
Eva Grinde (53) (Foto: Privat)

Påskepreik:

Eva Grinde (53) trådte sine journalistiske barne­sko i jordbær­åkeren blant traktorer og påkjørte gamle damer

DN-kommentatoren var 19 år da hun krevde sin rett og fikk journalistjobben etter brevutveksling med redaktøren.

  • Navn: Eva Grinde (53)
  • Stilling: Kommentator i Dagens Næringsliv og DNs podkast Mandagsmøtet

 

– Hva gjør du i påska? (og når hadde du sist ski på beina?)

– For første gang på lenge har jeg fri hele påsken, jeg tjuvstarter til og med litt! Første par dagene tilbringes i solveggen hjemme på Vålerenga, så blir det hytta på selveste Blåfjellet der løypeforeningen skryter av fortsatt fine forhold, og til slutt hyttebesøk i Kragerø hos venner. Bortimot perfekt, mao.!

– Åja: sist ski på bena … midten av mars? I Lillomarka, nærmere bestemt Solemskogen – Lilloseter.

– Hører du på Påskelabyrinten?

Påskepreik

I påska 2019 kan du bli bedre kjent med en rekke personer i mediebransjen som Medier24 har invitert til «Påskepreik».

– Nei, kun tilfeldig innom en sjelden gang. 

– Når finner du roen på ferie?

– Perfekte øyeblikk er det tidsintervallet etter dagens tur og før middag, for eksempel med en øl solveggen eller et glass vin mens jeg lager mat til hyttegjester. Eller morgenene, med bok og kaffe, før verden begynner å mase om at jeg må foreta meg noe. Det kan gjerne vare lenge før den gjør!

– Hvilke medier/serier/podkaster/innhold vil du anbefale andre å konsumere i påska?

– Da strekker ikke hukommelsen seg lenger enn at jeg må ta det beste fra det siste, og det er boken jeg holder på med nå: Michel Houellebecqs nyeste bok Serotinin. Sett bort fra misogynien er han som vanlig bådefascinerende og skarpsindig. Også podkasten Dropout, om blodtest-gründeren Elizabeth Holmes, som ble sammenlignet med Beethoven og Steve Jobs. Utrolig innblikk i hvordan en person kan greie å bedra topp-politikere, professorer, journalister og profilerte investorer med sin sjarm og jernvilje.

 

– Kritisk selvrefleksjon skader aldri

– Hvordan vil du karakterisere medieåret så langt i år?

– Det nasjonale mediebildet er også hittil i år fullstendig dominert av politiske personalsaker hvori nå også opptatt «personlige tragedier». Historien om teaterstykket, PST og den brennende bilen har et tragikomisk skjær. Tragikomisk er også historien om da Trond Giske skulle ut og feire comebacket sitt litt for tidlig. Sjelden har det vel vært greid mer detaljert ut om seks sekunder på et dansegulv. Oppvasken i VG i etterkant kan bli viktig for norsk sitatpraksis. Litt kritisk selvrefleksjon skader aldri.

– Hvilket innhold har imponert deg de siste åra?

– Jeg synes det er masse bra redaksjonelle podkaster der ute! NRKs «Hele historien» for eksempel, er en gave. I tillegg kommer en haug utenlandske, med Serial og The Daily på topp i to ulike kategorier. Et bra tilskudd til mediemangfoldet som når ut til nye, snart papirløse generasjoner. (Gøy å lage dem er det også!) Nå gjenstår det bare at det går an å tjene penger på dem … det kommer.

– Hvordan havnet du egentlig i mediebransjen?

– Et anfall av overmot da jeg var 19 gjorde at jeg sa til en leder i Aftenposten at jeg kunne tenke meg å jobbe der. Han kunne ikke fikse det der og da over bordet, men sa at hvis han fikk redaktørjobben i en lokalavis han hadde søkt på, skulle jeg få jobb. Da jeg senere fikk høre at han hadde fått jobben, skrev jeg et brev og minnet ham på lovnaden. Dermed trådte jeg mine journalistiske barnesko i jordbæråkeren blant traktorer og påkjørte gamle damer i feriene, mens jeg studerte politisk historie og teori i London resten av året. En fin kombo.

 

– Hele avisbransjen fortjener hyllest

– Hva er det morsomste og teiteste du har opplevd på jobb? 

– I 2012 ble administrasjonssjef i statens autorisasjonskontor for helsepersonell Liv Løberg, dømt for å ha forfalsket sine studiebevis og sin CV. Målet hennes var å få mer interessante jobber og høyere lønn. Da jeg finleste dommen syntes jeg det var noe veldig kjent med hennes falske bachelor- og masterdiplomer fra England. Gradene var tatt ved nøyaktig de samme universitetene der jeg selv hadde gått, de var utstedt på samme dato, med samme karakter og nesten identiske fagkretser.

– Problemet var at det var ingen andre norske som gikk ved akkurat de to collegene akkurat de fire årene jeg gikk der. Løberg og jeg hadde derimot jobbet samme sted i Norge en kort periode et par år senere. Hun i personalavdelingen, med tilgang til personalmapper … En uvanlig dag på jobben og en bisarr opplevelse. Men det ble en morsom kommentar ut av det.

– Hva eller hvem i bransjen fortjener hyllest og hvorfor?

– Synes hele avisbransjen fortjener en hyllest der vi bakser rundt i spagaten mellom den gamle papirverden og den nye digitale. Aldri en kjedelig dag!

Til toppen