Stortingets EOS-utvalg, som undersøker de hemmelige tjenestene, kritiserer Forsvarets sikkerhetsavdelings behandling av opplysninger om journalister.
EOS-utvalgets leder overleverte onsdag utvalgets årsmelding for 2016 til Stortinget.
Under en inspeksjon i FSA i 2015 så utvalget at avdelingen behandlet opplysninger om en journalist. Blant annet i en rapport som inneholdt opplysninger fra åpne kilder om fødselsår, bostedsadresse, skatt, registreringer i Brønnøysundregistrene og artikler i mediene om Forsvaret over en lengre periode.
"Etter utvalgets syn er det uheldig at personopplysninger om en journalist og hans journalistiske virksomhet ble innsamlet og lagret i om lag fire år, uten at det forelå et tilstrekkelig hjemmelsgrunnlag for behandlingen", står det i rapporten.
Journalistens navn nevnes ikke i rapporten. FSA opplyser at behandlingen er et resultat av saksbehandlingsfeil.
Også Politiets sikkerhetstjeneste (PST) får kritikk i EOS-utvalgets årsmelding.
Utvalget har i 2016 kritisert PST for urettmessig behandling av fortrolig kommunikasjon mellom advokat-klient og lege-pasient.
Utvalgets søk viste at PST oppbevarte 38 samtaler som var fortrolige og beskyttede advokat-klientsamtaler og lege-pasientsamtaler.
Utvalget mener tjenesten skulle ha slettet disse samtalene “snarest mulig” etter kravet lovverket, "og fant det derfor klart kritikkverdig at PST fortsatt oppbevarte samtalene på tidspunktet for utvalgets inspeksjon".
- Må få konsekvenser for Forsvaret
- Dette er et svært alvorlig overtramp. Overvåking handler om demokratiet vårt og samfunnsfriheten vår. Ulovlige overvåking kan avsløre anonyme kilders identitet eller upublisert materiale, og kildevernet er en menneskerettighet, sier advokat Ina Lindahl Nyrud i Norsk Journalistlag.
- Dette må få konsekvenser for Forsvaret, sier hun videre.
Lindahl Nyrud peker på at dette ikke er første gang EOS-utvalget har kartlagt ulovlig overvåking av journalister; for noen år tilbake bekreftet utvalget av Etterretningsbataljonen ulovlig hadde kartlagt tre journalister.
- Det var kun på bakgrunn av at de hadde drevet journalistisk virksomhet om de norske hemmelige tjenestene og norsk krigføring i utlandet. Journalistene selv mener den ulovlige kartleggingen avslørte deres anonyme kilder for Etterretningsbataljonen, sier Ina Lindahl Nyrud.
