Fra tirsdagens møte i Pressens Faglige Utvalg, med leder Alf Bjarne Johnsen midt i bildet.
Fra tirsdagens møte i Pressens Faglige Utvalg, med leder Alf Bjarne Johnsen midt i bildet. (Bilde: Gard L. Michalsen)

PFU samlet seg på bakrommet og snudde igjen: Finnmark Dagblad brøt god presseskikk på to punkter i omtale av rektorenes reiser

PFU-leder mener avisa gjorde viktig journalistikk, men snublet i siste sving: - Her har de ikke gjort en god nok jobb for å forelegge omtalte personer de konkrete påstandene, sier Alf Bjarne Johnsen.

Denne saken er oppdatert tirsdag ettermiddag 15.15. 

 

PFU konkluderte tirsdag med at Finnmark Dagblad har brutt god presseskikk i forbindelse med omtale av reiseregningene til en rekke rektorer og skoleledere i Finnmark fylkeskommune. 

Avisa har brutt punktene 3.2 om faktasjekk og kontroll av opplysninger, og den velkjente 4.14 om samtidig imøtegåelse. 

Dette ble klart først tirsdag ettermiddag, etter at utvalget tidligere tirsdag konkluderte med avisa hadde opptrådt kritikkverdig, som er en mildere form for fellelse.

Men utvalget var delt i tre, og i arbeidet med å formulere en felles uttalelse har man altså snudd på flisa - og enstemmig blitt enig om en full fellelse for brudd på god presseskikk. 

Se hele uttalelsen nederst i saken. 

 

Anklaget for fine reiser på det offentliges regning

Hovedpoenget i den første reportasjen fra FD var at mens skolene hadde kuttet 20 millioner kroner, hadde lederne reist verden rundt på konferanser, studieturer og møter for til sammen 2,2 millioner kroner.

Avisa hadde også gått gjennnom en rekke av reiseregningene, og sett på hvilken standard skolesjefene og rektorene hadde for «minibar-snacks, dyre middager og vin».

 

Fra iFinnmark.no - første sak om skoleledernes pengebruk.
Fra iFinnmark.no - første sak om skoleledernes pengebruk. Foto: Faksimile

Men det var to problemer med omtalen og omfanget: 

For det første viste enkelte av de tabloide pengene om minibar-snacks seg å ikke stemme, fordi enkelte av disse utleggene var blitt betalt privat.

Og dernest at avisa ikke hadde kontaktet alle de omtalte personene for kommentar til påstandene. 

 

Antydet obstruksjon av lokalavisas dekning

PFU var som omtalt sterkt i tvil om hvor hardt man skulle felle avisa.

Lisbeth Sandtrøen, skolesjef i Finnmark fylkeskommune.
Lisbeth Sandtrøen, skolesjef i Finnmark fylkeskommune. Foto: FFK.no / Bjarne Riesto

Dette blant annet fordi en av de omtalte lederne - skolesjef Lisbeth Sandtrøen - valgte å legge på telefonen og nekte å snakke med Finnmark Dagblad da journalisten ringte. 

Utvalgsmedlem Alex Øystå uttalte seg slik i møtet først på dagen: 

- Jeg er redd for å premiere en profesjonell part som fylkeskommunen for obstruksjon av en lokalavis. Avisa har avdekket at det er brukt millioner av kroner på reiser i det fylket med landets dårligste skoler. Så skal de felles av en potetgullpose og tapas. Er dette brukt som et røykteppe for å dekke over hele dekningen?

I forslaget til uttalelse foreslå sekretariatet å felle avisa for brudd på god presseskikk både på punkt 4.14 om samtidig imøtegåelse og 3.2 om faktasjekk og kontroll av opplysninger. 

Og det var her utvalget delte seg:

Leder Alf Bjarne Johnsen samt utvalgsmedlemmene Eva Sannum og Ellen Ophaug fulgte innstillingen.

