Kommunikasjonssjef Mari Hagerup i Digitalradio Norge.
Kommunikasjonssjef Mari Hagerup i Digitalradio Norge.

Debatt:

FM-slukkingen skaper mye uro og myter. Men hva viser tallene? Folk vil ha de nye kanalene. Og 82 prosent har minst én DAB-radio

- Digitaliseringen handler også om å kontrollere egen distribusjon, ikke gjøre seg avhengige av utenlandske aktører - og tilby gratis radiolytting i mange år framover, skriver Mari Hagerup.

  • MARI HAGERUP, kommunikasjonssjef i Digitalradio Norge - et selskap eid av P4 og NRK

 

1,2 millioner nordmenn hører hver dag på kanaler som ikke ville eksistert uten DAB.

Likevel hevdes det at ingen vil ha det.

Da NRK sluttet å sende over FM på Østlandet, var det store flertallet av lytterne allerede digitale.

82 prosent av husstandene i hele landet hadde en eller flere DAB-radioer, i følge Kantar TNS’ offisielle måling av omleggingen.

Et dykk i historiske tall viser den samme tendensen allerede før slukketidspunktet ble bestemt.

I 2015, rett før myndighetene kunngjorde 2017 som slukketidspunkt, var det minst èn DAB-radio i 55 prosent av husstandene.

Omleggingen har vært langvarig og er basert på naturlig utskiftning. Dette var en vesentlig del av planen Stortinget selv la opp til og som ble vedtatt i 2011, med bredt flertall.

 

Omleggingen til digital radio kan oppleves som stor og krevende, og vi vet at det finnes lyttere som opplever slukkingen som brå og unødvendig.

Sosiale medier gir oss en fin mulighet til å hjelpe lytterne og være i dialog med dem. Den muligheten er vi glad for å ha.

Samtidig ser vi at sosiale medier bidrar til å holde liv i mange uriktige påstander, påstander som også har dukket opp i avisene.

Dette bidrar til å skape myter om DAB. For eksempel har påstandene om at omleggingen koster henholdsvis 6 og 23 milliarder kroner vært en gjenganger den siste tiden.

I følge utbygger Norkring er utbyggingen beregnet å koste omlag 1 milliard, ikke 6 milliarder kroner.

Regnestykket gjort rundt 23 milliarder forutsetter blant annet at utskiftingen vil pågå i 30 år fremover – og til samme pris som i dag. Dette harmonerer hverken med oppgraderingstakten i Norge eller at DAB blir standard i stadig flere biler i europeiske land.

 

Radioaktørene har vært fremoverlent i sin strategi for å sikre at radio overlever i flere generasjoner, og har i likhet med tv-mediet valgt å utfase den gamle teknologien. Konkurransen fra utlandet øker og det er en utfordring at publiseringsplattformer som Facebook og Google banker på døra og vil ha norsk innhold inn i deres økosystemer, inkludert reklameinntektene.

Radiobransjens valg av DAB innebærer at man ikke gjør seg avhengig av utenlandske aktører, men kontrollerer egen distribusjon.

Det er viktig for norsk språk og kultur. Det gjør også at lytterne i minst 20 år fremover kan stole på at radio er gratis å bruke, til tross for overgangskostnadene i et mangeårig skifte.

I en tid der internett gir revolusjonerende og uante muligheter, kan det siste være et kjedelig argument. Men argumentet gir mening.

Tallene viser at kun 24 prosent av lytterne bruker nettbasert radio, og at andelen har vært lav i mange år.

Når folk får velge, velger de altså tradisjonell kringkastet radio fremfor radio via nett.

 

Radioomleggingen har vært krevende og det er ingen som legger skjul på at det har dukket opp utfordringer. Da NRK la om til trekanalsystemet for 24 år siden var debattene store fordi omleggingen skapte problemer for lytterne.

I dag er debatten glemt, isteden huskes det nye innholdet.

Selv hadde jeg nærmest et religiøst forhold til NRK P3, som revolusjonerte radiolyttingen for mange unge. 

Med 25 nye riksdekkende kanaler ser man allerede nå, før FM er slukket over hele landet, at lyttingen vokser på nye kanaler. Over 275.000 nordmenn hører på NRK P1+ daglig. Kanalen P5 Hits høres av omlag 230.000 unge lyttere. Radio Rock har nå omlag 104.000 lyttere.

Så hva skjer da i praksis?

Jo, nye generasjoner og folk i alle aldre finner innhold de liker. Radiolyttingen ville stått i fare for å falle dersom man bare hadde fem riksdekkende FM-kanaler.

 

Lytterne har frem til nå blitt med over på digitale plattformer. I Nordland er lytting tilbake på samme nivå som før slukking.

Og de som har problemer skal selvsagt få hjelp!

Til toppen