Falske nyheter, alternative nyhetskilder og bråk: Her er 11 innspill til Ytringsfrihets­kommisjonen

•  ROAR OSMUNDSEN, næringspolitisk leder i Næringsforeningen i Kristiansandsregionen.

Valget i Kristiansand i 2019 ble landskjent for sitt noe oppsiktsvekkenderesultat etter en valgkamp der Facebook-siden Sørlandsnyhetene satte sitt tydelige preg.

Siden var notorisk beryktet for anonyme innlegg med injurierende innhold der folk som forsøkte å rette opp faktafeil, ble sperret.

Det er gjort lite forskning på valget i ettertid, men en mastergrad-oppgave med støtte fra Fritt Ord er under arbeid.

Den nyopprettede Ytringsfrihetskommisjonen er også blant dem som skal ta valget og tiden før og etter i nærmere øyesyn.

1) Hva slags betydning hadde Facebook-siden egentlig for valget?

I debatt omkring dette – blant annet da jeg skrev om det sist i Medier24 – fremholdt landsdelens største avis, Fædrelandsvennen, at valgresultat i Kristiansand må ses i lys av nasjonale strømninger.

Sørlandsnyhetene burde ikke overvurderes, sier avisen.

Det var tre saker som dominerte og som var hovedsaker for Sørlandsnyhetene: Veiutbygging, flytting av containerhavn fra sentrum til utenfor byen og kunstsilo-prosjektet (med tilhørende samarbeid med Nicolai Tangen).

Så kan man legge til en upopulær kommunesammenslåing i miksen. Dette leder ut til innspill nummer to:

2) Undervurderte Fædrelandsvennen den kraften Sørlandsnyhetene fikk?

Dette kan ha viktig overføringsverdi for andre etablerte medier.

Mediene selv sier i Vær varsomplakaten at fri presse er en forutsetning for demokrati.

Temaet er derfor høyaktuelt.

Og det leder til innspill nummer tre:

3) Hvor fikk velgerne informasjonen fra?

Fædrelandsvennen sier de hadde rekordtrafikk. Men målt mot hva? Hva slags gjennomslagskraft hadde avisens dekning i landsdelen?

Ikke målt mot avisens egne tall, men blant velgerne? Vi ser ofte aviser snakke om rekordtrafikk, men de kan forvirre offentligheten:

Medieorganisasjonenes egne tall viser at en digital leser ikke får med seg like mye som en på print.

Tidligere diskuterte man, for å låne Kåre Valebrokks ord, Fædrelandsvennen “hele veien fra Telfords til frikirken”. Er det fortsatt slik?

Telfords er en brun pub i en ende av byen, frikirken ligger på andre siden.

En ting vi har lært i Kristiansand, er betydningen av redaktørstyrte medier. Hva som kan styrke disse, er svært viktig kunnskap.

4) Hvordan agerte de som kun leste Sørlandsnyhetene?

Husk at disse har fått en filtrert versjon der motstemmer i stor grad er stengt ute, noe som skjedde i økende grad inn mot valget.

Det resulterte i facebook-siden «Vi som er utestengt fra å kommentere på Sørlandsnyhetene».

5) I hvilken grad spiller «betalingsmur» inn?

I hvilken grad spiller «betalingsmur» inn? Ferske tall fra Reuter sier noe om andelen folk som leser nyheter bak muren.

Selv om Norge er på verdenstoppen, er det ikke lystig lesning hvis forutsetningen er at mediene skal være en byggestein i demokratiet.

Og, hvem betaler for å lese nyhetene på nett, og hvem foretrekker å finne «nyhetsstoffet» gratis hos Sørlandsnyhetene?

6) Hva har fungert?

 Valget i Kristiansand ble et klassisk konfliktorientert valg:

Tøffe karakteristikker og polariserende saker.

Det er med slik bakgrunn redaksjoner prøver nye journalistiske metoder.

Kan kommisjonen finne gode eksempler som har fungert, redusert konfliktnivået og økt dialogen? 

7) Vet vi sikkert hvilke saker som dominerte valget?

Intervju folk i områder som stemte i protest. Det er opplest og vedtatt at de tre sakene jeg nevnte over dominerte. Er det helt sikkert? 

I en av valgsonene i de to kommunene som ble slått sammen med Kristiansand, var det stor oppslutning om Demokratene, som er selverklært nasjonalistisk.

Hva lå til grunn for økningen i oppslutning? Var det primærtprotest mot sammenslåingen?

Var det særlig en av de tre sakene som dominerte?

8) Hvordan har Sørlandsnyhetene preget ordskiftet i Kristiansand etter valget?

 Kunstutstillinger med tøffe budskap, alternative Facebooksider som gjør narr av Sørlandsnyhetene er blant ingrediensene.

Fædrelandsvennen er prisverdig sjenerøs med å gi plass til leserbrev ogkronikker.

I tillegg arrangerer de debatter og bykvelder. Er det andre initiativ andre stedersom også har fungert for å sikre en god, respektfull tone der alle kan komme til orde?

Hva betød kommentarfeltet til Fædrelandsvennen, som noen monopoliserte med tøff ordbruk?

Utspill og påstander fra Sørlandsnyhetene dominerte i perioder her.

9) Var det som skjedde i byen en forsmak på norske Trump-tilstander?

Regionavisen Fædrelandsvennen ble beskyldt for å løpe «maktelitens» ærend.

Fædrelandsvennen var «mainstream mediene» og folk gav uttrykk for, både i kommentarfeltet til Sørlandsnyhetene og på sine private Facebook-kontoer, at de stolte mer på det som sto der enn i regionavisen.

Var det som skjedde i Kristiansand en forsmak på Trump-tilstander i Norge, der folk holder seg med nyhetsleverandører de er enige med og ikke ønsker å få fakta og motrøster?

10) Hva er institusjonenes rolle i arbeidet med å spre fakta?

Hvis et museum tar opp en sak og formidler fakta, så kan forskning tyde på at folk stoler mer på denne enn avisene.

I Kristiansand var nettopp kunstmuseet en av skyteskivene i debatten og de valgte en lav profil, der påstander i liten grad ble korrigert.

Var det rett strategi? Hva med Arkivet freds- og menneskerettighetssenter?

Burde de med sitt mandat vært mer tydelig da polariseringen nådde nye høyder?

Stormberg-eier Steinar Olsen som i særlig grad har engasjert seg i debatten – og sitter i Ytringsfrihetskommisjonen – mener dette.

11) Var det grupper som trakk seg bort fra den offentlige debatten på grunn avdebattklimaet?

 Var det grupper som ikke stemte fordi det ble umulig å vite hvem de burde stemme på, eller mistet respekt for politikken på grunn av polariseringen?

Hva kan mediene, institusjoner og sentrale organisasjoner i byen i så fall gjøre for å gjenopprette tilliten?

Kristiansand er et interessant case for kommisjonen, og det blir spennende å se hvilken lærdom vi kan trekke ut av dette.