Journalistene Lars Joakim Skarvøy og Marie Melgård i VG utenfor Stortinget. Bildet ble tatt ved en tidligere anledning
Journalistene Lars Joakim Skarvøy og Marie Melgård i VG utenfor Stortinget. Bildet ble tatt ved en tidligere anledning (Bilde: Erik Waatland)

Stortingsdirektør gikk hardt ut mot VG etter byggeskandalen: Anklaget Skarvøy og Melgård for skjulte opptak og ufine metoder

- Utvilsomt gjort for å undergrave min troverdighet, mente Ida Børresen om metodene fra Lars Joakim Skarvøy og Marie Melgård. – De har min tillit, svarte sjefredaktør Gard Steiro i et like skarpt brev tilbake.

I kjølvannet av uroen rundt byggeskandelen på Stortinget, havnet Ida Børrresen før sommeren i full ordkrig med VG. Børresen er stortingsdirektør og dermed leder for Stortingets administrasjon. 

Dette skjedde etter et besøk av avisas politiske journalister Lars Joakim Skarvøy og Marie Melgård på hennes kontor. Det viser to brev som Medier24 har fått innsyn i fra Stortinget. 

Direktør Ida Børresen ved Stortinget.
Direktør Ida Børresen ved Stortinget. Foto: Beathe Schieldrop

I et brev til sjefredaktør Gard Steiro i VG 13. juni anklager hun avisen for å bruke skjulte opptak, forsøke å sverte henne som person på Stortinget - og å bryte to punkter i Vær varsom-plakaten.

Blant annet skriver hun:

- Jeg finner det utvilsomt at metodevalget var gjort bevisst for å undergrave min troverdighet.

VG-sjef Gard Steiro avviser kritikken, svarer like skarpt tilbake - og slår fast at «både Skarvøy og Melgård har min tillit».

 

Les begge brevene i sin helhet nederst i saken, eller i pdf-versjon: 

 

Møtte på direktørens kontor

Bakgrunnen for krangelen startet 7. juni, da VG gikk grundig inn i den omtalte «byggeskandalen» på Stortinget - og riksrevisjonenens rapport over hva som gikk galt da.

VG-oppslag 6. juni om byggeprosjektet på Stortinget.
VG-oppslag 6. juni om byggeprosjektet på Stortinget. Foto: Skjermdump

Etter dette ville avisen kontrollsjekke revisjonens opplysninger om et notat som omtalte en budsjettsprekk på opp mot 755 millioner kroner - og ba så om innsyn i dette.

Stortinget vurderte meroffentlighet og tillot journalistene å komme på et møte hos direktørens kontor, for å lese deler av notatet. Men ikke ta kopi av det. 

Journalistene Lars Joakim Skarvøy og Marie Melgård møtte så opp og fikk lese den sladdede versjonen av dokumentet.

Det var metodene under dette møtet at stortingsdirektør Ida Børresen senere reagerte skarpt på. 

Hun mener at det ikke var snakk om noe intervju, men heller en oppklaring etter VGs sak dagen før. Børresen skal også ønsket å legge bånd på hvilke tema hun skulle uttale seg om. 

I løpet av samtalen kom partene likevel innom flere temaer om byggeprosjektet.

Direktøren skriver i brevet at hun understreket enda en gang at dette ikke var noe intervju, men heller en korrigering av VGs opprinnelige sak. 

 

Reagerte på «skjult mikrofon»

Da Skarvøy opplyste om at samtalen - som han mente var et intervju - var tatt opp på bånd, reagerte Børresen svært negativt. Hun mente seg utsatt for skjult mikrofon:

«Dette var verken avklart eller gjort oppmerksom på tidligere i samtalen, men Skarvøy sa at dette opptaket kom til å bli brukt som grunnlag for intervjuet. Jeg sa da klart fra om at jeg ikke aksepterte en slik framgangsmåte», skriver hun i brevet til sjefredaktør Gard Steiro.

Direktøren henviste til Vær varsom-plakaten punkt 3.3 som sier at skjult kamera eller mikrofon bare skal brukes i unntakstilfeller. 

«Disse kriteriene er ikke oppfylt i dette tilfellet, og jeg ser ingen grunn til å akseptere å bli utsatt for den type journalistisk metode», skriver Børresen.

Gjennom brevene kommer det videre fram at stortingsdirektøren avtalte sitatsjekk, på det hun først ikke mente var et intervju. Gjennom sitatsjekken ønsket Børresen så å trekke hele intervjuet.

Dette avviste VG, men med ett unntak skal hun ha fått gjennomslag for alle sine ønsker om endringer. Unntaket var ønsket om å endre «ørtogførti» til «flere» i dette sitatet i intervjuet med VG: 

– De sier jo at vi holdt informasjon tilbake. Jeg vet ikke hvordan Riksrevisjonen tenker. Vi har prøvd å forklare dette for dem ørtogførti ganger, sier Børresen.

 

Sendte anklagene til samtlige partier og hele presidentskapet

Intervjuet etter journalistenes omtalte besøk på Børresens kontor.
Intervjuet etter journalistenes omtalte besøk på Børresens kontor.

Resultatet etter journalistenes møte på Børresens kontor 7. juni ble til en sak  publisert i VG neste dag, hvor Børresen «slår tilbake»

Brevet ble sendt først og fremst til VGs sjefredaktør, men på kopilista var samtlige i Stortingets presidentskap - og alle parlamentariske lederne i de ulike partiene.

Ifølge Børresen ble dette gjort fordi «flere på huset har reagert på intervjuet med meg i VG». 

Medier24 har vært i kontakt med flere av partiene som mottok brevet. Mange omtaler e-posten fra stortingsdirektøren som «uvanlig» og «overraskende».