Mens Anne Weider Aasen, Alex Øystå, Sylo Taraku og Nina Fjeldheim ønsket tidligere tirsdag en fellelse med «bare» kritkk, og bare på ett av de to nevnte punktene.

Dette all den tid en uttalelse med kritikk nødvendigvis må inneholde «bare» ett punkt; hvis man skal kritiseres for to punkter innebærer det brudd på god presseskikk

Og i arbeidet med å finne ut hva man kunne enes om, har man altså tirsdag ettermiddag blitt enige om en uttalelse som innstillingene - brudd på god presseskikk på to punkter - med noen formildende formuleringer. 

 

- Gravejobben er ikke fullført

PFU-leder Johnsen uttalte i første del av diskusjonen at avisa rett og slett ikke kom i mål med journalistikken:

- Gravejobben er ikke fullført når de ikke kontakter de navngitte personene som får de aktuelle påstandene mot seg. Djevelen har en tendens til å ligge langt ned i detaljene. 

- Skolesjefens opptreden kan kritiseres, men hvis noen legger på røret er man ikke ferdig med å forsøke å hente inn samtidig imøtegåelse. Da må man sende en e-post eller en lang tekstmelding for å presentere eller forelegge de faktiske påstandene med tilbud om samtidig imøtegåelse, sa PFU-lederen. 

Arne Reginiussen, ansvarlig redaktør i Finnmark Dagblad og iFinnmark.
Arne Reginiussen, ansvarlig redaktør i Finnmark Dagblad og iFinnmark. Foto: Gard L. Michalsen, arkivfoto

Johnsens poeng var at selv detaljene om potetgullposer med mer kanskje virker små, ble disse enkeltsakene brukt som eksempler i vinklinger og lederartikler fra avisa - før påstandene noe senere ble korrigert.

Flere av reisene ble også dekket av eksterne midler til prosjekter og reiser, mens avisa vinklet skarpt på at lederne brukte «elevenes penger» til disse turene. 

PFU-lederen peker samtidig på, som han har trukket fram tidligere:

Faktafeil blir gjerne en følgefeil av for dårlig tilbud om imøtegåelse. Hvis den angrepne part ikke får anledning til å kommentere saken, blir det vanskelig å rette feil i egen research.

 

Skulle kontaktet alle

Sannum og Ophaug la også vekt på at selv om skolesjefen valgte å slenge på røret da avisa så ringte, så burde avisa uansett kontaktet de fem andre navngitte skolelederne. 

- Det er en fare for at man synes saken er så god at man nesten blir litt «lettet» når man får den avvisningen fra Sandtrøen. Da burde de prøvd videre. Selv om saken virker drøy, kan det være ting som er fornuftig å få fram gjennom kontakt med de omtalte lederne, sa Eva Sannum. 

- Og for meg blir det feil at disse andre fem lederne skal bli rammet og ikke få anledning til å imøtegå påstandene, fordi skolesjefen ikke ville snakke med avisa da de ringte første gang, sa Sannum til senere i debatten. 

Ellen Ophaug, til daglig nyhetsleder i Fredriksstad Blad, sa det slik: 

- Samtidig imøtegåelse og faktasjekk er ikke et pliktløp man gjør siste kvelden, men må være en vesentlig del av arbeidet som skal gjøres. 

 

Slik konkluderte PFU i sak 281/16 —Finnmark fylkeskommune ved opplæringssjefen mot Finnmark Dagblad

«Klagen gjelder flere artikler om reisevirksomheten til Finnmark fylkeskommunes skoleledere, publisert på papir og nett i Finnmark Dagblad (FD).

