Kulturminister Trine Skei Grande (V) møtte i vår mediepolitikerne på Stortinget - her med Aps da ferske ulturpolitiker Trond Giske.
Kulturminister Trine Skei Grande (V) møtte i vår mediepolitikerne på Stortinget - her med Aps da ferske ulturpolitiker Trond Giske. (Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix)

KOMMENTAR

Fagpressen jublet for digital nullmoms. Men denne skal visst bare gjelde PDF-utgaver. Alarm!

Man skal kanskje ikke overvurdere politikernes mediekompetanse. Eller undervurdere Finansdepartementets jakt på inntekter. Men nå må mediepolitikerne for alvor våkne.

Moms er bra og gir inntekter til Staten, altså du og jeg og alle andre. Likevel er noen varer fritatt for merverdiavgift i siste ledd, fordi de har en betydning utover å være ren forbruksvare.

Som bøker og aviser. Det skrevne ord bidrar til demokrati, ytringsfrihet og folkeopplysning. Norge ville vært et mindre opplyst folk uten disse ordningene.

Men på vei over i en digital virkelighet har Staten vegret seg for å gjøre virkemidlene «plattformnøytrale».

Det tok mange år å få på plass nullmoms for papiraviser og andre «elektroniske nyhetstjenester». Men dette var avgrenset til å gjelde medier med «en bred dekning av nyhets- og aktualitetsstoff rettet mot allmennheten», altså lokalaviser, rikspresse og de store mediene.

Nyhetstjenester som «i hovedsak gjelder kun én sektor eller er rettet mot kun én interesse eller bransje», fikk ikke fritak for to år siden. Det vil si at magasiner, fagpresse og tidsskrifter ikke fikk digital nullmoms.

For oss i Medier24, som nylig startet med brukerbetaling, betyr det at 25 prosent av inntektene går til Staten. Det kan fort bli store summer - som vi heller kunne bruke på viktig journalistikk.

Kulturminister Trine Skei Grande (V) under Nordiske mediedager i 2018.
Kulturminister Trine Skei Grande (V) åpnet Nordiske Mediedager i Bergen i mai 2018. Foto: Eira Lie Jor

Men etter mange års kamp, trodde vi for en drøy måned siden at kampen var kronet med seier:

Kulturminister Trine Skei Grande lovet fra talerstolen under åpningen av Nordiske Mediedager å fjerne «en urettferdig forskjellsbehadling».

Formuleringene hennes ga likevel grunn til bekymring. Statsråden snakket om at «alle trykte tidsskrifter som i dag har fritak for moms, også skal få det digitalt».

Da vi intervjuet statsråden sammen med Fagpressens direktør, fikk vi en forståelse av at detaljene ikke var på plass.

Formuleringene kunne tolkes slik at man måtte ha papirutgivelse for å få momsfritak digitalt(!).

All den tid det ville ramme bransjenettsteder og fagblader som Medier24, Digi.no og Inside Telecom - og alle andre nisjenettsteder som vurderer å begynne med brukerbetaling - spurte jeg personlig noen av statsrådens byråkrater om det ville bli slik.

Nei, var essensen av det klare svaret jeg fikk.

Der kunne jo ikke være slik. Men jeg var åpenbart naiv. For det kan gå an!

Jeg hadde nemlig glemt hvor momsen til syvende og sist bestemmes. For uansett hvor gode intensjoner kulturministeren har, er det Finansdepartementet som er sjef for skatter og avgifter.

15. mai kom departementet med sitt forslag til skattedelen av Revidert statsbudsjett. Fredag 8. juni avga Finanskomiteen på Stortinget, med Henrik Asheim som saksfører, sin innstilling. Fredag 15. juni, på Stortingets siste dag, skal nasjonalforsamlingen vedta dette endelig.

Og det som står å lese der, er alt annet enn å fjerne forskjellsbehandlingen, som var Skei Grandes intensjon.

Kulturministeren har gitt seg hen til å kjempe mot fake news. Men hennes budskap fra talerstolen i Bergen framstår i dag som et rent falsum, en falsk nyhet uten faktisk betydning for den bransjen hun ønsket å hjelpe.

For i departementets vurderinger, som finanskomiteen tok «til orientering», er det enda verre enn man kunne frykte utfra statsrådens noe vage formuleringer:

Departementet foreslår nemlig ikke bare at momsfritaket skal gjelde tidsskrifter som har papirutgaver.

Det foreslås at fritaket bare skal gjelde «parallellutgåver av trykte tidsskrift».

-  Regjeringa tek difor sikte på å innføre fritak for meirverdiavgift slik at trykte tidsskrift som er friteke for meirverdiavgift òg kan gjes ut i elektronisk form med fritak for meirverdiavgift, heter det.

«Utforminga av eit fritak må greiast ut nærare», understrekes det heldigvis.

Disse formuleringene har de siste ukene fått mediebransjen, Fagpressen, Norsk Journalistlag og alle andre til å måpe smått hoderystende.

Vi melder oss på den hoderystingen. Dette er så dumt at det ikke går an å tro på. Finansdepartementet foreslår at tidsskrifter skal få nullmoms for PDF-utgaver - og Stortinget holder på å nikke til dette!

Finansdepartementet antyder her en ordning som ikke vil bidra til å fjerne forskjellsbehandling, og som enda mindre vil bidra til innovasjon og digital nyskaping for fagpresse og tidsskrifter. Ja, det er rett og slett en ordning som ikke vil hjelpe noen. Aller minst de rene nettavisene.

Med mindre man, som for eksempel vi i Medier24, starter en papiravis og gir den ut på PDF - da vil vi få nullmoms på den!

Man skulle tro det var unødvendig å forklare dette, og etter sigende forstår mediepolitikerne også problemstillingen. «Elektroniske nyheter», som Stortinget kaller det, handler altså om nettsider, som leses på PC, brett og i stadig større grad på mobil.

Det er her bransjen må få momsfritak, for å lette en forskjellsbehandling som aller best kan illustreres slik:

  • Når VG+ skriver om penis og pupper, kan abonnementet selges momsfritt.
  • Når Kommunal Rapport skriver om kommunereform og demokrati, må de sende 25 prosent moms til Staten av inntektene på det digitale abonnementet.

Dette betyr selvsagt at det blir vanskeligere for fagblader og nisjepressen å satse på brukerbetaling også digitalt. Og når papirutgivelsen er momsfri, lønner det seg ikke å satse mer på nett  

Kulturministeren, mediepolitikerne på Stortinget og andre oppgående folkevalgte som skjønner hva som er i ferd med å skje, må snarest slå alarm.

Ja, utformingen skal utredes nærmere. Men hvis Stortinget fredag slipper gjennom Finansdepartementets formuleringer om digitale utgaver av tidsskrifter på papir, kan det bli en tung bør å snu dette senere.

Vi vet det pågår en intens kontakt fra bransjeorganisasjonene overfor kulturpolitikerne på Stortinget. Den kontakten bør de lytte til, og sørge for å få inn formuleringer som faktisk betyr noe.

Men siden dette skal vedtas av hele Stortinget, går budskapet også til alle politikere som er opptatt av journalistikk, innovasjon og nyskaping:

Det er alarm - på vegne av ganske mange!

 

Til toppen