Brevet inneholdt nemlig ikke bare påstander om det omtalte møtet, men Børresen hevdet også at VG-journalist Lars Joakim Skarvøy gikk rundt på Stortinget og stilte ledende negative spørsmål om direktøren

«Jeg vil legge til at jeg er kjent med at Skarvøy arbeider med en sak som gjelder meg. Han har bedt om og fått innsyn i mine mobilregninger, reiseregninger og lønn. Videre har flere på huset opplyst meg om at Skarvøy går rundt til representanter og andre, og stiller ledende negative spørsmål om direktøren, åpenbart i håp om å få frem kritikkverdige forhold. Jeg vil ikke spekulere i bakgrunnen for dette, bare konstatere at det er en svært spesiell journalistisk metode».

 

Gard Steiro, sjefredaktør og direktør i VG.
Gard Steiro, sjefredaktør og direktør i VG. Foto: Erik Waatland, arkivfoto

VG reagerer kraftig på karakteristikker

15. juni sendte sjefredaktør Gard Steiro i VG så et omfattende svar tilbake til stortingsdirektøren.

Han beskriver at han har satt seg grundig inn i saken og at «det er med noe undring at jeg leser klagen». Redaktøren slår kraftig tilbake på flere av påstandene fra Børresen:

  • Han mener at premisset for intervjuet var klart på forhånd.
  • Redaktøren mener journalisten gjorde intet forsøk på å skjule mobiltelefonen og avviser dermed forsøk på skjult mikrofon.
  • Han avviser presseetiske overtramp.
  • Steiro reagerer kraftig på direktørens e-post til de ulike politiske partiene.

VG tar imidlertid selvkritikk på vegne av avisen når det gjelder journalistenes opptak av intervjuet. Han mener de burde forsikret seg om at direktøren forsto at intervjuet ble tatt opp:

«Journalistene trodde du oppfattet at opptaksfunksjonen var på, men de burde ettertrykkelig sagt dette til deg. Jeg beklager at så ikke skjedde. Det ville vært god folkeskikk å be deg om tillatelse».

Steiro skriver videre at han synes det er overraskende at direktøren formidler uimotsagte anklager mot to navngitte journalister til presidentskapet, samtlige parlamentariske ledere og presselosjen:

«Dine karakteristikker rammer urettmessig journalistenes integritet. Det synes jeg er uheldig. Jeg kjenner meg ikke igjen i din beskrivelse av deres metoder. Både Skarvøy og Melgård har min tillit».

 

– Helt greit at de reagerer

Til Medier24 utdyper Steiro:

– Vi fikk en henvendelse fra Stortingets administrasjon med en klage, som vi svarte på. Det er legitimt å klage på pressen, så det må de bare gjøre. Men vi hadde et annet syn på saken, noe som kommer fram i svaret vårt.

– Det er selvfølgelig helt greit at de sier fra når de reagerer på noe fra VG. Vi anser oss ferdig med den saken.

– Hvordan er samarbeidsforholdet mellom VG og Stortingets administrasjon etter denne saken?

– Det har jeg ikke oppfattet som noe problematisk, svarer Steiro.

Medier24 har vært i kontakt med Stortingets administrasjon, som forteller at direktør Ida Børresen ikke ønsker å kommentere saken.

Gjennom pressekontakt Gunnar Syverud skriver Stortinget: 

- Direktør Ida Børresen ønsker ikke å gi ytterligere kommentarer til brevene du har fått innsyn i. Hun viser til at brevene gir mye av den konkrete informasjon som er nødvendig. For henne er saken tilbakelagt. 

Medier24 har forsøkt å få svar på hvordan hun vil karakterisere samarbeidsforholdet med pressen - og spesielt VG - i etterkant av hendelsen.

Det har hun ikke villet uttale seg om.

 

Pressen: Uvanlig med slike brev

Tron Strand, politisk journalist i Bergens Tidende, er også leder for presselosjen på Stortinget.

BT-journalist Tron Strand er leder for Stortingets presselosje. Her fra SKUP-konferansen i 2012.
BT-journalist Tron Strand er leder for Stortingets presselosje. Her fra SKUP-konferansen i 2012. Foto: Karlsen, Anette

Han er kjent med saken og har lest brevene. 

– Den saken ble håndtert, og slik jeg forstår ga det ikke noe grunnlag for presselosjen å reagere mot hverken VG eller VGs journalister. Saken har overhodet ikke hatt noen betydning for arbeidsforholdene eller situasjonen for journalistene på Stortinget, sier han.

– Hvordan opplever pressen samarbeidet med Stortingets administrasjon?

– Samarbeidsforholdene mellom Stortingets administrasjon og mediene er bra. Det samme er samarbeidsforholdet mellom Stortinget og de politiske partiene og har ikke blitt påvirket av saken.

– Hvor ofte skjer det at administrasjonen klager på mediene?

– Det er ganske uvanlig med slike formelle brev - og i mine fire år som leder av presselosjen har det ikke skjedd før, sier han.

 

  • Medier24 har vært i kontakt med VG-journalistene Lars Joakim Skarvøy og Marie Melgård, som ikke ønsker å kommentere saken ytterligere.

 

Les begge brevene i sin helhet:

Brevet fra stortingsdirektør Ida Børresen til VG - side 1.
Brevet fra stortingsdirektør Ida Børresen til VG - side 2.
Brevet fra stortingsdirektør Ida Børresen til VG - side 3.
Svar fra VG-sjef Gard Steiro - side 1.
Svar fra VG-sjef Gard Steiro - side 2.
Svar fra VG-sjef Gard Steiro - side 3.
Til toppen