Klager er fylkeskommunen ved opplæringssjef Lisbeth Sandtrøen, som mener FD har publisert uriktige opplysninger om reiseutgiftene – nærmere bestemt at Sandtrøen og en navngitt rektor forsynte seg av minibaren på fylkeskommunes regning, samt at en annen navngitt rektor spiste tapas for 826 kroner. Klager reagerer på at Finnmark Dagblad ikke har innhentet samtidig imøtegåelse fra personene som navngis i saken, jf. Vær Varsom-plakatens punkt 4.14. Klager mener også at avisen skulle forelagt Sandtrøen, som avisen var i kontakt med, de faktiske opplysningene som lå til grunn. Slik klager ser det, har FD også brutt punkt 3.2 om kildekritikk og faktakontroll, punkt 4.4 om dekning for tittel, ingress etc., og punkt 4.13 om snarlig rettelse av feil.

FD avviser å ha brutt god presseskikk. FD legger vekt på at det har vært en viktig oppgave å gjøre kritisk journalistikk på skoleledernes reisevirksomhet. Avisen skriver også at de raskt rettet de feilaktige opplysningene etter at de ble gjort oppmerksomme på dem. Samtidig beklager FD at én opplysning – opplysningen om tapasmåltidet – ikke ble rettet samme dag som avisen fikk vite om feilen. Avisen mener videre at det ikke var nødvendig å forsøke å komme i kontakt med andre enn rektor Inger B. Persen og opplæringssjef Lisbeth Sandtrøen. Avisen mener det er Sandtrøens manglende vilje til å svare på spørsmål som er årsak til at uriktige opplysninger ble publisert. Ifølge FD er tilstrekkelig samtidig imøtegåelse blitt gitt.

Pressens Faglige Utvalg vil påpeke at Finnmark Dagblad var i sin fulle rett til å sette søkelyset på skoleledernes reiseutgifter. Dette er midt i pressens samfunnsoppdrag.

Like fullt må de presseetiske reglene i Vær Varsom-plakaten følges. Utvalget ser at det kan føles urettferdig å bli felt for brudd på god presseskikk når man har gjennomført en slik kritisk og undersøkende reportasje. Men det er ikke minst viktig at gravejournalistikk gjennomføres med bredt kildegrunnlag og at alle parter høres.

På den annen side vil utvalget understreke at fylkeskommunale toppledere faktisk bør svare mediene, også når de har ferie, dersom de forventer at de skal bidra til sakens opplysning. Det vises til siste setning i VVP 4.14: «Debatt, kritikk og nyhetsformidling må ikke hindres ved at parter ikke er villig til å uttale seg eller medvirke til debatt».

Når det gjelder klagen om brudd på punkt 4.13, som gjelder snarlig rettelse av feil, har avisen innrømmet å ha å ha publisert uriktige opplysninger og beklager at én av disse ikke ble rettet med en gang. Utvalget mener likevel at forsinkelsen ikke utgjør et presseetisk brudd ettersom opplysningen ble rettet få dager senere. Klagen på punkt 4.4, om å ha dekning for titler, ingresser etc., mener utvalget ikke er relevant når avisen likevel blir felt på punkt 3.2.

Hva gjelder faktagrunnlaget i saken, burde avisen gjort mer for å kontrollere alle detaljer, jf. VVP punkt 3.2. Dersom avisen hadde tatt kontakt med personene som navngis og kritiseres i artiklene, og gitt dem tid og mulighet til å svare på faktiske opplysninger (jf. 4.14 om samtidig imøtegåelse), kunne feilene vært forhindret. Det er også av betydning at uriktige detaljer ble brukt i flere oppfølgingssaker.

Alle som ble omtalt med navn, totalt fem personer, burde etter utvalgets mening vært gitt en reell mulighet til å imøtegå faktiske opplysninger, jf. punkt 4.14. Dette gjelder også for oppfølgingsartiklene, og lederartikkelen, der feilene var grunnlag for ytterligere kritikk.

Etter en samlet vurdering mener utvalget at Finnmark Dagblad har brutt god presseskikk på Vær Varsom-plakatens punkt 3.2 og 4.14.

Oslo 24. januar 2017
Alf Bjarne Johnsen, Anne Weider Aasen, Ellen Ophaug, Alexander Øystå
Eva Sannum, Nina Fjeldheim, Sylo Taraku»

 

 

 

Til toppen