Illustrasjonsfoto, LLA
Illustrasjonsfoto, LLA (Foto: LLA)

SØNDAGSPOSTEN

Frykter at lokaljournalistikken gjør seg selv unnværlig

Journalister hevder at de er kommet ned av sine høye hester. Det ser ikke universitetslektor Karianne Sørgård Olsen som noe godt tegn. – Muligens må journalistene tilbake i salen om lokaljournalistikken skal ha en sjanse, sier hun.

Sørgård Olsen disputerer 7. desember for doktorgraden ved Nord universitet i Bodø.

Universitetslektor Karianne Sørgård Olsen
Universitetslektor Karianne Sørgård Olsen. Foto: 

Hennes avhandling er en studie av norsk lokaljournalistikk i en brytningstid, empirisk basert på 17 dybdeintervjuer med redaktører og journalister i avisene Firda og Tønsbergs Blad, NRK Sogn og Fjordane og NRK Vestfold.

Den seneste uken har debatten gått, etter at Anki Gerhardsen skrev en kommentar i Aftenposten. Svikter lokalavisene det kritiske samfunnsoppdraget, eller gjør de det ikke? Gerhardsen hentet sine poenger fra en innholdsanalyse presentert i en fersk studie fra Nord universitet.

Men hva sier journalistene og redaktørene selv om meningen med yrket og situasjonen i redaksjonen, i en tid der teknologien har gitt nye rammer og arbeidsformer?

De sier forskjellige ting, og Sørgård Olsen deler pressefolkene i to typer. Ingen av disse idealtypene eksisterer i levende live, men de representerer to helt ulike oppfatninger:

Bård Borch Michalsen: 

Spaltisten begynte å arbeide som journalist midt på 1970-tallet, Han har arbeidet i dags-, fag- og ukepresse, nærradio, lokal-TV og nyhetsbyrå, er utdannet cand.polit/medieviter og er i dag førstelektor i organisasjon og ledelse ved Handelshøgskolen UiTDet arktiske universitet, Campus Harstad.

Michalsen har gitt ut en rekke bøker, blant dem Komma (2014) og i 2017 kom Skriv bedre ut på Spartacus forlag.

  • Den tradisjonsforankrede lokaljournalisten er en endringsjeger som forstår yrket sitt som samfunnsbevegende. Målet er å skape et bedre samfunn, journalisten skal opptre uavhengig og være til stede i lokalsamfunnet. Kvaliteten på journalistikken er kriteriet den skal måles etter.
  • Den digitaldreide journalisten er en formidlingsentusiast som er folkelig og serviceinnstilt, som er opptatt av innovasjon, og som der mindre knyttet til lokalsamfunnet. Kvantitet er kvalitetsmålet: Hvor mange lesere, hvor mange klikk?

Sørgård Olsen har funnet at den klassiske, tradisjonsforankrede lokaljourn

alisten er på vikende front.

Hun konkluderer at lokaljournalistisk praksis er blitt mer kommersielt drevet og mindre lokalt forankret, og videre: «Svekket lokalforankring og svekket profesjonstankegang leder til at både lokaljournalistikkens legitimeringsgrunnlag og samfunnsrolle rokkes ved.

Det er grunn til å problematisere hvorvidt lokaljournalistikken er i ferd med å gjøre seg unnværlig.»

Derfor – mener Sørgård Olsen – må lokaljournalistene kanskje opp på sin høye hest igjen om lokaljournalistikken skal ha en sjanse; mer enn folkelighet mener hun at det lokaljournalistikken trenger, er at dens utøvere har og utøver en profesjonell og kritisk ekspertise som deres innbyggere mangler og trenger.

Tradisjonsforankrede og digitaldreide lokaljournalister

Doktorgradsavhandling fra Karianne Sørgård Olsen:

En hverdagssosiologisk studie av norsk lokaljournalistikk i en brytningstid

Nord universitet, 2018

Sørgård Olsen peker på to tiltak hun ser som nødvendige dersom lokalmediene skal lykkes i å løse det tradisjonelle samfunnsoppdraget:

  • Redaksjonene må klare å holde på de brennende sjelene, og redaktørene må lete er slike typer når de rekrutterer nye hoder og hjerter.
  • Lokaljournalistikken må forankres tydeligere i det lokale. Flere av Sørgård Olsens informanter formulerer dette slik: Er ikke lokaljournalistikken distinkt lokal, blir den bare generell journalistikk som hvem som helst kan gjøre like godt – eller bedre. 

 

Siste nytt rett til din innboks? Meld deg på vårt nyhetsbrev!

* indicates required
 

 

Til toppen