Firdaposten er klaget inn for brudd på Vær varsom-plakaten i forbindelse med en kommentarartikkel, skrevet av en av avisens journalister.
Kommentaren handler om en tidligere bekjent av journalisten, en rusmisbruker i lokalmiljøet, som nylig hadde mistet livet. Klager er tiltakstjenesten i kommunen, på vegne av familien, som mener avisa har brutt fire punkter i Vær varsom-plakaten.
Avisa har avvist brudd på god presseskikk, men flertallet i utvalget var ikke enig.
– Det er fire mot tre på denne saken, men da har likevel utvalget konkludert med at Firdaposten har brutt god presseskikk, sa utvalgets nestleder Anne Weider Aasen da utvalget konkluderte i saken.
Flertallet i utvalget mener avisa har brutt god presseskikk på punkt 4.1, altså om å «legge vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon».
Et mindretall på tre i utvalget, inkludert Anne Weider Aasen og Lars Helle, landet på at avisa burde gå fri etter en samlet vurdering fra utvalget.
– Ingen blankofullmakt
Utvalget mener avisa burde utvist større varsomhet overfor familien i sorg. Journalisten lovet familien at de skulle få lese gjennom før publisering, men etter en misforståelse mellom redaktør og journalist, fikk ikke familien dette. Det har avisa beklaget i etterkant.
– Selv om intensjonen er god, er det ikke slik at det gir en blankofullmakt. I tillegg kommer det noen ubegrunnede påstander her, som ikke hører hjemme i teksten, sa Kristin Taraldsrud Hoff.
Nina Fjeldheim understreket at hun forstår familien godt.
– Jeg forstår de pårørende veldig godt her. Det er fint at journalister er personlige, men for meg ble det litt klamt. Det er så mye tolkning, og det blir emosjonelt. Jeg forstår at man reagerer på dette – jeg ville reagert veldig, hvis det var en av mine nærmeste som hadde dødd, og som ble portrettert på denne måten, sa Fjeldheim.
Gunnar Kagge var klar på at han forstod intensjonen, men mener likevel at avisa og journalisten ikke han landet innenfor presseetikken.
– Jeg er ikke i tvil om at dette er et forsøk på å beskrive at de som vandrer hvileløst rundt, også er mennesker, med krav på verdighet. Samtidig er det anklager om kriminalitet, som både strider mot presseetikken og andre kjøreregler i livet, sa Kagge.
Helle vil ikke felle
Taraldsrud Hoff understreket at hun mener mennesket har forsvunnet i kommentaren, og at den i større grad dreier seg om at man må være snill med rusmisbrukere, heller enn en form for minneord for den omtalte personen.
I sin uttalelse skriver PFU følgende:
«Selv om den avdøde ikke blir identifisert, vil mange kunne forstå hvem det handler om ut fra opplysningene som er publisert. Slik utvalget ser det, inneholder kommentaren opplysninger, antakelser og påstander som er for nærgående, og som ikke bare gjelder avdøde, men også pårørende. Etter utvalgets mening skulle Firdaposten i dette tilfellet utvist større omtanke, jf. VVP 4.1. I denne sammenheng mener utvalget at tidspunktet for publiseringen også har betydning, da kommentaren ble publisert samtidig som familien sto i sorgprosessen».
Stavanger Aftenblad-redaktør Lars Helle, som er vara til utvalget, var kritisk til utvalgsmedlemmene som mente at man kanskje burde felle kommentaren på form.
– Vi kan ikke felle en kommentar fordi vi ikke liker den, eller fordi vi synes den er for dårlig. Dette er et slags essay som beskriver hennes (journalistens red.anm.) relasjon til avdøde. Det er en sjanger som ikke er så vanlig, og som kanskje ikke er så treffende alltid. Det er ingen tvil om at intensjonen her er å vise respekt. Det har ikke vært et viktig tema i klagerunden, og heller ikke i innstillingen fra sekretariatet: Den går på saklighet og omtanke. Jeg tror vi skal diskutere grundig om kommentarer skal felles, fordi vi ikke liker kommentaren, sa Helle og fortsatte:
– Jeg mener vi må se på kommentarens frie rolle, og at det ikke er påvist noen faktafeil. Jeg mener Firdaposten burde gå fri, sa Helle.
– Usikker
Weider Aasen understreket at hun var usikker på hvorvidt det er riktig å felle:
– Det som påvirker oss er om dette er et presseetisk brudd. Det som er skjerpende i mine øyne er timingen: Det har ikke engang vært en dødsannonse på tidspunktet den blir publisert, sa Weider Aasen og fortsatte:
– Det skal være et stort rom for denne typen artikler også. Det er en vanskelig sjanger, og jeg må innrømme at jeg har vært i tvil om det er en fellelse, sa Weider Aasen.
Nina Fjeldheim understreket at hun er glad i 4.1, og kjenner seg ikke igjen i kritikken om at 4.1 er en «sekkepost», når utvalget ikke finner andre ting å felle på, men ikke liker kommentaren.
Liv Ekeberg tok til orde for at man kanskje burde felle på 4.6, om hensyn til mennesker i sorg. Generalsekretær i Norsk Presseforbund, Elin Floberghagen, understreket at det punktet ofte brukes i forbindelse med kriminalsaker, og at det er hovedårsaken til at sekretariatet har landet der de landet.
Taraldsrud Hoff mener dette er en 4.1-sak, og ikke en 4.6-sak.
– Det kommer en hel masse påstander, som man ikke får svare på. For det kan man ikke når man er død. Det handler ikke om berøringsangst, sa hun.
Weider Aasen sa at hun vurderer å gå inn for en samlet vurdering.
– Spørsmålet er om formuleringene som ligger i dette er så lite «omtankefullt» overfor de andre, sa hun.
