Fra venstre: Natalie Remøe Hansen, Håkon Fostervold Høydal og Einar Otto Stangvik har jobbet med temaet over flere år - fra «Nedlasterne» i 2015 til dagens VG-avsløring.
Fra venstre: Natalie Remøe Hansen, Håkon Fostervold Høydal og Einar Otto Stangvik har jobbet med temaet over flere år - fra «Nedlasterne» i 2015 til dagens VG-avsløring. (Foto: Krister Sørbø, VG)

For ni måneder siden fant VG ut at australsk politi drev verdens største overgrepsforum. Lørdag fortalte avisa hele historien

Einar Otto Stangvik har funnet mye på «det mørke nettet». Det han fant ut i januar var nesten ikke til å tro.

VG har avslørt verdens største overgrepsforum. Det ble drevet av politiet.

Slik starter lørdagens hovedsak i VG, på papir og nett. Og for å gjøre historien som er for vond til å være sann, litt bedre:

Ja, politiet drev den som en undercoveroperasjon med det mål å avsløre overgripere og nedlastere, og til slutt stenge den ned.

Men «hvor langt kan politiet gå i kampen for det gode?», som VG spør om i dag.

Og går politiet for langt når de som en del av undercover-operasjonen også deler overgrepsbilder på nettstedet?

- I det godes tjeneste ofrer politiet tydeligvis både prinsipper og rettigheter, skriver VG-sjef Gard Steiro i en kommentar til saken på VG.no lørdag.

 

 

Ventet ni måneder med publiseringen

- Da vi startet arbeidet, var forhåpningene om å komme i mål relativt små. Historien har vist at det er vanskelig, nesten umulig, å finne personene som står bak slike sider, forteller Steiro til Medier24.

- Men her har VGs journalister gjort metodiske grep som jeg vil si er i en egen klasse. Jeg tror aldri vi har vært borte i lignende.

«Nedlasterne» - da VG høsten 2015 oppsøkte og konfronterte norske nedlastere av overgrepsmateriale.
«Nedlasterne» - da VG høsten 2015 oppsøkte og konfronterte norske nedlastere av overgrepsmateriale.

Bak saken står Einar Otto Stangvik, Håkon Høydal og Natalie Remøe Hansen.

De har jobbet med temaet i flere år, og for to år siden startet det med dokumentaren «Nedlasterne», om nordmenn som laster ned overgrepsmateriale på nett.

Dataeksperten Stangvik - og her må vi kunne bruke et slikt ord - hadde funnet fram til og identifisert en rekke nordmenn som holdt på med dette.

Men VG ville ikke gi seg med dette. Følg pengene, var oppdraget journalistene fikk.

Det ledet dem blant annet til Filippinene, og historien om bakmenn og nettverk hvor mennesker fra hele verden - også nordmenn - kan «bestille» overgrep på barn.

Men hvem stod bak de største overgrepsforumene på det lukkede nettet?

Forsiden på VG Helg lørdag.
Forsiden på VG Helg lørdag.

Et av dem het «Childs Play», og i januar fikk Einar Otto Stangvik treff på en ny metode, som beskrives godt i saken, og til slutt leder VG til Australia og overraskende nok: Til en hemmelig operasjon ledet av politiet. 

- Har VG gjort noe ulovlig?

- Nei - og vi beskriver metoden i reportasjen. Vi har overvåket forumet over lang tid for å samle data, og etter flere forsøk klarte Stangvik i januar å avsløre IP-adressen. Deretter reiste vi dit, oppsøkte serverparken og fant ut hvem som leide den, forklarer Gard Steiro.

- Det er ni måneder siden, og vi har sittet på saken helt til nå. For kort tid siden valgte politiet selv å ta ned nettstedet. Derfor publiserer vi først nå. Fordi det dreide seg om en pågående aksjon, og fordi situasjonen var uoversiktlig.

 

«All mulig grunn til å problematisere virkemidlene»

Etter mange oppsiktsvekkende avsløringer, vet ikke VG-sjef Steiro om han lenger «er i stand til å bli sjokkert.

- Men at politiet drev nettstedet - akkurat det hadde jeg ikke i min villeste fantasi trodd på, sier han.

Sjefredaktør Gard Steiro i VG.
Sjefredaktør Gard Steiro i VG. Foto: Cornelius Poppe, Scanpix

- Er det den mest spesielle historien du kan huske?

- Vi jobber med mange spesielle historier. Men det som skiller denne er at vi bruker en metode som nok ikke har vært brukt for. Mitt inntrykk er at også politiet i Australia ble noe overrasket over at norske journalister avslørte aksjonen deres, sier Steiro.

- Denne saken handler jo først og fremst en grov kriminalitet som rammer barn over hele verden. Men leserne får også innblikk i kontroversielle politimetoder. Det er all mulig grunn til å problematisere virkemidlene som brukes, mener VG-sjefen.

- Hva er det vanskeligste i å jobbe med slike saker?

- Disse journalistene har gjort en helt utrolig innsats over lang tid. Teknologisk er det nybrottsarbeid, etikken er krevende. Grensene for hva man kan gjøre og ikke kan gjøre er hårfine. Og det er åpenbart en belastning å jobbe med tematikken i utgangspunktet.

- Det er umulig å ikke bli preget av å lese om overgrepene barna utsettes for. Og når man i jakten på kriminelle plutselig havner hos politiet, dukker det opp helt nye utfordringer.

- Har VG opplevd noe ubehagelig eller farlig?

- Nei. Det er selvsagt et krevende tema å jobbe med, men det vil jeg ikke si. Det har ikke vært noen trusler eller lignende, sier Steiro.

 

Er ikke ferdig med saken - det kommer mer

Dagens VG-reportasje har ikke bare ført journalistene til Australia, men også til USA og Canada - til to unge menn som opprinnelig etablerte det mørke nettstedet.

De ble i sin tid arrestert i forbindelse med en voldtekt av en fireåring. Og det var da australsk politi selv tok over forumet.

Engelsk versjon av dagens reportasje.
Engelsk versjon av dagens reportasje.

Saken har med andre ord flere internasjonale forgreininger, og VG har både laget en engelsk versjon selv - og har en dialog med The Guardian om saken.

Avisen er heller ikke ferdig med temaet, bekrefter Gard Steiro:

- Ja, det kommer flere saker de neste dagene. Og det er fortsatt ubesvarte spørsmål her.  

- Det er kanskje et stort spørsmål, men: Hva må til - hvordan legger man til rette - for denne typen saker?

- Det handler om to ting; selvfølgelig må du ha et miljø som er i stand til å håndtere denne typen saker. Vi har flinke journalister og ledere i redaksjonen. Og så har vi enkeltpersoner som Einar og Håkon med en unik kompetanse, sier Steiro.

- Denne saken viser også hvor viktig den digitale spisskompetansen er for undersøkende journalistikk. Det har vi sett over tid - det er i skjæringspunktet mellom klassisk journalistikk og data vi løser de store sakene. 

- Er dette neste års SKUP-vinner?

- Det har jeg ingen formening om. Men det er i hvert fall en stor og viktig sak. Foreløpig er vi mest opptatt av saken, og å lykkes med publiseringen, sier Steiro.

Forøvrig kunne VG som kjent innkassere både SKUP-pris og tre diplomer på vårens konferanse.

Til toppen