Eivind Fjellstad (tidligere Lid), leder ved Institutt for Journalistikk.
Eivind Fjellstad (tidligere Lid), leder ved Institutt for Journalistikk. (Arkivfoto: Gard L. Michalsen)

KOMMENTAR: Medieåret 2018

Er du flink nok? Tradisjonelle ferdigheter som språk, fagkunnskap og etikk går aldri av moten

- Hva kan du bli bedre til i 2018? Det vil jeg at alle som jobber i norske medier spør seg om, skriver Eivind Fjellstad.

  • EIVIND FJELLSTAD, leder ved Institutt for Journalistikk

 

Medieåret 2018

  • Hvordan blir neste år? Hva kan vi lære av 2017?
  • Medier24 inviterer gjennom romjul og nyttår et utvalg stemmer innen medier og kommunikasjon til å dele spådommer, håp og frykt - for året vi la bak oss, og det som kommer - gjerne fra eget perspektiv og ståsted. 
  • Vil du også mene noe? Ta kontakt på tips@medier24.no.

Er du flink nok?

Norske medier lager knallgod journalistikk. Men for hver supersak er det mye middelmådig som kommer på trykk.

Kan du nok om det du driver med? Eller er det rom for forbedring?

 

I Akersgata graves det dypt og godt. Dagbladet har avslørt søppelrot og arbeidslivsjuks. VG har dokumentert at idrettsledere opptrer kritikkverdig. Faktisk har tilført noe nytt og spennende. I Drammen satses det på graving og i Kristiansand jobbes det utrolig godt med åpenhet. Her i Fredrikstad har kommunen fått kjørt seg så det holder i lang tid. I skrivende stund presser DN Giske fra skanse til skanse.

Men suksessene kan ikke bli en sovepute. Norske medier trenger absolutt å øke kvaliteten også i 2018:

For hver supersak er det saker som ikke utnyttes godt nok, saker som forvitrer fordi man ikke får på plass nødvendige fakta eller gode nok kilder. Saker som aldri burde vært publisert.

 

Dette er årsaken til at vi må jevnlig spørre oss selv om vi er flinke nok.

Utnytter vi sakene maksimalt? Når vi ut til folk med det vi har laget? Har vi kildene vi trenger? Er språket godt nok?

Jeg opplever at det er ganske god stemning i bransjen akkurat nå. Det er litt for tidlig å si at vi har snudd trenden, men det er mange lyspunkter. I flere av mediehusene jeg har vært i kontakt med i år går det bedre enn budsjettert.

Det ansettes. Abonnementstallene øker. Dette skal vi ta med oss inn i det nye året.

Men det er ikke nok.

 

Å påpeke at vi hele tiden må fornye oss og forbedre oss er vel strengt tatt å sparke inn åpne dører. Så jeg skal bli litt mer konkret.

Hvis jeg skal peke på noen faktorer som jeg tror norske medier med fordel kan forbedre i 2018, vil jeg trekke fram de klassiske ferdighetene språk, fagkunnskap og etikk.

I tillegg til utnyttelse av ny teknologi. Til slutt vil jeg peke på viktigheten av god kompetanseplanlegging.

 

Klassisk går aldri av moten

Språkrådet mener årets nyord er begrepet «falske nyheter». Twitter-presidenten angriper jevnlig tradisjonelle medier. Norske politikere skylder på mediene. Kommentarfeltene på Facebook renner over av mer eller mindre saklig mediekritikk. Tillit er en skjør ting.

Hvis folks tillit til mediene svekkes betydelig har vi strengt tatt ikke grunnlag for å løse den oppgaven vi har i samfunnet.

Løsningen på dette er ikke mer klikkhoreri og flåsete saker. Løsningen er langsiktig utvikling av tradisjonelle ferdigheter som språk, fagkunnskap og etikk:

  • Språk fordi folk rett og slett forventer at journalister kan skrive godt. Og det er det, dessverre, ikke alle som kan. Å skrive gnistrende godt ligger ikke for alle. Men å skrive feilfritt og stave navn korrekt klarer alle. Det handler om å ta språket seriøst og øve. Samt å være nøye når vi snakker med folk. Jeg er 100% sikker på at folk mister litt tillit til en journalist som ikke kan skrive eller uttrykke seg godt. Heldigvis er det lett å gjøre noe med – dette er ikke rakettforskning. Men det krever innsats.
  • Fagkunnskap fordi det (nesten) alltid er noen der ute som kan mer enn journalistene. Det er rett og slett viktig å kunne mye om det vi skriver om. Både for å presentere en sak riktig, og ikke minst sette det i riktig sammenheng. Hvis vi ikke gjør dette vil det svekke tilliten til mediene over tid. Derfor mener jeg dybdekunnskap om fag som, for eksempel, økonomi, rett og krim og samfunnet rundt oss blir enda viktigere framover.
  • Etikk fordi det er så flaut hver gang vi blir tatt med buksene nede i PFU. Jeg tror ingen redaktører eller journalister synes det er spesielt ille å få en smekk når man med vitende og vilje har utfordret regelverket i VVP. Det svir mye mer når man felles for slurv, som manglende samtidig imøtegåelse (4.14), unødvendig identifikasjon (4.7) og manglende kildekritikk (3.2). Likevel felles vi gang på gang på gang. Dersom mediene til stadighet felles for slurv, får de som hevder at mediene bare juger mer vann på mølla. Det taper bransjen på.

 

Enorme fordeler

Ny teknologi dukker opp hele tiden. Jeg tror norske medier kan bli vesentlig bedre til å utnytte dette. Vi er i startfasen av å utnytte kunstig intelligens, men når det kommer, vil det kunne være et vanvittig godt arbeidsredskap for norske redaksjoner.

I mellomtiden kan vi med fordel bli bedre til å utnytte den teknologien vi har til å samle inn opplysninger, bearbeide stoffet og presentere journalistikken vår. Her har bransjen mye å gå på, for å si det forsiktig. Jeg tror at de redaksjonene som er flinkest til å nyttiggjøre seg ny teknologi, vil få store fordeler i årene som kommer. Se for eksempel hva VG klarer å få til ved hjelp av datastøttet journalistikk.

 

Bli bedre!

Til sist vil jeg trekke fram noe vi på IJ er opptatte av, nemlig kompetanseplanlegging.

Det er kanskje lett å lese dette, og avsnittene over, som en eneste lang markedsføring av vår virksomhet. Vi leverer tross alt etterutdanning til bransjen. Men det er strengt tatt ikke poenget mitt. Poenget har vært å peke på hva bransjen kan gjøre for å løfte seg framover. Samt litt om hvorfor det er nødvendig.

Og selv om bedre kompetanseplanlegging er noe som vil kunne gagne IJ, så er det først og fremst noe som gagner redaksjonene selv og dermed samfunnet og leserne.

I NRK har de i lang tid jobbet godt med kompetanseplanlegging. Det samme har de gjort i Adresseavisen. De har en tanke og en plan bak kompetansehevingen. Over tid gir det resultater i form av at man blir bedre på de feltene man mener er viktigst.

Produktene heves. Og leserne, seerne og lytterne merker det i form av bedre journalistikk.

Jeg tror flere mediebedrifter med fordel kunne lagd kompetanseplaner. Mer målrettet kompetanseheving er en fordel for alle.

 

Jeg har to ønsker for det nye året:

  • Jeg vil at alle som jobber i norske medier stiller seg følgende spørsmål: Hva vil jeg bli bedre til i 2018?
  • Og så vil jeg at alle gjør noe med det.
Til toppen