Geir Wulff, redaktør og daglig leder i Ságat - og faksimile av forside.
Geir Wulff, redaktør og daglig leder i Ságat - og faksimile av forside. (Foto: Ságat)

Finnmark-redaktør: - I riksmedia blir man identifisert bare man slipper en fjert på Karl Johan

Sagat fikk PFU-kritikk for voldtektsomtale. Men det var for detaljene, ikke identifiseringen.

PFU valgte tirsdag å gi kritikk til den norskspråklige samiske avisa Ságat etter omtale av en voldtektsdømt kommunetopp (les hele uttalelsen nederst). «Har opptrådt kritikkverdig» er kritikk, men litt mildere enn den hardeste formen «brudd på god presseskikk».

Saken er tidligere omtalt på Medier24:

Ságat-redaktør Geir Wulff har hele tida vært kritisk til klagen, PFUs behandling og andre mediers anonymisering. Til NRK.no sa Wulff følgende tirsdag denne uka, etter PFUs behandling:

- Bare se på riksmedia. Der blir man jo identifisert bare man slipper en fjert på Karl Johan.

Det var imidlertid før Wulff hadde fått sett selve uttalelsen fra PFU. Den ble publisert først torsdag, etter at Ságat selv hadde fått den.

Der kommer det fram at PFU mener selve identifiseringen var «ok». Slik omtaler utvalget identifiseringen:

Slik utvalget ser det, har Ságat pekt på relevante kriterier for hvorfor det var riktig å navngi og avbilde den domfelte rådmannen. Både samfunnsrolle, strafferamme og forvekslingsfare er valide argumenter for identifisering. At dommen på publiseringstidspunktet ikke er rettskraftig, burde det eksplisitt vært opplyst om i artikkelen, men utvalget vil ikke legge avgjørende vekt på denne utelatelsen.

Kritikken fra PFU henger imidlertid sammen med detaljnivået i Ságats omtale av hendelsen, der en mannlig kommunal leder skal voldtatt en mannlig kollega etter en fuktig fest. Det var snakk om seksuelle handlinger og ikke fullbyrdet samleie.

PFU mener Sagat går for langt i detaljerte beskrivelser i handlingsforløpet, utover det berettigede informasjonsnivået, og særlig når avisa samtidig har valgt å identifisere mannen med navn og bilde.

- Ingen lærdom fra PFU

Til Medier24 torsdag sier Geir Wulff følgende om kritikken fra PFU: 

- Vi var aldri i tvil om identifiseringen. Og vi mener det er påkrevd å informere konkret om hva overgrepet består i. Vi har kun gjengitt deler av det enhver kan lese i den offentlige rettsboka, mener han.

Redaktøren reagerer også på at de får kritikk for forhold utenfor klagen, som avisa ikke hadde fått anledning til å kommentare:

- Kritikken fra PFU gjelder påstått «flere svært nærgående detaljer» som de mener påfører rådmannen «en urimelig tilleggsbelastning», uten at dette var direkte berørt i hans klage. PFU har således uttalt seg om forhold utenfor klagen, og følgelig uten at vi fikk anledning til tilsvar, vilket neppe kan være god presseskikk. Påstanden er heller ikke korrekt, da vi kun har gjengitt én nærgående detalj, sier Wulff. Og avslutter:

- Normalt er det mye god lærdom å trekke fra PFU, men i denne saken faller kritikken på egen urimelighet. 

Les hele PFUs uttalelse:

«Klageren, tidligere rådmann i en kommune i Finnmark, klager via advokat over at han ble identifisert i Ságat i forbindelse med en domfellelse i Øst-Finnmark tingrett. Klageren ble i januar i år dømt til tre år og tre måneders fengsel for seksuelt overgrep mot en sovende kollega. Det er vist til at saken har fått stor oppmerksomhet i mediene, men det bare er Ságat som har navngitt og avbildet den domfelte. Det er også anført at dommen på tidspunktet for publisering ikke var rettskraftig.

Ságat avviser klagen. Avisen anfører at det dreier seg om en alvorlig sak, at sakens faktum er klarlagt og at den domfelte er en person med en viktig rolle i samfunnet. Det vises til at identifiseringen også bidrar til at andre ikke blir mistenkt.

Pressens Faglige Utvalg vil på generelt grunnlag slå fast at spørsmål om identifisering av personer som er straffedømt hører til de vanskeligste etiske vurderinger i en redaksjon. Utvalget noterer seg Ságats anførsel om at identifiseringen i det påklagede tilfellet skjedde etter grundige overveielser.

I Vær Varsom-plakatens punkt 4.7, heter det blant annet: «Vær varsom med å bruke navn og bilde og andre klare identifikasjonstegn på personer som omtales i forbindelse med klanderverdige og straffbare forhold.»

Slik utvalget ser det, har Ságat pekt på relevante kriterier for hvorfor det var riktig å navngi og avbilde den domfelte rådmannen. Både samfunnsrolle, strafferamme og forvekslingsfare er valide argumenter for identifisering. At dommen på publiseringstidspunktet ikke er rettskraftig, burde det eksplisitt vært opplyst om i artikkelen, men utvalget vil ikke legge avgjørende vekt på denne utelatelsen.

Det mest grunnleggende kriterium for identifisering er samfunnets behov for å være kjent med hvem den omtalte er – det som i presseetikken kalles «berettiget informasjonsbehov». Det betyr at identifiseringen av siktede, tiltalte og dømte personer må skje ut fra hensynet til allmennhetens behov for å vite hvem personen er. Identifisering skal aldri skje ut fra en motivasjon om å være gapestokk.

I tillegg til å identifisere klager, har avisen valgt å formidle flere svært nærgående detaljer fra hendelsesbeskrivelsen i saken. Selv om klagers advokat ikke direkte har berørt disse detaljene i sin klage, mener utvalget at dette er opplysninger som påfører klageren en urimelig tilleggsbelastning, når identifiseringen først har skjedd.

Slik utvalget ser det består varsomhetskravet i punkt 4.7 også når redaksjonen velger å identifisere. I det påklagede tilfellet gikk Ságat, etter utvalgets mening, for langt da avisen i tillegg valgte å publisere svært detaljerte opplysninger fra tingrettsdommen.

Utvalget finner at Ságat har opptrådt kritikkverdig.

Oslo, 24. februar 2015

Alf Bjarne Johnsen,
Tone Angell Jensen, Alexandra Beverfjord, Øyvind Brigg,
Eva Sannum, Amal Aden, Øystein Stray Spetalen»

Til toppen