Denne gjengen har hatt ansvaret for ny design på nett og papir. Fra venstre - webutvikler Stig Coucheron, grafiker Ketil Svendsen, designansvarlig Kay Åge Strøm-Grøtan, grafiker Elisabeth Hamre Elliott og redaktør Øystein Hage. I front desksjef Ann Eilieen Ditlevsen Nygård.
Denne gjengen har hatt ansvaret for ny design på nett og papir. Fra venstre - webutvikler Stig Coucheron, grafiker Ketil Svendsen, designansvarlig Kay Åge Strøm-Grøtan, grafiker Elisabeth Hamre Elliott og redaktør Øystein Hage. I front desksjef Ann Eilieen Ditlevsen Nygård. (Bilde: Ole Erik Klokeide)

Fiskeribladet kutter i navnet for å flørte med nordnorske fiskere. Ni år etter fusjonen skrotes «Fiskaren»

Og mens navnet halveres, går bruket fortsatt godt: - I fjor økte vi annonseinntektene med 20 prosent, sier redaktør Øystein Hage.

Da Fiskeribladet og Fiskaren slo seg sammen i 2008, ble navnet det noe kronglete FiskeribladetFiskaren. Kortversjonen FbFi var kan hende ikke så mye bedre.

Men nå er det slutt: Fra og med fredag 3. februar heter avisa bare Fiskeribladet.

- Det var på høy tid, egentlig. Det lange navnet har egentlig vært ubrukelig hele tida, sier redaktør Øystein Hage.

Førstesiden av fredagens Fiskeribladet.
Førstesiden av fredagens Fiskeribladet.

Samtidig gjør avisa en total makeover både på nett og papir. Men det nye navnet er egentlig gammelt: Avisa kutter kort og godt Fiskaren, og heter fra nå av altså bare Fiskeribladet.

- Vi hadde et stort prosjekt internt og et eksternt byrå for å vurdere hva avisa skulle hete. Så snakket jeg med blant andre Dagsavisen-sjef Eirik Hoff Lysholm. Han advarte oss sterkt mot å skrote de gamle navnene. Og så endte med at vi beholdte det ene av dem, sier Hage.

- Hvilke alternativer hadde dere i prosjektet?

- Nei, det var mange... Nygla, Havbris, Sjøbris, Sjøgang, forslagene ble vel dårligere og dårligere utover kvelden!

 

Flørt med nordnorske fiskere

Det er også et visst historisk sus over navneendringen, ni år etter fusjonen som ikke bare ble vellykket.

Fiskaren, «trålernes» avis med hovedkontor i Bergen og eid av NHST, skulle fusjoneres med «fiskernes» avis Fiskeribladet, med hovedkontor i Harstad.

- Vi tror det er mer følelser i nord enn det er i sør. Hvis vi hadde beholdt Fiskaren, ville vi blitt mye mer ekskluderende i Nord-Norge. Vestlendingene er fornøyde så lenge de tjener penger, sier Hage muntert.

- Dessuten er Fiskeribladet et bredre navn, som antyder at vi dekker hele nærnga. Det passer også godt inn i familien med Morgenbladet, som NHST også eier, fortsetter han.

I 2007 hadde de to avisene hver for seg et samlet opplag på 14.777, men som fusjonert avis dalte det raskt og under 10.000 allerede i 2010.

I 2015 var det samlede opplaget på 7747, hvorav 5910 på papir og 1837 som rene nettabonnenter.

De siste fem årene har nemlig Kyst og Fjord spist seg innpå særlig i nord, med et opplag på nærmere 2000 aviser.

- Dette er med andre ord en flørt mot et miljø hvor dere har møtt konkurranse?

- Ja, definitivt. Vi har merket at de har tatt en del av markedet.

- Sov dere i timen etter fusjonen?

- Jeg tror ikke vi sov, men vi gjorde helt sikkert grep vi ikke burde gjort, og «åpnet opp» en flanke for konkurranse, erkjenner Hage.

- Samtidig skal vi være en en mye bredere avis enn bare for sjarkfiskeren: Vi dekker oppdrett, konflikten olje og fisk, vi skriver om trålere og industrien og alt, legger han til.

 

Ser mot hele landet

Ikke bare er navnet en flørt med kysten. Øystein Hage antyder at de skal dekke disse områdene bedre framover.

Avisa er allerede på plass med en frilanser i Vesterålen, og når det nærmer seg naturlige avganger på kontoet i Harstad, kan det bli aktuelt å flytte faste stillinger ut, enda nærmere fisken. Til samme region hvor Kyst og Fjord nå har to journalister.

- Vi ser helt klart mot indrefileten i Vesterålen, som blir veldig viktig for å dekke næringa, sier Hage.

Avisa går i så måte motstrøms mange andre mediehus. Mens VG har lagt ned alle lokalkontorene, og TV 2 kutter kraftig i sine, er Fiskeribladet opptatt av å være til stede. Det vil si kontorer i Tromsø, Harstad, Ålesund, Bodø, Oslo og frilanser i Vesterålen, i tillegg til hovedkontoret i Bergen.

- Ja - snart har vi vel flere journalister utenfor Oslo og Bergen enn TV 2...

 

Svømmer motstrøms - og finner mye mat

Avisa har svømt motstrøms på flere områder. Allerede i 2010 begynte Fiskeribladet å ta betalt på nett.

- Jeg husker jeg snakket om brukerbetaling på vårmøtet til Norsk Redaktørforening det året, og ble nærmest kjeppjaget fra scena, sier Hage.

- Men vi er en av de få mediene i Norge som ikke har kuttet i redaksjonen side 2009. Hadde vi ikke lukket nettet den gang, ville nok den situasjonen sett helt annerledes ut.

Den NHST-eide avisa følger også prinsippene til søsterselskaper som Dagens Næringsliv om å ta seg ordentlig betalt:

Prislisten til Fiskeribladet er av de mer kompliserte i bransjen. Men samtidig: En av få som også tilbyr dagspass.
Prislisten til Fiskeribladet er av de mer kompliserte i bransjen. Men samtidig: En av få som også tilbyr dagspass.

Et papirabonnenet koster 3690 kroner. eAvis koster 3690 kroner. Og ren digital tilgang til nettavisen koster sannelig meg også 3690 kroner.

Slik har avisa dessuten klart å pressestøtte både for papir/eAvis og for den rene nettavisa, til sammen rundt 6 millioner kroner i år.

Nå er det en viss kombinasjonsrabatt, og skal du ha tilgang til alle tre plattformer koster det «bare» 6863 kroner.

- I dag er det meste av nettavisa lukket. Kommer det til å fortsette sånn?

- Rene fellessaker har vi åpent, men strategien skal vi fortsette med. Og vi merker at det er lettere for oss, etter at andre aviser har begynt å ta betalt. Vi mister opplag på papir, men vokser på nett og får noen hundre nye prøveabonneneter hver måned, sier Øystein Hage.

- Men da ligger også «veien åpen» for en heldigital utfordrer som iLaks.no også på hvitfisk og fiskeri?

- Det kan du si, men det vil alltid kunne komme en utfordrer med en mann og en PC. Jeg tror samtidig vi har en så god merkevare og kompetanse at det skal mye til for å «ta» oss, sier Hage.

Og om papiravisa taper noe i opplag, er det noe annet som går godt - for et mediehus hvor kundene for tida gjør penger så det griner.

For som denne saken begynte med, økte annonseinntektene i fjor med hele 20 prosent.

- Det meste av økningen er faktisk på papir. Og vi har hatt en knallstart på 2017!

 

 

Til toppen